Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rídan

Entry preview:

Hi sǽdon þám kinge ꝥ hé hæfde swýde ágylt wið Críst ꝥ hé ǽfre sceolde niman ǽnig þing of xpes cyre . . . sǽdon þám kinge embe Sandwíc hit wæs him to handa geriden . . .

ge-brúcan

Entry preview:

Brúcende wæs ł gebréc edebat. Mk. L. 1, 6. Hláfas gebréc ( comedit) ðá néron geléfed him tó gebrúcanne (edere ), Mt. L. 12, 4. Gié gebrécon (manducasiis). . . . Fadero úsero gebréicon . . . . Aldro iúero gebrécon, Jn. L. 6, 26, 31, 49.

hund-seofontig

Entry preview:

Sió wæs getimbred Lxxiitigum wintra ǽr Rómeburg, 4, 4; S. 164, 10. Hundsiofontig wintra, Past. 317, 1. Wintra hundseofontig, Gen. 1158. Hé hiora sprǽce tódǽlde on twá and hundseofontig geþeóda. Bt. 35, 4; F. 162, 26.

leóran

Entry preview:

Him wæs cúð ꝥ hé sylfa and þá óþre mid eallre hwætnesse sceoldon beón leóriende (leórende, v. l.) of þisum lífe certum tenuit se et illos de hac vita esse sub celeritate migraturos, 299, 15.

sárig

(adj.)
Grammar
sárig, adj.

feeling grief, sorry, sorrowful, sad expressing grief, mournful, sad, bitter

Entry preview:

feeling grief, sorry, sorrowful, sad Ðá wæs Petrus sárig contristatus est Petrus, Jn. Skt. 21, 17: Homl. Th. ii. 248, 11. Ic mé sylfa eam sárig þearfa pauper et dolens ego sum, Ps. Th. 68, 30.

bredan

(v.)
Grammar
bredan, ic brede, ðú britst, brist, he brit, bret, pl. bredaþ; p. bræd, pl. brudon; pp. broden, breden.

to weave, BRAID, knit, join together, draw, pluck;plectere, nectere, vibrare, gladium stringere to change, vary, transform;vertere, variare, transformare

Entry preview:

Sweord ǽr gemealt, forbarn broden mǽl, wæs ðæt blód to ðæs hát the sword had already melted, the drawn brand was burnt, so hot was the blood, Beo. Th. 3236; B. 1616.

Linked entries: a-bredan bret brit

COSTIAN

(v.)
Grammar
COSTIAN, costigan, costnian; p. ode, ade, ede; pp. od , ad, ed

To tempt, try, prove probare, tentare.

Entry preview:

Feówertig daga he wæs fram deófle costod diebus quadraginta tentabatur a diabolo Lk. Bos. 4, 2; Homl. Blick. 29, 14

Linked entries: costigan costnian

hleahtor

(n.)
Grammar
hleahtor, hlehter, es; m.

Laughter

Entry preview:

wæs heáfde becorfen for scondfulles gebeórscypes hleahtre he [John the Baptist] had his head cut off for the amusement of a shameful feast, Shrn. 123, 8. Be hleahtre ðe of milte cymþ of laughter that cometh from the spleen, L.

Linked entries: leahter hlehter

á-scúfan

to drive awayrepelto expelto drive forwardimpeloverthrowto give up

Entry preview:

Wæs ic ána út ásceofen, 23 b, 415. Betwux þám leónum áscofen, Hml. Th. ii. 174, 4. figurative, to drive away, repel Hig þæne deófol fram heom áscúfað, Angl. viii. 330, 25. Hé þá strǽle þára áwerigdra gásta him fram ásceáf, Guth. 44, 1.

síþ

(n.)
Grammar
síþ, es ; m.
Entry preview:

Paul ) wæs ðyder rǽpling gelǽded, Blickl. Homl. 173, 7. Ǽghwelc mon ðe on ðæm síþe wǽre every man that was on the expedition, L. Alf. pol. 29 ; Th. i. 80, 8 : Ps. Th. 76, 2 : Andr. Kmbl. 1590 ; An. 796 : Exon. Th. 451, 13 ; Dóm. 103.

Linked entries: síþemest síþmæst

folc

a peoplea nationan armya racetribesectlay-folkthe laitythe peoplefollowersthe people the common peoplecountry-folkfolkmenpeoplefolksa crowdcompanytrooppeoplefolk

Entry preview:

Þá Dænescan þe wæs geteald eallra folca getreówast . . .

West-Seaxe

(n.)
Grammar
West-Seaxe, -Seaxan (Wes-); pl. m.
Entry preview:

Wæst-Sæxna, Chr. 836; Erl. 65, 23. West-Sexena landes is hund þúsend hída, Cod. Dip. B. i. 415, 1. On Wes-Seaxum (Weast-, v. l. ), Chr. 560; Erl. 16, 24. Hér Birinus biscop bodude West-Seaxum (Weast-, v. l. ) fulwuht, 634 ; Erl. 24, 9.

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, l. ge-lógian,
Entry preview:

His líf wæs þus gelðgod; ðá þá hé twelf wintra wæswæs betǽht Benedicte, and hé wunode mid him twéntig wintra, and on his ágenum mynstre em feówertig geára, Hml.

healf

(n.)
Grammar
healf, e; f.

Sidepartsidehandbesidedisputebehalfaccountsidequarterdirection

Entry preview:

Hé sette Mannases on his winstran hand, þæt wæs on Israhéles swíðran healfe, Gen. 48, 13. of a thing Fram swíþre healfe dextro cornu, Wrt. Voc. ii. 140, 2.

þan

(adv.)
Grammar
þan, þon; adv.
Entry preview:

then, from that time, after that Wæs wyrd ungemete neáh ... nó þon lange wæs feorh æþelinges flǽsce bewunden, Beo. Th. 4838; B. 2423. [Goth. þan : O. Sax. O. Frs. O. L.

Linked entries: þanne þon

ge-hwirfan

(v.)
Grammar
ge-hwirfan, ge-hweorfan.
Entry preview:

Seó bóc wæs yfele of Grécisce on Léden gehwyrfed ( translatam ), Bd. 5, 23 ; Sch. 698, 12.

Linked entry: ge-hweorfan

ge-weorþian

(v.)
Entry preview:

Hé mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod, 165, 11.

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Related Wé lǽraþ ðæt ǽnig cristen man ǽfre ne gewífie on his mǽges láfe ðe swá neáhsib (neáh sib, Th.) wǽre, L. C. E. 7; Th. i. 364, 24.

swicollíce

(adv.)
Grammar
swicollíce, adv.
Entry preview:

With deceit, with guile, deceitfully, fraudulently, craftily Hé cwæð ðæt hí wære wurdan ðæt hý ǽnig man tó swicol-líce ne bepǽhte mid leáslícre láre' uidete, ne quis uos seducat, ' Wulfst. 88, 26: 55, 3.

synlíce

(adv.)
Grammar
synlíce, adv.

Sinfully, wickedly

Entry preview:

Se cyng and ða heáfodmenn lufedon swíðe and oferswíðe gítsunge on golde and on seolfre and ne róhtan hú synlíce hit wǽre begytan, Chr. 1086; Erl. 220, 6, 12