lamb
A lamb
Entry preview:
Hé gefullode ðone wulf and geworhte tó lambe he baptized the wolf and made it a lamb, Homl. Th. i. 390, 26. Godes lomber folgian, Exon. 48 a; Th. 164, 22; Gú. 1015. Nyme ǽlc mann án lamb tollat unusquisque agnum, Ex. 12, 3.
med-trum-ness
Infirmity ⬩ ill-health ⬩ sickness ⬩ illness
Entry preview:
Homl. 59, 28. Hwílum ofþrycþ ðone líchoman ungemetlícu mettrymnes ( languor). Ongeán swelce metrymnesse mon beþorfte stronges lǽcedómes ... swá hé mǽge ða mettrymnesse (morbum ) mid gefliéman, Past. 61, 2; Swt. 455, 26-30.
mirige
Pleasant ⬩ delightful ⬩ sweet
Entry preview:
Ðeós woruld ðeáh ðe beó myrige hwíltídum geþuht sý this world, though it seem at times pleasant, Homl. Th. i. 154, 17. Ðeós woruld is hwíltídum myrige on tó wunigenne, 182, 24. Gærs myrige on tó sittenne, 182, 15.
Linked entry: murge
neádunga (-inga)
Forcibly ⬩ not willingly ⬩ under compulsion ⬩ of necessity
Entry preview:
Forcibly, not willingly, under compulsion, of necessity Hé nolde niman mancyn neádunga of ðam deófle búton hé hit forwyrhte he would not have taken mankind by force from the devil, unless he had forfeited it, Homl. Th. i. 216, 5.
nyt-weorð
Useful ⬩ advantageous ⬩ profitable
Entry preview:
Homl. 221, 7. Se biþ on eallum þingum nytwurðe, Lchdm. iii. 158, 6. Nytwyrðe, 188, 14. Se nytwyrða bróðor, R. Ben. 24, 18. Fleóþ ðonne ða nytwierðan (nyttwyrðan, Hatt.
recene
Entry preview:
Yrn ricene forðan ðe se streám berþ áweg Placidum, Homl. Th. ii, 160, 7 : Cd. Th. 309, 12; Sat. 708. Saga ricene mé hwǽr seó ród wunige, Elen. Kembl. 1243; El. 623 : 1211; El. 607. Ic ðonne ricene reste syððan, Ps. Th. 54, 6. Ricone, Beo.
Linked entry: ricene
grin
Entry preview:
Bos. 27, 5: Homl. Th. ii. 30, 22. Mid ðý ilcan grine in laqueo isto, Ps. Th. 9, 14. He ríneþ ofer ða synfullan grinu pluet super peccatores laqueos, Ps. Lamb. 10, 7: Ps. Th. 17, 5: 34, 9.
GRINDAN
Entry preview:
Ðú grinst thou grindest, Homl. Th. i. 488, 25. Se hæruflota grond wið greóte the floater of the surge [the ship] ground against the gravel, Exon. 52 a; Th. 182, 12; Gú. 1309. Hí grundon ofer me mid tóðum heard frenduerunt super me dentibus suis, Ps.
be-wyrcan
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn ⬩ elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare
Entry preview:
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn; elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare Bewyrc us on heortan Háligne Gást work the Holy Ghost into our hearts, Hy. 7, 79; Hy. Grn. ii. 288, 79.
