ge-fleógan
Entry preview:
Se earn on ðám ófre gesæt, mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng, Hml. Th. ii. 140, 3. Add
haswe
Entry preview:
Greyly Ic eom wráþre þonne wermód sý [þe] hér on hyrstum heasewe (cf. wermód se hára, Lch. iii. 30, 14) stondeþ durior quam glauca absinthia campi, Rä. 41, 61
sacerd
Entry preview:
and add Bád se sácerd ( a priest of the Indians) sunnan setlgonges, Nar. 27, 15. Heó gesette hyre gingran þe hire folgode tó sácerde (priestess), Ap. Th. 25, 18
tawian
Entry preview:
Hí begunnon tó áxienne hwæt se man wǽre þe hí swá wælhreówlíce beóton ... Hí urnon wépende ꝥ hí þone hálgan wer swá huxlíce tawoden, Hml. S. 31, 997. Add
tó-brǽdan
Entry preview:
Ox. 23, 47. add: — Se consul wæs wénende þæt eall þæt folc wǽre gind þæt lond tóbrǽd, Ors. 4, 8; S. 188, 12
rów
Quiet, calm, mild
Entry preview:
Quiet, calm, mild Se cleweþa (itch ) biþ suíðe rów, and ðeáhhwæðere gif him mon tó longe fylgþ, hé wundaþ and sió wund sáraþ, Past. 11, 6; Swt. 71, 19
út-drǽf
Ejection ⬩ expulsion
Entry preview:
Ejection, expulsion Ðá onscunode se Eádsige Aðelwold, and ealle ða munecas ðe on ðam mynstre wǽron, for ðære útdrǽfe ðe hé gedyde wið hí, Homl. Skt. i. 21, 85
Bune
Boulogne in France ⬩ Bononia
Entry preview:
Boulogne in France; Bononia Se micla here férde to Bunan [Bunnan, Th. 162, 20, col. l] the great army went to Boulogne, Chr. 893; Th. 163, 20, col. 3
un-rihtlíce
Unrighteously ⬩ unjustly ⬩ wickedly ⬩ wrongfully
Entry preview:
Se wæs unrihtlíce ofslagen ofer áþas and treówa, Bd. 2, 20; S. 521, 27. Se wæs unrihtlíce ádrǽfed, Chr. 1022; Erl. 161, 36. Hé nǽnigne man unrihtlíce fordémde, Blickl. Homl. 223, 32.
Linked entry: rihtlíce
án-daga
Entry preview:
Þá æteówode Benedictus . . . on þǽre nihte þe se ándaga on merigen wæs, Hml. Th. ii. 172, 9-17. Æfter þám fyrste and ándagan þe se heáhengel gecwæð tó Danihele, 14, 18. Tó þám ándagan þe hé him gewissode, Hml. A. 97, 167.
flota
a ship ⬩ a fleet ⬩ a sailor
Entry preview:
Wæs se cyning mid þám flotan þe on Temese læg (wǽron, v.l.) . . . Se cyning gewende fram þám flotan, Chr. 1013; Th. 272, 12, 19. the crews of the skips Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge. Chr. 1014; P. 144, 28.
ofer-stǽlan
Entry preview:
Se engel bringð eall þæt wé tó góde gedóð, and se deófol eall þæt wé tó yfele gedðó and wile oferstǽlan þone engel mid þám yfelum weorcum, 233, 9.
sacu
strife, contention, dissension, sedition, dispute ⬩ distress, trouble, affliction, persecution ⬩ crime, guilt ⬩ a contention at law, a suit, cause, action
Entry preview:
Ðanun mæg áspringan seó mǽste sacu and se mǽsta swice ealra ungeþwǽrnessa exinde grauissima occasio scandalorum oriri potest, R. Ben. 129, 8. Drihten cwæð : 'Ðonne gé gehýraþ on middangearde gefeoht and sace ne beó gé áfyrhte.'
efen-micel
Entry preview:
Hwæðer se spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc. Gif hé mára sy . . . gif hé emmicel sý þám þe hé ǽr gedranc, Lch. ii. 286, 24. subst. Genim þysse wyrte seáw, and eles efenmycel, Lch. i. 312, 3. Gemeng wið huniges emmicel, 26, 11.
wæcnan
To waken ⬩ arise ⬩ spring
Entry preview:
To waken, arise, spring Ne wæs hit lenge, ðæt se ecghete (secg hete, MS.) æfter wælníðe wæcnan scolde, Beo. Th. 171; B. 85. Of idese biþ eafora wæcned, Cd. Th. 144, 20; Gen. 2392. Þat ter walde wakenen of wif and weres somninge worldes weole, H.
Linked entry: a-wacnian
ge-þyncan
To seem ⬩ appear
Entry preview:
To seem, appear Ðǽr him wlite-beorhte wongas geþúhton where appeared to them plains beautifully bright, Cd. 86; Th. 108, 11; Gen. 1804. Se ðe to-dæg is úre folgere geþúht he who to-day seems our follower, Homl. Th. ii. 80, 20.
BURH
Entry preview:
Stíþlíc stán-torr and seó steápe burh on Sennar stód the rugged stone-tower and the high fortress stood on Shinar, Cd. 82; Th. 102, 15; Gen. 1700.
þeccan
Entry preview:
Seó hyre bearn gesihþ brondas þeccan, 330, 7; Vy. 47. Beágas sceal brond fretan, ǽled þeccean, Beo. Th. 6022; B. 3015
Linked entry: þacian
gearwe
Entry preview:
Th. i. 424, 23. readily, without difficulty or delay Sé ðe him tó ðám hálgan helpe gelífeð, tó Gode gióce, hé þǽr gearo findeð, Vald. 2, 28. Heó gearwe (but see gearo; ) funde mundbyrd æt ðám mǽran þeódne. Jud. 2
ge-rýman
To extend, enlarge, make room, open, manifest, expand ⬩ dīlātāre, amplĭfĭcāre, lŏcum dāre, apĕrīre, expandĕre
Entry preview:
Se weg biþ us gerýmed the way is open to us, Boutr. Scrd. 20, 32: Andr. Kmbl. 3159; An. 1582: Bt. Met. Fox 1, 37; Met. 1, 19: Homl. Th. i. 564, 18: 28, 12. Se ðe his godcundnesse mid sóþum wísum gerýmeþ who truly manifests his divinity, Blickl.
Linked entry: rýman