Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

CYN

(n.)
Grammar
CYN, cynn,es; n.

every being of one kind, a kindred, kind, race, nation, people, tribe, family, lineage, generation, progeny, KIN genus, gens, natio, populus, stirps, tribus, familia, natales, origo, generatio, proles, progeniesGender genus a sex sexus

Entry preview:

every being of one kind, a kindred, kind, race, nation, people, tribe, family, lineage, generation, progeny, KIN ; genus, gens, natio, populus, stirps, tribus, familia, natales, origo, generatio, proles, progenies Ðæt hie ne móton ǽgnian mid yrmþum Israhéla

slápan

(v.)
Grammar
slápan, p. slép, sleáp; pp. slápen
Entry preview:

To sleep. of natural sleep Slǽpst ðú ? Mk. Skt. 14, 37. Heó slǽpþ. Mt. Kmbl. 9, 24: Jn. Skt. 11, 12. Simle hé biþ lociende, ne slǽpþ hé nǽfre, 81. 42; Fox 258, 8. Ðonne wé sápaþ, 34, 11 ; Fox 152, 5. Hwí slápe gé? Lk. Skt. 22, 46. Ic slép (sleáp, Ps

Linked entry: slápian

þus

(adv.)
Grammar
þus, adv.

Thusin this manner, degree

Entry preview:

Thus, in this manner, degree, etc. Grammar þus, where the manner, etc., is determined by what precedes, Grammar þus, with verbs 'Mín Drihten, gestranga míne heortan. Ðus gebiddende ðam hálgan Andrea Drihtnes stefn wæs geworden, Blickl. Homl. 245, 3:

sicor

(adj.)
Grammar
sicor, adj. with gen.
Entry preview:

Secure from, free from guilt and the punishment it brings, safe, free from danger or harm, sure, certain, free from doubt Swá ús biþ æt Gode ðonne wé wið hine gesyngiaþ; ðeáh wé nǽfre eft swá ne dón, gif wé ðæt gedóne mid nánum þingum ne bétaþ ne ne

þicness

(n.)
Grammar
þicness, e; f.
Entry preview:

referring to the consistency of matter, thickness, viscosity. v. þicce, I Cnuca mid wíne on huniges þicnysse, Lchdm. i. 126, 12. Gyf hwá mycelne hracan þolige, and hé ðone him eáþelíce fram bringan ne mæge for ðycnysse, 284, 24. Seóþ óþ ðæt ðæt hæbbe

Linked entry: þicce

eafora

(n.)
Entry preview:

Add: gen. pl. eafora (?) Eádmundes eafora, Chr. 973; P. 118, 22: B. 2358. Sethes eafora se yldesta, Gen. 1133. Eafora æfter yldrum, 1129. Of idese bið eafora wæcned, 2392. Is his eafora (-an, MS.) heard hér cumen, B. 375. Þám eafera wæs æfter cenned,

fǽr-lic

(adj.)

suddensuddenfortuitous

Entry preview:

Add: sudden, that is unexpected, that happens without warning Ðý lǽs eów hrædlíce on becume se fǽrlíca (repentina) dómes dæg, Past. 129, 21. Feerlic (fér-, R.), Lk. L. 21, 34. Gif hit gewyrþe þæt on þeódscipe becume fǽrlic coþa oþþe fǽrlic deáþ, Wlfst

for-gifnes

Grammar
for-gifnes, for-gifennes (-gifenes).

releasemildnesslenityindulgencelaxity

Entry preview:

Add: remission of a fine, tax, &c. Ic wille ꝥ ealle þá freódóm and ealle þá forgiuenesse þe míne forgengles geáfen, þet hit stande, Chr. 963; P. 117, 5. release Tó bodanne hæftedum forgefnisse praedicare captiuis remissionem, Lk. R. L. 4, 18. forgiveness

on-scunian

(v.)
Entry preview:

take here from Wrt. Voc. ii. 65, 16: 2, 23: 4, 74: 100, 41, and add Onscuniend aporians, i. respuens (olidarum polluta nuptiarum contubernia aporians, Ald. 24, 26), An. Ox. 1785. (Cf. aporia, abominatio subitania, Ld. Gl. H. 61.) Add Gif hit mín geréfa

þeód-cyning

(n.)
Grammar
þeód-cyning, es; m.
Entry preview:

the king of a whole nation, a monarch, an independent sovereign. [Ei má þá kalla þjóðkonunga er skattkonungar eru, Edda. Ef hann (Harold Fairhair))] Þeódcyning ( the king of Egypt; cf. folcfreá, 111, 7; Gen. 1852), Cd. Th. 112, 11; Gen. 1869. Ðeódcyning

