Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-reord

(n.)
Grammar
ge-reord, -reorde, es; n.

Language, speech, tongue, voice

Entry preview:

Ðæt ys on úrum gereorde that is in our language, Thw. Hept. 155, 37: Swt. A. S. Rdr. 97, 55. To Norþhymbriscum gereorde to the Northumbrian speech, 58.

Linked entries: reord reord

ge-reord

(n.)
Grammar
ge-reord, -reorde, es; n.

A meal, refection, food

Entry preview:

Hwǽr is mín gereord ubi est refectio mea, Mk. Bos. 14, 14. Ǽr his gereorde ante prandium, Lk. Bos. 11, 38: Gen. 19, 3. Be ðam líflícum gereorde concerning the vital refection, Homl. Th. ii. 262, 24.

seten

(n.)
Grammar
seten, [n]e; f.
Entry preview:

Lind. 15, 13, what is planted or set Gif mon gesíðcundne monnan ádrífe, fordrífe ðý botle næs ðære setene (the ejected tenant was not to be deprived of what he had planted (?); or seten.

Linked entry: setin

sweotolian

(v.)
Grammar
sweotolian, swutelian, swytelian; p. ode.
Entry preview:

to make clear or manifest, to shew, declare Ǽlc gesceaft ðæt sweotolaþ, ðæt God éce is Deum aeternum esse cunctorum degentium commune judicium est, Bt. 42; Fox 256, 7.

tapor

(n.)
Grammar
tapor, (-er, -ur); m.

A taper; also the wick of a lamp

Entry preview:

Acolitus is gecweden se ðe candele oððe tapor byrþ, ðonnemann godspell rǽt, L. Ælfc. C. 14; Th. ii. 348, 4. Se sacerd gehálgodne tapor in ðæt wæter déþ, Wulfst. 36, 5. Taperas cerei, Anglia xiii. 402, 529: 403, 541. Ðrítig teapera, Chart.

Linked entries: tapor-berend teaper

un-weder

(n.)
Grammar
un-weder, es; n.

Bad weathertempest

Entry preview:

Bad weather, tempest Nú cweðaþ sume men ðæt se móna hine wende be ðan ðe hit wuderian sceal on ðam mónðe; ac hine ne went nǽfre náðor ne weder ne unweder of ðam ðe him gecynde is, Lchdm. iii. 268, 4.

Linked entries: un-geweder un-widere

un-gewunelíc

(adj.)
Grammar
un-gewunelíc, adj.

unusualunwontedunfrequenteduninhabitable

Entry preview:

Án ðæra ðǽla is ungewunelíc for ðære sunnan neáweste; on ðam ne eardaþ nán eorðlíc mann for ðam unberendlícum bryne, Lchdm. iii. 260, 21 note

Linked entry: un-gewynelíc

æt-wíndan

(v.)
Grammar
æt-wíndan, l. æt-windan; p. -wand, pl. -wundon; pp. -wunden,
Entry preview:

Th. i. 340, l. to escape, evade what is unpleasant, absolute Se þe áfealð earfoðlíce hé ætwint ( evadet ), Lch. iii. 150, 2, 4. Ætwand evasit . An. Ox. 4392.

æt-wítan

Entry preview:

is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, Hml. S. 23, 599

ǽwe

(n.)
Grammar
ǽwe, f. n. (? v. Hml. Th. ii. 322, 33 infra.)
Entry preview:

Ciric is sácerdes ǽwe; náh hé mid rihte ǽnige óþre, 334, 24: 340, 5. Oð þæt hé on rihtre ǽwe gewífige, and hæbbe þá syþþan and náne óþre þá hwíle þe seó libbe, Wlfst. 304, 21.

á-sceádan

Entry preview:

Th. ii. 420, 8. to make distinct, clear Ásceádan is declaratur, Jn. p. 8, 1

Linked entry: sceádan

á-gyltan

Entry preview:

Th. i. 68, 26. with object against which sin is done Swá swá wé forgyfað ðám þe wið ús ágyltað, 258, 23. Gif neáhgebür wið óðerne ágilte qui irrogaverit maculam cuilibet civium suorum , Lev. 24, 19. Hé ágylt hæfde ongeán Godes bebod, Hml.

Linked entry: ǽ-gylt

cweorn

Entry preview:

Ðurh ðá cweorne ( molam) is getácnod se ymbhwyrft ðisse worolde . . . Ðonne bið sió cweorn becierred ðonne se monn bið geendod; ðonne bið sió micle cweorn (cwiorn, v. l. ) becierred ðonne ðeós weorld bið geendod, Past. 31, 18-22.

cirm

(n.)
Entry preview:

Se dæg is býman dæg and cyrmes, i. 618, 17. Of þunerlicum cirme (cerme, Hpt. Gl. 451, 46) tonitruali fragore, An. Ox. 1915. Cyrme (cerme, Hpt. Gl. 509, 23), 4417. Mid cyrme hlyhhan cum strepitu ridere, Scint. 172, 17. Cyrmum clangoribus, An.

ge-drincan

(v.)
Entry preview:

Þá hé hæfde gedruncn ( quo hausto), Gen. 27, 25. to drink intoxicating liquor convivially or for pleasure Is tó wyrnanne bearn-eácnum wífe ꝥ hió áht sealtes ete . . . oþþe beór drince, ne swínes flǽsc ete . . ., ne druncen gedrince (get drunk), Lch.

ge-cwéman

Entry preview:

Th. i. 28, 3. to satisfy, content by discharge of an obligation or demand Micel is ꝥ sácerd áh tó dónne ... gif hé his Drihtne gecwémeð mid rihte. Ll. Th. i. 360, 31. Þá þe Gode hýrdan and mid rihte gecwémdon, Ll. Lbm. 472, 13.

ge-wídmǽrsian

(v.)
Entry preview:

Ox. 1305. to make known what is unfavourable or should be concealed Mid andetnesse suman gástlicum bréder þe . . . his sáule wundela gehǽlan cunne and hí gewídmǽrsian (publicare) nelle, R. Ben. 72, 7.

lǽs

Entry preview:

Seó lǽs is tóforan eallum mannum gemǽne on ðám hǽðfelda the pasture on the heathfield lies open to admit all men C. D. iii. 419, 21. Án lǽs on waruðe, 429, 16. Sceáp lǽsuwe (léswe, Ps. Srt.) his oues pascuae eius Ps. L. 99, 3. On stówe lǽswen (lǽswe?

ná-hwæþer

Entry preview:

</b> as a grammatical term, neuter :-- Neutrum is náðor cynn . . . ðis cyn gebyrað oftost tó náðrum cynne, Ælf. Gr.

ofer-féran

Entry preview:

L. 12, 37. of time relations, to pass through life Tó þisse andweardan woruld cóm Críst and oferférde; þæt is, hé cóm tó ðisse worulde on menniscnysse, and ðis líf oferférde, Hml. Th. i. 182, 27-28