stig-weard
Entry preview:
Se wæs ðæs eorles stíward, Chr. 1093 ; Erl. 229, 6 : 1096 ; Erl. 233, 6. Se ðe má manne in lǽde ðonne hé sceole búton ðæs stíwerdes leáfe and ðæra feormera, Cod. Dip. Kmbl. iv. 278, 20.
Linked entry: stí-weard
stincan
Entry preview:
Ðæt oreð stincþ and áfúlaþ ðe ǽr wæs swéte on stence, Wulfst. 148, 7. Se líchoma stincþ fúle, Lchdm. ii. 236, 14 : 220, 6. Stinceþ, Exon. Th. 424, 1 ; Rä. 41, 32.
stefn
Entry preview:
Ic (the cross) wæs áheáwen holtes on ende, ástyred of stefne (swefne, Kemble) mínum, Rood Kmbl. 59; Kr. 30. Beám yldo ábreóteþ and bebriceþ telgum, ástyreþ stefn on síðe, áfylleþ hine on foldan, Salm. Kmbl. 594; Sal. 296. <b>I a.
Linked entries: stemn rád-stefn stefn-mǽlum emb-stemn stæfn
þridda
third
Entry preview:
Twégen men ... mǽg wæs his ágen þridda, hé feórða sylf, Cd. Th. 173, 29; Gen. 2868: Elen. Kmbl. 1707; El. 855. Heofonwaru and eorðwaru, helwaru þridde, Hy. 7, 95. Ðære þriddan eá nama, Gen. 2, 14.
Linked entry: þirda
botl
Entry preview:
heáh treówu on holte ðæt wé hí eft up árǽren on ðǽm botle, ðǽr ðǽr wé timbran willen altum silvae lignum succidimus, ut hoc in aedificii tegmine sublevemus, Past. 433, 36. of a considerable (royal, monastic, &c.) dwelling On Donafelda, ðǽr wæs
eall-swá
Entry preview:
Se wítega wæs ealswá genumen tó ðám óðrum lífe, Swt. A. S. Rdr. 61, 140. adverbial conjunction. as Ealswá ut, An. Ox. 316. Hí dydon eallswá hí bewuna wǽron, Chr. 1001; P. 133, 20.
feónd
an enemy ⬩ foe ⬩ fiend ⬩ devil
Entry preview:
Feóndum emulis, 5367. of things, what is prejudicial: Bewreóh hine wearme, for þon þe cile biþ þǽre ádle feónd, Lch. ii. 234, 1. a malevolent person (or animal) Hé (Nero) wǽs witena gehwelcum láð. . . .
ge-healdsumnes
Entry preview:
Se Sæseternes-dæg wæs gehálgod mid micelre gehealdsumnysse, 208, Læncten-fæstenes gehealdsumnesse quadragesime observationem R. Ben. I. 84, 9. preservation, maintenance For sóðere sibbe gehealdsumnesse ( conservatione ), R. Ben. 5, 14.
Linked entry: ge-healtsumnys
ge-segen
Entry preview:
Hé cwæð, swá seó ilce wíse manigum men cúð wæs be his sage (gesagone, v.l.) aiebat, sicut res eadem multis innotuit, 318, 27. Þurh háligra bóca gesægene (rǽdinge, v.l. ) gehýred, l, 4. Gesægenum asserlionibus, Wrt. Voc. ii. 2, 31.
ge-welgian
Entry preview:
Ungeendedum edleáni[ende] forebeácnum wæs gewelgod infinitis remuneratore prodigiis donatur, An. Ox. 2551. Gewelgode prosperabantur, 3630. Þá sáwla þe beóð gewelgode mid góódum geearnuncgum, Ps. Th. 44, 13.
nearu-ness
Entry preview:
</b> physical inconvenience, difficulty, troublesome action :-- Hí gesáwon þá nearonessa and þá uneáðnesse þe him sylfum gedón wæs factam sibi difficultatem videbant, Gr. D. 226, 17.
up-áhafenness
Uplifting ⬩ elevation ⬩ exaltation ⬩ exultation ⬩ arrogance ⬩ pride
Entry preview:
Ðá wæs gehroren sió upáhæfenes Paulus,... and sóna æfter ðæm hryre ðære upáhaefennesse hé ongan timbran eáðmódnesse, 58; Swt. 443, 29. Hér is úres módes upáhafennes; ac ðǽr is ðære þýstro dymnes, L. E. I. proem.; Th. ii. 394, 12.
