Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gistlíþ-ness

(n.)
Grammar
gistlíþ-ness, (gæstlíþ-ness, gestlíþ-ness, q. v. in Dict.)
Entry preview:

Wæs on sumum húse inne þe hwílum on gæstlíþnesse wunode ( hospitari solebat ), Guth. Gr. 171, 16. Cf. cum-líþnes

æt-ýwan

(v.)
Grammar
æt-ýwan, p. de; pp. ed.

To shewrevealmanifestostenderemanifestareTo appearappareremanifestari

Entry preview:

Th. 70, 19: Exon. 121 b; Th. 465, 34; Ho. 114: Judth. 11; Thw. 24, 6; Jud. 174. Ðá him wearþ on slǽpe swefen ætýwed then was a dream revealed to him in sleep, Cd. 199; Th. 247, 13; Dan. 496: Exon. 31 a; Th. 96, 19; Cri. 1576. v. intrans.

Linked entries: at-íwan at-ýwan

ceápian

(v.)
Grammar
ceápian, ode; od

To bargain, chaffer, trade, to contract for the purchase or sale of a thing, to buy, to bribenegotiari, emere, comparāre

Entry preview:

Mid ðám útwǽpnedmonna freóndscipes him ceápiaþ quibus externorum sibi virorum amicifiam comparent, Bd. 4, 25; S. 601, 18. Mihte ýþ geceápian, gif ǽnig man ceápode might easily buy, if any one bargained, Ors. 5, 7; Bos. 106, 17

Linked entry: a-ceápian

fóre-beácen

(n.)
Grammar
fóre-beácen, -beácn, es; n.

A fore-tokenprodigywonderprodĭgiumportentumostentum

Entry preview:

Hom. 117, 30

leornung-cniht

(n.)
Grammar
leornung-cniht, es; m.

scholardisciple

Entry preview:

Ðá undergeat se preóst ðæt ne mihte ðone hálgan wer líchamlíce ácwellan, and wolde ðá his leorningcnihta sáwla fordón, Homl. Th. ii. 162, 30

rǽd-bora

(n.)
Grammar
rǽd-bora, an; m.
Entry preview:

Rǽdborena juris peritorum, Hpt. Gl. 524, 68. Cf. rǽd-gifa

seld-guma

(n.)
Grammar
seld-guma, an ; m.
Entry preview:

Heyne says 'seldguma ist hier offenbar der gemeine Mann, der nur ein seld besitzt, im Gegensatz zu dem edeln, der einen hof zu eigen hat.'

Linked entry: guma

strangian

(v.)
Grammar
strangian, p. ode.
Entry preview:

Homl. i. 13, 28. O. H. Ger. strangén confortari.] to make strong, confirm, comfort Staþelige man and strangle and trumme georne, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 3. ðǽr wunode strangende hira heortan on geleáfan, Blickl. Homl. 249, 17

un-gesewenlíc

(adj.)
Grammar
un-gesewenlíc, adj.

Invisible

Entry preview:

offrige ða ungeswenlícan lác, Homl. Th. i. 584, 3

Linked entry: un-sewenlíc

widlian

(v.)
Grammar
widlian, p. ode
Entry preview:

Se ðe mid ǽnige unclǽne þinge sý besmiten . . . béte be ðæs widlodes mǽðe (juxta pollutionis gradum), L. Ecg. P. addit. 10; Th. ii. 234, 2

wyrm-cyn

(n.)
Grammar
wyrm-cyn, wyrm-cynn, es; n.

the genus reptilereptilesserpentsa species of reptileserpent

Entry preview:

the genus reptile, reptiles, serpents gesáwon æfter wætere wyrmcynnes fela, sellíce sǽdracan, sund cunnian, Beo. Th. 2855; B. 1425. Betwux dracum and aspidum and eallum wyrmcynne, Homl. Th. i. 488, 1.

cliwen

(n.)
Grammar
cliwen, cleowen.
Entry preview:

Suelce se láreów hæbbe án cliwen on his honda, Past. 241, 24. gesáwon fýren cleowen (cleawen, Cockayne) gefeallan and óðre síðe gylden cleowen, Mart. H. 2, 13. Cleowena globos, An. Ox. 1658

Eáster-lic

Entry preview:

Eáster, Ymbe þæne eásterlican dæg wé eów wyllað gecýðan ꝥ wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, Angl. viii. 330, 4. v. Eáster, Þis eástorlice gerýno, Bl. H. 83, 7.

eást-weard

Entry preview:

þonne wé ús ge*-*biddað, Hml.

feorh-lege

(n.)
Grammar
feorh-lege, feorh-lege, es; m.

death

Entry preview:

Life-laying [cf. lecgan; II. to slay], death wolde þæt geweorðan þæt on þone hálgan handa sendan tó feorhlege fæderas ússe how should that come to pass that our fathers should lay hands on the holy one to the end that they might slay him, El. 458.

ge-wǽtan

Entry preview:

Onsend Ladzarus ðætte gewǽte ( intingat ) his ýtemestan finger on wættre, Past. 309, 6. Stingendum miggan gewǽtte putenti lotio umectaretur, An.

inweardlíce

(adv.)
Entry preview:

H. 34, 15. Add

ofer-drencan

(v.)

to overdrench, give a person too much to drink, to inebriate, intoxicateinebriare

Entry preview:

Ðú oferdrenctest hig inebriasti eam, Ps. Spl. 64, 9. Hié hié selfe mid ealoþ oferdrencton, Ors. 5, 3; Swt. 222, 6.

ofer-féran

(v.)

to pass over or through, to cross, traverseto come upon or across, meet with

Entry preview:

Seó sǽ ðe se Hǽlend oferférde, Homl. Th. i. 182, 25. Oberfoerde emenso, Wrt. Voc. ii. 107, 22. Oferférde, 29, 33. Mid ðý wit oferférdon transissemus ðás wununesse ðara eádigra gásta, Bd. 5, 12; S. 629, 31. Ðet ne oferférdan ne transirent, Kent.

on-dryslíc

(adj.)
Grammar
on-dryslíc, -drystlíc, -ðyrstlíc, deslíc; adj.

Terrible, dreadful

Entry preview:

Terrible, dreadful Ús is tó geþencanne onþrislíc (-dryslíc : egeslíc, other MS.) hit on bócum gecweden is, L. Ath. i. prm. ; Th. i. 196, 4. Cwæð ðæt se mon wǽre ondrysenlíc (onderslíc, MS. T. : ondrislíc, MS.