and-leofen
Entry preview:
Þætte ealles þæs andlifenes (-lyf-, v. l.) feówer dǽlas beón sceolon ut omni stipendio quattuor debeant fieri portiones, Bd. 1, 27; Sch. 62, 4. Feoh him tó andlyfne money to support him, Gr. D. 201, 1. Anleofene edulio, Hpt. Gl. 429, 72.
á-geótan
Entry preview:
L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr. D. 160, 2. ¶ figuratively :-- Hí him betwýnon gemǽnelíce him on águton þá swétan lífes word, 170, 3. <b>I a.
be-settan
to set ⬩ place ⬩ to apply ⬩ to surround ⬩ to besiege
Entry preview:
Wítum besette on helle, Wlfst. 145, 31. to besiege Gé beóð lange inne besette, Deut. 28, 53. to set with something inserted Hé eall wæs beset mid heora scotungum, Hml. S. 32, 117. Hié wǽron ymb eal útan mid eágum besett, Past. 195, 19
dígolnes
Entry preview:
Hé him cýtan árǽrde on sumere dígelnysse swylce hé ancersetla beón mihte, 31, 1069. Dígelnesse latibulum, i. obscurum, An. Ox. 3318. Deágelnesse abyssum, Wrt. Voc. ii. 9, 29. Of dégolnessum de recessibus, 28, 51. Dígelnessum, An.
eges lic
Entry preview:
Þæt wé wære beón þæs egeslican tíman þe tówerd is . . . Þæt bið se egeslicesta þe ǽfre gewearð, Wlfst. 95, 2
full-fremed
Entry preview:
Gyf þú wylt fullfremed (ful-, v. l.) beón si vis perfectus esse, Mt. 19, 21: Hml. Th. i. 62, 3. Tó ðám staðole fulfremedes weorces ad virtutis statum, Past. 65, 16.
Linked entry: fremed
ge-árian
Entry preview:
Ðætte ðonne hira niéhstan ðurh hié beóð gereorde and geárode, ðæt hié selfe ne fæsten ðæs hláfes ryhtwisnesse cum per eos carnis subsidiis reficiantur proximi, ipsi remaneant a justitiae pane jejuni, 137, 24. to refrain from unkindness, spare Se ilca
ge-þrǽstan
Entry preview:
Ðá heán muntas beóð genehhe mid heofenfýre geþrǽste, Wlfst. 262, 15. to destroy Ealle trymenesse hláfes geðræste, Ps.
gim
Entry preview:
Wíntreówa blóstman beóð gimman gelíce, Ælfc. Gr. Z. 295, 12. Ís glisnað glæs-hlúttur gimmum gelícast, Rún. 11. Mon sceal sécan be sǽwaroðe and be eá ófrum æþele gimmas, hwíte and reáde and híwa gehwæs, Met. 19, 22 : Bt. 32, 3; F. 118, 17.
wád
Woad,
Entry preview:
Man mæg on hærfeste wád spittan, Anglia ix. 261, 16. the growth of woad seems marked by the occurrence of the word in such forms as wád-beorh, wád-denu, wád-lond in charters Of ðære díc on wádbeorgas; of wádbeorgan, Cod. Dip, Kmbl., iii. 77, 15.
Linked entry: waad
on-hebban
to lift up, raise (the eyes, voice) ⬩ to raise (as barm does), to leaven ⬩ to take up, begin ⬩ to take away ⬩ metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense)
Entry preview:
Spl. 71. 7. metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense) Ǽlc ðæra ðe hine onhefþ, hé sceal beón geeádmét. Homl. Th. i. 202, 33. Ǽlc ðe hine anhefþ, hé biþ geneoþerad, and ǽlc ðe hine geneoþeraþ, hé biþ mid weorþmynte onhafen. . . .
á-wreccan
to raise up ⬩ to arouse, ⬩ to arouse ⬩ excite
Entry preview:
Beóð ealle áwrehte of þæs deáðes slǽpe, Hml. Th. ii. 568, 33. referring to the mind, to arouse, excite, a person Se apostol ús áwrehte þæt wé of slǽpe úre ásolcennysse árison, Hml. Th. i. 602, 8. Áwrece ðé sylfne tó mínre sprǽce, Bas. 34, 3.
FORD
A FORD ⬩ vădum
Entry preview:
Th. 134, 22; By. 88: Beo. Th. 1140; B. 568. He oferfór ðone ford transīvit vădum, Gen. 32, 22. He mihte fordas oferrídan, ðonne he to hwylcere eá cóme he might ride over the fords, when he came to any river, Bd. 3, 14; S. 540, 17
Linked entry: fyrd
mirige
Pleasant ⬩ delightful ⬩ sweet
Entry preview:
Ðeós woruld ðeáh ðe beó myrige hwíltídum geþuht sý this world, though it seem at times pleasant, Homl. Th. i. 154, 17. Ðeós woruld is hwíltídum myrige on tó wunigenne, 182, 24. Gærs myrige on tó sittenne, 182, 15.
Linked entry: murge
ge-tíðian
To grant ⬩ allow
Entry preview:
Him wearþ ðæs getíðod that was granted him, 44: Beo. Th. 4558; B. 2284
Linked entries: ge-tigþian tíþian
gebringan
To bring ⬩ lead ⬩ adduce ⬩ produce ⬩ bear ⬩ ferre ⬩ dūcĕre ⬩ addūcĕre ⬩ prodūcĕre ⬩ offerre
Entry preview:
Ðæt we ðone gebringen [MS. gebringan] on ádfære that we bring him on the way to the pile, Beo. Th. 6010; B. 3009: Homl. Th. i. 164, 11
ge-mynan
To remember, remind
Entry preview:
Gemyne ðis remember this, 113, 23, 24: 225, 21: Exon. 81 a; Th. 305, 25; Fä. 93: Beo. Th. 1322; B. 659. God gemyne ðú Eádfriþ O God, remember Eadfrith, Mk. Skt. p. 1, 4. Gemynas gie mementote, Jn. Skt. Lind. 15, 20
regnian
To set in order, arrange, dispose, regulate
Entry preview:
Inwitnet óðrum bregdan, dyrnum cræfte deáþ ré[nian], Beo. Th. 4343;B. 2168. Sum biþ searocræftig goldes and gimma ðonne him gumena weard háteþ máððum rénian one is a cunning workman in gold and gems, when a prince of men bids him set a jewel, Exon.
styrman
Entry preview:
Stearcheort styrmde, stefn in becom heaðotorht hlynnan under hárne stán, Beo. Th. 5097; B. 2552. Holofernus hlóh and hlýdde, hlynede and dynede, ðæt mihten fira bearn feorran gehýran, hú se stíþmóda styrmde and gylede, Judth. Thw. 21, 19; Jud. 25.
Linked entry: storm
súþ
Entry preview:
Súð ne norð ofer eormengrund óþer nǽnig sélra nǽre, Beo. Th. 1720; B. 858: Met. 10, 24. Súð eást and west, 9, 42: 10, 5. Súð west and eást, 14, 7. Swá heó ( the sun ) súðor biþ, swá hit swíþor winterlǽcþ, Lchdm. iii. 252, 2