Linked entries: be-smiþian be-weorcean be-worht bi-wyrcan
ge-bredan
to draw ⬩ unsheath ⬩ brandish ⬩ stringĕre ⬩ evagĭnāre ⬩ vibrāre ⬩ to draw breath ⬩ take breath ⬩ inspire ⬩ inspīrāre ⬩ to weave ⬩ plait ⬩ nectĕre ⬩ plectĕre ⬩ to feign ⬩ pretend ⬩ simŭlāre
Entry preview:
to draw breath, take breath, inspire; inspīrāre Ðeáh he late meahte oreþe gebredan though he could slowly take breath, Exon. 49 b; Th. 172, 4; Gú. 1138. to weave, plait; nectĕre, plectĕre Spyrte biþ of rixum gebroden a basket is plaited of rushes, Homl
Linked entries: ge-bræd ge-bregdan ge-broden ge-broiden ge-brudon
ge-fégan
To join ⬩ unite ⬩ compact ⬩ compose ⬩ jungĕre ⬩ conjungĕre ⬩ compingĕre ⬩ compōnĕre
Entry preview:
Gefég ðás bricas join these fragments, Homl. Th. i. 62, 7. Ne weorþaþ hí nǽfre tosomne geféged they are never united together, Bt. 16, 63; Fox 56, 7 : Bt. Met. Fox 20, 231; Met. 20, 116 : 20, 241; Met. 20, 121.
ge-séðan
To state as true, declare, prove, show, affirm ⬩ effāri, testĭfĭcāri, vērĭfĭcāre, contestāri, prŏbāre
Entry preview:
Ða wurdon mid manegum tácnum geséððe which were proved by many miracles, Homl. Th. ii. 130, 11
ge-mengednys
A mingling together, mixing, mixture, connection ⬩ commixtio, admixtio
Entry preview:
Bútan womme oððe gemencgednysse ðwyrlíces weorces without blemish or admixture of perverse work, Homl. Th. i. 544, 17. Ðære sǽ gemengednyssa the minglings of the sea, 610, 11 : 608, 20
Linked entry: ge-mencgednys
sulung
Entry preview:
sulling Aliquam terrae partiunculam, hoc est duarum manentium ... ritu Cantiae án sulung dictum, Cod. Dip. Kmbl. i. 249, 19. Terrae particula duarum manentium, id est, án sulung, 250, 8.
Linked entry: swulung
swígung
Entry preview:
Homl. 167, 11.Hwanne besmát hine seó scyld ðære fealasprecolnesse? . . . oþþe hú sceþede him seó synn ðære swígunga? 169, 7. Mið suígunga cum silentio, Rtl. 20, 15.
un-clǽne
unclean ⬩ foul ⬩ filthy ⬩ unclean ⬩ not fit for food ⬩ unclean ⬩ impure
Entry preview:
Homl. 25, 8. Wæs sum man unclǽne ( inmundum ) deófol hæbbende, Lk. Skt. 4, 33. Unclǽne ingeþoncas, Exon. Th. 80, 33; Cri. 1316. Unclǽnra inpudicarum, Wrt. Voc. ii. 45, 14
wíd-mǽre
Entry preview:
Wídmǽre cynn, 158, 16 ; Gen. 2618. of things Án wundorlíc tácn gelamp, swá wídmǽre ðæt feáwa wǽron on ðære neáwiste ðe ðæt ne gesáwe, oððe ne gehýrde, Homl. Th. ii. 28, 35.
wull
Wool
Entry preview:
Ða loccas hire heáfdes wǽron swá hwíte swá wull, Homl. Skt. ii. 23 b, 177. Gá seó wǽge wulle tó .cxx. p., L. Edg. ii. 8; Th. i. 270, 3. Wulle flýs lanam, Ps. Th. 147, 5. Ne wát ic mec beworhtne wulle flýsum (uullan fliúsum, Txts. 150, 3), Exon.
yfel-willende
Entry preview:
Se ðe nele wunian on yfelwyllende sáwle, ne eác on ðam líchaman ðe líð under synnum, Homl. Th. ii. 326, 1. Yfelwillende men nǽnne weorþscipe næfdon, Bt. 15; Fox 48, 17.
má
Entry preview:
Add: in or to a greater degree, extent, or quantity Hí forseóð hí selfe lǽs on þysum middanearde þá þe þæncað ꝥ hí sýn sylfe má góde þonne óðre men ut minus se in hoc mundo despiciant qui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, Gr. D. 151, 27.