Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wissigend

(n.)
Grammar
wissigend, es; m.

a directorguidera directorruler

Entry preview:

Þwyrlíce færð æt ðam húse ðǽr seó wyln bið ðære hlǽfdian wissigend, Homl. Skt. i. 17, 11

eorþ-burh

Grammar
eorþ-burh, -byr(i)g.
Entry preview:

Of ðǽre díc besúþan ðǽre eorðbyrg, vi. 129, 21. Ðone wudu æt ðǽre eorðbyrig, iii. 4, 11. Anlang hrycges tó ðǽre eorðburh middeweardre, 411, 23. On lythlan eorðbeorg; of ðǽre byrig, 48, 26. Dele 'or burying-place; humatio,' and add:

stǽnen

Entry preview:

Be ðǽre díc tó ðǽre stǽnenan bricge, C. D. iii. 449, 23. Add

lígen

(adj.)
Grammar
lígen, adj.

Flamingfiery

Entry preview:

Lígen ðære sunnan hweogul flammeam solis rotam, Hymn. Surt. 22, 23. Se ealda deófol hine æteówode mid byrnendum múþe and lígenum eágum, Homl. Th. ii. 164, 23

un-gelífed

(adj.)
Grammar
un-gelífed, adj.

Not possessed of beliefunbelievinginfidel

Entry preview:

Hí ofslógon swíðe ða hǽðenan, ðæt ðǽr nán ne beláf ðæra ungelýfedra cucu, Homl. Th. ii. 212, 33.

Linked entry: ge-lífan

un-feor

(adv.)
Grammar
un-feor, un-feorr; adv.

Not far offat no great distance offno great distance

Entry preview:

Ðá geseah hé deófol ðǽr unfeor standan, Blickl. Homl. 227, 24. Grammar un-feor, with dative Ðá hé wæs unfeor ðam húse cum non longe esset a domo, Lk. Skt. 7, 6.

mǽd

Entry preview:

On súðmǽdwan; of ðǽre mǽde, iii. 77, 18. Æt ðǽra hína mǽde, vi. 4, 26. On cuttes mǽd ; of þǽre mǽde, iii. 456, 30. Onbútan ðá mǽdewe, iii. 386, 5. On miclan mǽdua (or pl. ?), iii. 81, 7. Hé eóde on þá mǽdwe (mǽde, v. l.) pratum ingressus, Gr.

hremman

(v.)
Grammar
hremman, p. de

To hinderobstructcumber

Entry preview:

Ðí læs ðe seó smeáung ðæra ǽhta hí æt ðære láre hremde lest the contemplation of the possessions should be a hindrance to them in learning, 60, 30: 394, 14. Ne hremmaþ mínne martyrdóm hinder not my martyrdom, 592, 7

Linked entries: hramma ge-hremmed

port-strǽt

(n.)
Grammar
port-strǽt, e; f.
Entry preview:

A town-road, public way In ðære portstrǽt; and swá æfter ðære strǽte, Cod. Dip. Kmbl. iii. 36, 22. Of ðære portstrǽte, 52, 20. Portstreet occurs as a proper name, vi. 323, col. 2

síde

(n.)
Grammar
síde, an ; f.
Entry preview:

Wið ðære swíðran sídan sáre and ðære winestran, Lchdm. ii. 6, 3. On sídan lama pleuriticus, Wrt. Voc. i. 19, 31. Hé Hǽlend genom be sídan, Cd. Th. 299, 5; Sat. 545.

á-cwelan

Entry preview:

Ðý lǽs hié selfe ácwelen, ðǽr ðǽr hié ðá óðre lácniað, Past. 371, 11. Gif sié sió hond oðcwolen (ácwolon, v. l. ), Ll. Th. i. 134, 17. Ðá ealdan sculan licgan heápmǽlum hungre ácwolene, Wlfst. 295, 16.

þǽr-tó

(adv.)
Grammar
þǽr-tó, adv.
Entry preview:

Hé nówiht ágnes hæfde bútan his cyricean and ðǽrtó feówer æceras, Bd. 3, 17; S. 543, 32. marking association Ðá stód ðære sunnan cræt mid feówer horsum on áne healfe; on óðre healfe stód ðæs mónan cræt and ða oxan ðǽrtó, Homl. Th. ii. 494, 24.

scearpness

(n.)
Grammar
scearpness, e; f.

Sharpnessroughnessacidity, pungencyefficacy

Entry preview:

Heó (betony ) gegódaþ ðæra eágena scearpnesse, Lchdm. i. 72, 16.

Linked entry: scearp

hylu

(n.)
Grammar
hylu, e; f.
Entry preview:

A hollow Of ðǽre wylle on þá hyle; ðonne be ðǽre hyle, C. D. iii. 407, 12

Linked entry: wyla

ómig

(adj.)
Grammar
ómig, adj.

rusty (v. óm), rust-colouredinflammatory

Entry preview:

Voc. ii. 147, 66. inflammatory (óman) Wyrð gegaderodu ómig wǽte on ðære wambe. Lchdm. ii. 218, 16. On ðam magan ómigre wǽtan gefylled, 178, 9. Similar entries v. next word

Linked entries: hómig óm-cynn

þweorlíce

(adv.)
Grammar
þweorlíce, adv.

awryaskewin reversed orderin a way that offers oppositionobstinatelyflatlyperverselyevilly

Entry preview:

awry, askew, in reversed order Þwyrlíce færð æt ðam húse ðær seó wyln bið ðære hlǽfdian wissigend and seó hlæfdige bið ðære wylne underðeódd, Homl.

win

(n.)
Grammar
win, (?), winn, e; f.

Pasture

Entry preview:

Pasture Of ðære díc tó wynne mǽduan be ðære strǽt. Dip. Kmbl. iii. 263, 29

for-wyrnan

(v.)
Grammar
for-wyrnan, -weornan, -wiernan, -wirnan, -wernan; p. de; pp. ed

To prohibitdenyrefuserestrainpreventhinderprohĭbērerecūsāredenĕgārerenuĕre

Entry preview:

Se ilca forwyrnþ ðære [MS. ðæræ] sǽ ðæt heó ne mót ðone þeorscwold oferstæppan ðære eorþan the same restrains the sea that it may not overstep the threshold of the earth, Bt. 21; Fox 74, 25.

pluccian

(v.)
Grammar
pluccian, ploccan ; p. ode
Entry preview:

Ða ðe ðæra treówa bógas heówon ... sind ða láreówas on Godes cyrcan, ðe plucciaþ ða cwydas ðæra apostola, Homl. Th. i. 212, 35. His leorning-cnihtas ða eár pluccedon ( uellebant ), Lk. Skt. 6, 1.

Linked entry: plyccan

grénnes

Entry preview:

Hé wile forlǽtan dǽre lufan grénnisse, and forseárian on ðǽre ungeðwǽrnesse qui separantur a uiriditate dilectionis arefiunt, Past. 359, 15, Ne næfð ǽnig bóh grénnysse (printed spen-; uiriditatem ) gódes weorces, sé þe ná wunað on wyrtruman sóðre lufe