Linked entries: á-hafenness up-áhefedness up-hafenness
brǽdan
broad ⬩ latus ⬩ To make broad, BROADEN, extend, spread, stretch out ⬩ dilatare, propalare, expandere ⬩ To be extended or developed, grow or rise up; ⬩ dilatari, adolescere
Entry preview:
Se cyning his handa wæs uppweardes brǽdende wið ðæs heofones the king stretched [lit. was stretching] out his hands upwards towards heaven, Ors. 4, 5; Bos. 81, 36. v. intrans.
CLYPPAN
To embrace ⬩ clasp ⬩ CLIP ⬩ cherish ⬩ complecti ⬩ amplexari
Entry preview:
Ðá Laban gehírde ðæt Iacob wæs cumen his swustor sunu, ðá arás he togeánes and clypte hine cum audisset Laban venisse Iacob filium sororis suæ, cucurrit obviam ei complexusque eum Gen. 29, 13.
Linked entry: be-clyppan
be-drífan
to drive game ⬩ to follow up a track
Entry preview:
Wæs þæs folces mycel on fleám bedrifen, Chr. 1066; P. 196, 35. Biþ hé on écne weán bedrifen, Bl. H. 95, 5. to drive game :-- Hundas bedrifon hyne tó mé canes perduxerunt eum (aprum) ad me, Coll.
weás
By chance, by accident, fortuitously
Entry preview:
Men cwǽdon ðonne him hwæt unwénunga gebyrede, ðæt ðæt wǽre weás gebyrede quoties aliquid cujuspiam rei gratia geritur, aliudque quibusdam de causis, quam quod intendebatur, obtingit, casus vocatur, 40, 6; Fox 242, 5, 9.
on-wrigenness
An uncovering, discovery ⬩ a removal of that which obscures or conceals ⬩ an explanation, exposition ⬩ an exposure of a person's real character ⬩ a revelation, manifestation made to the eye or to the ear by divine power
Entry preview:
T. onwrignesse) ðæt hire forþfóre wǽre swíðe neáh. Sǽde heó him ðæt seó onwrihgnes ðyslíc wǽre. Cwæþ ðæt heó gesáwe micelne þreát, Bd. 3, 8; S. 531, 35-38.
Linked entries: un-wrigedness on-wrigness
á-slídan
to slip ⬩ fall ⬩ to fall ⬩ be removed to an unfavourable place ⬩ to fall into sin ⬩ lapse ⬩ relapse ⬩ to fall ⬩ be hurt ⬩ destroyed
Entry preview:
Gif hit ꝥ wǽre ꝥ þín dohtor on ǽnig láð ásliden wǽre, Hml. S. 33, 223. Ásliden and gewǽht elisa et labefacta, An. Ox. 4789:Wrt. Voc. ii. 86, 44. Ealle áslidene omnes elisos, Ps. L. 144, 14
steóran
Entry preview:
to steer, guide a vessel Sum [on] fealone wǽg stefnan steóreþ, Exon. Th. 296, 20; Crii. 54. Ic ǽfre ne geseah ǽnigne mann ðé gelícne steóran ofer stæfnan, Andr. Kmbl. 989; An. 495.
nemnan
to name ⬩ give a name to a person or thing ⬩ to use such and such a name or title in speaking of a person or thing ⬩ to call upon the name of ⬩ address by name ⬩ to invoke ⬩ to mention by name ⬩ to mention ⬩ relate ⬩ to name ⬩ nominate
Entry preview:
Ðæs fæder wæs Wóden nemned, 1, 15; S. 483, 30: Blickl. Homl. 81, 1. On ðǽm bócum ðe nemned is Actus Apostolorum, 133, 11 : 137, 31. Ðæt wæs swíðe heálíc nama ðæt Sanctus Johannes engel wæs nemned, 167, 32.