Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

strangian

(v.)
Entry preview:

Add Ꝥ ilce mód mid heálicum mægnum weaxeð and strangað eadem mens virtute pollet, Gr. D. 204, 23, <b>I a.

ǽrend-wreccan

(v.)
Grammar
ǽrend-wreccan, (?); p. wrehte

To deliver a message

Entry preview:

To deliver a message Ðá eóde hé in swá swá hé his hláfordes ǽrende secgan sceolde; and mid ðý hé ðá geswippre múþe líccetende ǽrend (ǽrende, v. l.) wrehte (ǽrendwrehte?)

of-clipian

(v.)
Grammar
of-clipian, p. ode

To obtain by calling

Entry preview:

Heó mid hreáme hyre hræddinge ofclypode she had obtained help by her cries, Homl. Skt. i. 2, 219

on-ál

(n.)
Grammar
on-ál, es; n.

A burning, kindling; also what is burnt

Entry preview:

Mid onále ramma cum incenso arietum, Ps. Lamb. 65, 15. Onál incensum, 140, 2. Onál incensa, 79, 17: incendia, Hpt. Gl. 510, 18

Linked entry: ál

snotor-wyrde

(adj.)
Grammar
snotor-wyrde, adj.

Prudent or wise of speech

Entry preview:

Prudent or wise of speech Herodes wearð gewréged tó ðam cásere . . . hé wæs snotorwyrde tó ðan swíðe, ðæt se cásere hine mid máran wurðmynte ongeán ásende Homl. Th. i. 80, 9.

LÆS

(adv.)
Grammar
LÆS, adv. also used in conjunctional phrases and as a noun.

Lesslest

Entry preview:

Swá mid læs worda swá mid má whether with fewer words or with more, Bt. 35, 5; Fox 166, 12.

Linked entry: læsast

fandian

(v.)

to tryto temptto tryto trytastefeelto tryto visittemptprovokeattempt

Entry preview:

Man ne sceal fandian Godes þá hwíle þe hé mæg mid ǽnigum gesceáde him sylfum gebeorgan.

a-secgan

(v.)
Grammar
a-secgan, -sæcgan; p. -sægde, -sǽde; pp. -sægd, -sǽd [a out, secgan to say]

To speak outdeclareexpresstellsayrelateexplainannounceproclaimedicereeffariexprimerereferreenarrareannunciare

Entry preview:

To speak out, declare, express, tell, say, relate, explain, announce, proclaim; edicere, effari, exprimere, referre, enarrare, annunciare Ic him mín ǽrende asecgan wille I will relate to him my errand, Beo. Th. 693; B. 344.

for-scrincan

(v.)
Grammar
for-scrincan, he -scrincþ; p. -scranc, pl. -scruncon; pp. -scruncen [for-, scrincan to shrink]

To shrink updry updwindle awaywitheremarcescĕreexarescĕrearefiĕriarescĕre

Entry preview:

Mín hýd is forscruncen my skin is shrunk up, Job Thw. 167, 37. Hí gesáwon ðæt fíctreów forscruncen of ðám wyrtruman vīdērunt fīcum arĭdam factam a radīcĭbus, Mk. Bos. 11, 20.

ge-lufian

(v.)
Grammar
ge-lufian, p. ode, ade; pp. od, ad

To love, esteemămāre, dilĭgĕre

Entry preview:

Ðú eart mín gelufoda sunu tu es fīlius meus dilectus, Mk. Bos. 1, 11. Hí wǽron gelufode ămāti sunt, Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 8, 11, 13, 16

Linked entry: lufian

á-licgan

Entry preview:

Add: to be at an end, come to an end, be brought low Mín wynn álæg there was an end to my joy, Ps. Th. 119, 5. Nó hira þrym álæg, An. 3. Ful oft þǽr wíg ne álæg rarely did war cease, Vid. 119. Symbel ne álégon feasts never failed, Reim. 5.

Linked entry: á-lecgan

ge-deorfan

Entry preview:

Eálá, hláford mín, micel ic gedeorfe (laboro), Coll. M. 20, 25. to perish, be destroyed, be wrecked (lit. or fig.), of a person Gedurfan naufragauerunt (duae faeminae a fide), Wrt. Voc. ii. 85, 60: 60, 68.

up-áhefedness

(n.)
Grammar
up-áhefedness, e; f.

Elevationexaltationexultationarrogance, pride

Entry preview:

Ben. 22, 13. exultation Upáhæfdnes mín exaltatio mea, Ps. Lamb. 31, 7. arrogance, pride Ðisses mannes (Dives') uncyst and upáhefednys, Homl. Th. i. 328, 22: ii. 560, 20: Homl. Skt. i. 16, 163. Aman wearð gehýnd for his upáhefednysse, Homl.

Linked entry: up-áhafenness

hátian

(v.)
Grammar
hátian, p. ode; pp. od

To become or get hot, to be hotfervere

Entry preview:

Hátode heorte mín concaluit cor meum, Ps. Spl. C. 38, 4. Óþ ðæt se clam hátige till the paste gets hot, L. M. 3, 59; Lchdm. ii. 342, 19. Ðonne byþ heó sóna hátigende it will at once be getting hot, Herb. 90, 8; Lchdm. i. 196, 4

wine-dryhten

(n.)
Grammar
wine-dryhten, es; m.

A friendly, gracious lord.

Entry preview:

A friendly, gracious lord. v. wine (2) Ongan his magu frignan: " Hú gewearð ðé ðus, winedryhten (Guthlac) mín, fæder, freónda hleó?" Exon. Th. 162, 32; Gú. 984. Se ðe sceal his winedryhtnes leófes lárcwidum forþolian, 288, 27 ; Wand. 37.

on-bídan

(v.)
Grammar
on-bídan, p. -bád; pl. -bidon; pp. -biden.

to abide, wait, remainto wait for, expect,to wait on, attend upon

Entry preview:

Willaþ gé mín onbídan? Blickl. Homl. 233, 30, 27. to wait on, attend upon Onbídendum prestulanti, Wrt. Voc. ii. 65, 58

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

Adam sceal mínne stronglícan stól behealdan Adam shall possess my strong seat Cd. 19; Th. 23, 28; Gen. 366.

Linked entries: be-held bi-healdan

rǽd-gifa

(n.)
Grammar
rǽd-gifa, an; m.
Entry preview:

Ðone rǽd ðe ic mid mínum rǽdgyfum gerǽdd hæbbe, 307, 10. Rǽdgifena juris peritorum, Hpt. Gl. 524, 69. [Cleope nu to ræde þine rædȝiuen gode, Laym. 11615. O. Sax. rád-geƀo : O. Frs. réd jeva : O. H. Ger. rát-gebo : Icel. ráð-gjafi.]

secg

(n.)
Grammar
secg, es ; m.
Entry preview:

Ðá ic sǽbát gesæt mid mínra secga gedriht, Beo. Th. 1271 ; B. 633

wóþ

(n.)
Grammar
wóþ, e ; f.

a soundcrynoisevoicesongspeech

Entry preview:

Mid ðære getyngan wóð lepida, 50, 44. lc Ic hæltþum bodige wilcumena fela wóþe mínre, Exon. Th. 591, 5; Rä. 9, Hé áhóf wóðe: ' Hwæt! gé sind earme,' Andr. Kmbl. 1349; An. 675. Hí singaþ heofoncyninges lof, wóða wlitegaste, and dás word cweðaþ, Elen.

Linked entries: þoot þoot