árian

(v.)
Entry preview:

Add: to honour, with dat. Ára þínum fæder (árig ðone fæder, L., áre fæder ðín honora patrem, R. Mt. 19, 19), Ll. Th. i. 44, 15. with acc., Bt. 41, 2; F. 246, 19 (in Dict.). to shew mercy, kindness, with dat. inst. to do kindness Ára mé and genere

dúru

Grammar
dúru, l. duru, dele dure, an; and add: gen. a; dat. u, dyru (-e), and a wk. duran; pl. nom. e, u; gen. a; dat. pl.
Entry preview:

Duru hostium, Wrt. Voc. i. 81, 11: valva, 290, 12: limen (olympi ), ii. 93, 36: 52, 5. Þǽre forscytlican dura vectiferae valvae, 90, 56. From ðǽre dura selfre ðisse béc in ipsa locutionis nostrae janua, Past. 25, 11. Beforan ðǽre ciricean dura (duru,

ge-wis

(adj.)
Grammar
ge-wis, -wiss; adj.

Certainsureknowingforeknowingcertus

Entry preview:

Certain, sure, knowing, foreknowing; certus Gewis be heora gerihtnesse certus de illorum correctione, Bd. 5, 22; S. 644, 45. Ðæt is gesægd ðæt he wǽre gewis his sylfes forþfóre qui præscius sui obitus exstitisse videtur, 4, 24; S. 599, 14. Wite ðæt érest

Linked entry: ge-wiss

west-dǽl

(n.)
Grammar
west-dǽl, es; m.
Entry preview:

a western part, the extreme western point Westdǽles Hesperiae Hpt. Gl. 466, 67. Manega cumaþ fram eástdǽle middangeardes, and fram westdǽle tó heofenan ríce . . . Þurh ða twégen dǽlas, eástdǽl and westdǽl, sind getácnode ða feówer hwemmas ealles middangeardes

Linked entry: eást-dǽl

wirp

(n.)
Grammar
wirp, e; f.

A change for the betterrecoveryimprovement

Entry preview:

A change for the better, recovery from sickness, improvement in circumstances Hé tilaþ ðæs gewundedan werpe ðe hé bewitan sceal vulnerati sui, cui medicamentum adhibet, vitam servat Past. 62; Swt. 457, 16. Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan

be-rǽdan

(v.)

to dispossessbetray

Entry preview:

Add:: Grammar be-rǽdan, pp. -rǽden (and-rǽd). to dispossess, deprive of power, betray, with acc. of person Twégen his búrþéna woldon berǽdan swíðe unrihtlíce heora cynehláford duo eunuchi volue*-*runt insurgere in regem, Hml. A. 95, III. Acitofel wolde

ceorian

(v.)
Entry preview:

Add: to murmur, complain without just cause. absolute Ic swíþor ceorude þonne mín sáwul behófode, þá ðá ic ǽhta forleás, Angl. xi. 113, 40. Manega ceorodon and fandoden Godes, Hml. S. 13, 230. Hý ná ne ceorien (cyrian, R. Ben. I. 72, 16) non murmurent

flór

Grammar
flór, flóre.
Entry preview:

Flór excusorium, pavimentum, Wrt. Voc. ii. 146, lo. Flór on húse, 32, 59. Hé árás of þǽre flóra and of þám sæcce þe hé onuppan wæs sittende, Hml. S. 23, 802, 823. On þæs húses flóre (in habitaculi pauimento) seáð ádelfan, Bd. 4, 28; Sch. 520, 8. Lǽt sittan

íþe

Entry preview:

Take here <b>éþe</b> in Dict., and add Ǽdre levius, Wrt. Voc. ii. 53, 58. easy, not difficult to do Swá éþe swá hit is tó ongitanne, Bt. 41, 4; F. 250, 21. Þá þing þe ne sint éðe tó forlǽtanne, 7, 2; F. 18, 16. Hí bióð swíðe éðe tó tedǽlenne

Linked entries: eáþe éþe

on-cunnan

(v.)
Grammar
on-cunnan, p. -cúðe; pp. -cunnen

To accuse a person (acc.) of something (gen., clause beginning with ðæt or with prep, be, for), to blame, charge, lay to a person's charge

Entry preview:

To accuse a person (acc.) of something (gen., clause beginning with ðæt or with prep, be, for), to blame, charge, lay to a person's charge Ðonne oncann hé hiene selfne for ðære hrædhýdignesse ðe hé ǽr tó fela sealde occasionem contra se im- patientiae

Linked entries: á-cunnan on-cunness