Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rihtlǽcan

Entry preview:

Gif hwylc bróðor . . . nelle his þeáwas gerihtlǽcan ( non emendaverit), R. Ben. 52, 6. Hí noldon heora synna gerihtlǽcan. Hml. Th. ii. 352, 22. used absolutely Gif hé þurh mynegunge gerihtlǽcan nelle, R. Ben. 113, 14

Linked entry: rihtlǽcan

ge-rímcræft

(n.)
Entry preview:

Cf. ge-rím; <b>II, II a</b> :-- Her onginð gerímcræft æfter Leden-warum . . . and Engliscum þeódum, Angl. viii. 298, l. Béda cwæð on þǽre bóc þe hé gesette be gerímcræfte and hig du temporibus genemde, 308, 38.

Linked entry: rím-cræft

ge-rís

(n.)
Grammar
ge-rís, rage; — Gerls
Entry preview:

rabies, Wrt. Voc. ii. 118, 66

ge-risene

Grammar
ge-risene, [7a line 4 /. Bd. i. 26.]
Entry preview:

R. 13, 16. Æfter gerisenre (-rys-, v. /. ) are his llfes and háda iuxta honorem et vita et gradu eius condignum, Bd. 4, 26; Sch. 508, 10.

ge-ryd

(v.)
Entry preview:

v. á-ryddan); pp. ge-rýd To clear land Ic ongyte þeáh bæt þá worlde lustas ne sint eallunga áwyrtwalode of ðínum mode þeáh se gráf gerýd st though the stumps have not been rooted out entirely, the trees have been cut down and cleared away, Solil.

ge-sǽlan

Entry preview:

Gif hit gelimpe (contigerit), R. Ben. 36, 6. the circumstance, &amp;c. given in a following clause, to happen that. the subject a pronoun in apposition to the clause Oft þæt gesǽleð, þæt wé brecað ofer bæðweg, An. 511.

ge-sǽlig

Entry preview:

Gesǽlige synde[r]gife felix priuilegium, An. Ox. 2588. Gesǽligum (propter) secunrtos (eventus), 4549. Ge-sǽligum edhwyrftum felici reditu, Wrt. Voc. ii. 148, 30

ge-sáwan

Entry preview:

R. 13, 27. Þ te ðú ne gesáudes, Lk. L. 19, 22. Geseáw seminavit, ofergeseáw ł geseáwde sifðe superseminavit zizania, Mt. L. 13, 24, 25: 31. Mið ðý giseów (geseáw, L.) dum seminat, Mk. R. 4, 4. Þ ðú ne gesǽwe (gesáudesd, L.) quod non seminasti, Lk.

ge-sceád

Entry preview:

Búton hé hit for hwylcum gesceáde dó nisi aliqua rationabilis causa existat, R. Ben. 12, 14. For sóþes wísdómes gesceáde, 10. For ðám gesceáde, þæt hí nǽron gelíce . . . Ælfc. Gr. Z. 26, 9 : 16, 4.

ge-sceádlic

(adj.)
Grammar
ge-sceádlic, adj.
Entry preview:

reasonable, suitable Gyf þing gesceádlic swá gyrnþ si res rationabilis ita exigerit, Angl. xiii. 374, 130.

Linked entry: -sceádlic

ge-sceamian

(v.)
Entry preview:

R.) uerebuntur, Lk. L. 20, 13. <b>I a.</b> with gen. of cause :-- Ic yfeldǽda gescomede, Jul. 713. Þæt hý ǽlces unryhtes gescomedon, Cri. 1303. used impersonally, to cause shame to (dat.), shame a person (acc. ). with acc.

ge-sceatwyrpan

(v.)
Grammar
ge-sceatwyrpan, p. te
Entry preview:

R. A. 332) manumissio seems to shew that the word is connected with sceatt not sceát, though the phrase in sceát álecgan (v. sceát; ) desponsare might seem to point to sceát.] Cf. be-sceatwyrpan

Linked entry: be-sceatwyrpan

ge-sceþþan

Entry preview:

Nóht iúh gesceðeð (gisceððas, R. ) nihil uobis nocebit, Lk. L. 10, 19.

Linked entries: sceþþan ge-sceaþan

ge-scildnes

Entry preview:

Hé him þone rén tó gescildnesse onsende, Ors. 4, 10; S. 194, 30. His sáwle to gescyldnesse, Chr. 959 ; P. 115, 16. Add

ge-scínan

Entry preview:

Gewoedo his huít swíða gesceán (giscionun, R.) uestitus eius albus refulgens, Lk. L. 9, 29. to shine on Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, for ðǽm hit sió sunne ne mót gescínan, Past. 337, 12

ge-scippan

(v.)
Entry preview:

Rdr. 148, 5. Þá sibbe ðe þá tunglu on gesceapne wǽron, Bt. 39, 13; F. 232, 26. (l a) where the character, condition, &amp;c. assigned at creation are given. Cf. ge-sceap ; 2. with complementary adj.

ge-sécan

Entry preview:

For huon ne mægo ic ðec gesoeca (gisoecan, R., sequi ). Jn. L. 13, 36-37. Gesoec (gisoecas, R. ) mec sequere me, 21, 19.

ge-sellan

Entry preview:

R 14, 30. to put forth in words, give evidence, answer, &amp;c. Cýðnisse in godspell gesileð testimonium in euangelio datur, Jn. p. l, 4 Þ te ondsuære wé gesellæ ut responsum demus, Jn. L. R. i. 22.

ge-setnes

Entry preview:

R. 7, 5. Gesettnisse (lage, W.S.), Mt. R. 15, 2.

ge-sib

Entry preview:

Rdr. 100, 5. Ne eart þú þon leófra méder ne fæder, ne nǽnigum gesybban (naǽngum gesibbra, v.l.), þonne se swearta hrefn, Seel. 54.