Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dún

Entry preview:

Æt ðǽre dune þe mon hǽtt Morotthonie ( campis Marathoniis ), Ors. 2, 5; S. 78, 25.

hergian

(v.)

to harryplunderto harrass

Entry preview:

Voc. ii. 146, to harry, plunder: Hié angunnan hergean and hiénan þá þe hié friþian sceoldon octava legio omnes, quibus subsidio praeerat, interfecit, praedam sibi offlnem vindicavií, Ors. 4, l S. 160, 9: 4, 6; S. 172, 26.

hird-ness

watchful caretaking chargetaking carea watchguarda watch

Entry preview:

Þá þá hé nam þá hyrdnysse (hiordnisse, v. l.) þæs regollican lifes in þám mynstre cum in monasterio regularis vitae custodiam teneret, 104, 2. a watch, guard to prevent evil Ic gesette mínum múþe heordnesse posui ori meo custodiam R.

loc

Entry preview:

Ors. 5, 15; S. 250, 21. Locum clustellis (cavernarum patefactos), An. Ox. 7, 258. Benedictus wunode binnan þám locum his mynstres (intra cellae suae claustra), Gr. D. 124, 24. <b>I a.

Linked entry: helle-loc

on-wendan

Entry preview:

</b> add: to upset a judgement, abrogate, annul a law Þá gesprǽcon hié him betwéonum þæt hié wolden anwendan ealle þá gesetnessa and ealle þá gebodu þe Domitianus hæfde ǽr gesett, Ors. 6, 10; S. 264, 19.

rǽcan

Entry preview:

Copp full of æcced ráhton tó his múðe (obtulerunt ori eius), Jn. L. R. 19, 29. a non-material thing, to give, bestow Þine dómas rǽcað gehwám ágen gewyrhta, Hy. 7, 15. Rǽc fultume tribue auxilium, Rtl. 41, 11: 23,9

æl-tæw

Grammar
æl-tæw, l. æl-tǽwe, -teáwe, -teówe, -tówe,
Entry preview:

Hé ne nom náne ware húlice hié wǽron, for ðon hiera wæs má forcúþra ðonne æltǽwra, Ors. 5, 4; S. 224, 23. Hæfde ic ælteówe þénas nǽre ic ðus eáðelíce oferswíðed, Hml. S. 11, 226. and add

fyrþran

Entry preview:

Hé hit forseah, sé þe hit fyrþran sceolde æfter hiera ágnum gewunan, Ors. 4, 12; S. 210, 7. Unriht álecgan and rihtwísnysse fyrðrian, Hml. Th. ii. 78, 1: Hml. S. 19, 240. ¶ governing a clause Fyrðrige Óslác eorl þ þis stande, Ll. Th. i. 278, 5. Add

on-wacan

(v.)

to awake, cease to sleepto arise, spring, be derived, be born

Entry preview:

Ða men onwócan, and út urnon, Ors. 4, 2; Swt. 160, 22. to arise, spring, be derived, be born Ðú wást ðæt ðú of mínre ( the speaker is Eve ) dehter, Drihten, onwóce, Blickl. Homl. 89, 20: Cd. Th. 292, 12; Sat. 439.

Linked entries: wacen á-wacan

leornian

(v.)
Entry preview:

Hé hiene benǽmde . . . þǽre scóle þe hé on leornode, Ors. 6, 31; S. 284, 24. Húmeta cann þes stafas þonne hé ne leornode?, Jn. 7, 15. Ðá þe firwetgeorne weorþaþ and onginnaþ leornian, Bt. 39, 3; F. 216, 5. with prep.

ge-nerenes

Entry preview:

Hý ongunnon biddan þæs cnihtes generenesse coeperunt pro ereptione illius orare, Gr. D. 325, 7. Add

lád

(n.)
Grammar
lád, e; f.

excuse

Entry preview:

Láde wyrðe beón to be entitled to clear one's self (by oath or by ordeal), L. C. S. 20; Th. i. 386, 21.

Linked entry: ládian

gildan

Entry preview:

L. 7, 41. the manner or extent of payment given by an adverb (word, phrase, or clause) Gif man mannan ofsleá, ágene scætte and unfácne feó gelde, Ll. Th. i. ID, 5. Ǽlc tihtbysig man gange tó þryfealdan ordále, oþþe gilde feówergilde, 294, 10.

menigu

(n.)
Grammar
menigu, <b>mengu,</b> menigeo; indecl.: also gen. e; f.

A manymultitudecrowdgreatnumber

Entry preview:

For ðære miclan menige, Ors. 3, 9; Swt. 124, 36. Of menge wetra de multitudine aquarum, Ps. Surt. 17, 17. For ðære mænige, Rood Kmbl. 221; Kr. 112: Bt. Met. Fox 26, 121; Met. 26, 61. Ic álýse ealle ða menigo, Andr. Kmbl. 201; An. 101. Menigeo (MS.

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

On þeówot sellan, Ors. 3, 7; Swt. 112, 30. Þeówet, L. Ecg. C. 27; Th. ii. 152, 17

Linked entries: þeówot þeówt

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ðýlæs ǽnegu ungeþwǽrnes on his ágnum ríce áhafen wurde prius quam adversa fama novas res domi moliretur, Ors. 2, 5; Swt. 82, 30.

Linked entry: ge-þwǽrnes

ágen

(n.; v.; adj.; part.)
Entry preview:

Hié eft tó hiora ágnum becóman restituti sunt , Ors. 4, 3; S. 162, 21. Ðá gewænde seó wydewe hám tó hyre ágenum, Hml. S. 2, 144. v. un-ágen

duguþ

Entry preview:

Add: The word is sometimes masc. virtue, excellence Sinope tó eácan hiere hwætscipe and hiere monigfealdum duguþum hiere líf geendade on mægðháde Sinope singulorum virtutis gloriam perpetua virginitate cumulavit, Ors. 1, 10; S. 46, 25.

georn-full

Entry preview:

.), eager for Rómáne wǽron þæs færeltes geornfulle, Ors. 4, 10; S. 196, 17. Geornfulle beón Godes miltsa, Bl. H. 109, 9. desirous to do. with dat. infin. Þú sǽdest ꝥ þú swíþe geornfull wǽre hit tó gehýranne, Bt. 22, 2; F. 78, 4.

ge-feohtan

(v.)
Entry preview:

Antigones and Perðica ... woldon him betweónum gefeohtan bellum inter Antigonum et Perdiccam oritur, Ors. 3, 11; S. 144, 34.