Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sam-rǽdenn

(n.)
Grammar
sam-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

The conjugal state Ðá ðe beóð gebundene mid somrǽdenne (sin-, v. l.) conjugati, Past. 19, 18

ceás-lunger

(adj.)
Grammar
ceás-lunger, odj.
Entry preview:

Quick to quarrel, contentious Se hordere sceal beón sýfre and ná ceáslunger (conteniiasvs), Chrd. 19, 12

FREÁ

(n.)
Grammar
FREÁ, [ = freaha], freó; gen. freán; m.

A lordmasterthe Lorddŏmĭnus

Entry preview:

Ðonne we geferian freán úserne, leófne mannan when we bear our lord, the dear man, 6206; B. 3107

BÍTAN

(v.)
Grammar
BÍTAN, part. bítende; ic bíte, ðú bítest, bítst, he bíteþ, bítt, bít, pl. bítaþ; p. ic, he bát, ðú bite, pl. biton; pp. biten.

to BITE with the teethmordereto cut, woundcædere, vulnerarediscerperefindere, perforare

Entry preview:

[the sword] would not wound, Beo.

Linked entries: a-bítan bát

ge-edlǽcan

(v.)
Entry preview:

Ben. 44, 5. Geydlǽcan, Hpt. 31, 13, 317. Þæt fers sý geedlǽht, R. Ben. 60, 6. Wund geedléht uulnus iteratum, Scint. 48, 18. Sealmas beón geedleehte (repetantur), R. Ben. I. 51, 3. <b>Ia.

FÓSTER

(n.)
Grammar
FÓSTER, fóstor, fóstur; gen. fóstres; n.

FOSTERingnourishingrearingfeedingfoodnourishmentprovisionsedŭcātionutrīciumpastioalĭmentumvictus

Entry preview:

and of bird-kind, that they afterwards may be for food, Homl.

Linked entries: féster fóstor fóstur

leger

Entry preview:

Ðá beád se bisceop his wer þám cynge. Ðá cwæð se cyng ꝥ mihte béon geboden him wið clǽnum legere (to obtain burial in consecrated ground [cf. C. D. i. 310, 33, given at leger-stów]), Cht. Th. 208, 31

rǽden

(n.)
Grammar
rǽden, rǽdenn, e; f.
Entry preview:

GI. 7 f, 13. rule, direction (v. rǽdan, IV) Hæfdon sume mid áþum gefæstnod ðæt hié on hire rǽdenne (rǽdinge, 193, col. a) beón woldan would be under her rule, Chr. 918; Th. i. 192, 12. a reckoning, estimating Raedinne taxatione, Wrt.

ge-æmtian

(v.)
Grammar
ge-æmtian, l. ge-ǽmtian,

to empty, remove the material contained in somethingto freegive leisure toto free oneselfto be disengaged to makeget timedevote oneself

Entry preview:

Ben. l. 83, 7

seld-

(adj.; prefix)
Grammar
seld-, sel-, syl-líc ; adj.
Entry preview:

Glóf síd and syllíc searobendum fæst, Beo. Th. 4178 ; B. 2086. Ic seah sellíc þing singan, Exon. Th. 413, 9 ; Rä. 32, 3. Ða réðan león and ða sellícan (syl-) pardes and ða egeslícan beran, Hexam. 9 ; Norm. 14, 33. Sellíce sǽdracan, Beo.

sæc

(n.)
Grammar
sæc, sæcc, e; f.

Strife, contest, conflict

Entry preview:

Hé wælfǽhþa dǽl sæcca gesette he composed many a deadly feud and quarrel, Beo. Th. 4062; B. 2029

Linked entry: sæccan

swencan

(v.)
Grammar
swencan, p. te; pp. swenced, swenct (cf. swinkt = wearied, Comus v. 293)
Entry preview:

Fram unclǽnum gáste swenced beón ab immundo spiritu vexari, Bd. 3, 11; S. 536, 11. Mid ða ádle swenced affectus incommodo, 4, 31; S. 610, 21.

wífian

(v.)
Grammar
wífian, p. ode

To take a wifeto marryon

Entry preview:

Ðysse worulde bearn wífiaþ and beóð tó giftum gesealde, Lk. Skt. 20, 34. Hí ne wífiaþ, ne hí beóð hámbróhte, Hpt. Gl. 436, 40. Ðæt se cniht heólde hine sylfne clǽne óð ðæt hé wífode, Homl. Ass. 20, 149.

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Beo. Th. 4381; B. 2187. Ðæt ðæm sleacan preóste ne þince tó mycel geswinc, ðæt hé undó his eágan, Anglia viii. 317, 4. Tó swilcum sleacum cweð se hírédes ealdor: ' Tó hwí stande gé hér ealne dæg ýdele?' Homl.

Linked entry: sleac

wund

(n.)
Grammar
wund, e; f.

A woundvulnusa woundan injury caused by a blowa sore caused by disease

Entry preview:

Hé ofer benne spræc, wunde wælbleáte, Beo. Th. 5443; B. 2725. Wundum áwyrded, Beo. Th. 2230; B. 1113. Wundum wérge, 5866; B. 2937. Se wídfloga wundum stille hreás, 5653; B. 2830. Wundum sweltan, Byrht. Th. 140, 25; By. 293. Wǽpna wundum, Exon.

ge-strícan

(v.)
Grammar
ge-strícan, pp. ge-stricen.
Entry preview:

Triens . . . beóð þus mid feðere gestricene. Quadras. . . beóð þus ámearcod, Angl. viii. 334, 41-44

fulwian

(v.)
Grammar
fulwian, p. ode, ade; pp. od, ad

To baptizebaptīzāre

Entry preview:

Fulwad beón baptīzāri, Bd. 1, 27; S. 492, 28. Fulwod beón, 1, 27; S. 493, 2, note

Linked entries: fulgian fullian

dyfen

(n.)
Grammar
dyfen, e; f.

Desert, reward merĭtum

Entry preview:

Ben. 2

ge-wardod

(part.)

seenvisus

Entry preview:

Ben. interl. 49

Linked entry: ge-weardian

sealm-getæl

(n.)
Grammar
sealm-getæl, es; n.
Entry preview:

Ben. 43, 19