ge-fréfran
Entry preview:
Þú mé gefréfrodest (-adest, v.l.) consolatus es me, R. Ben. 60, 2. Hé þone nacodan mid náhte ne gefréfrode, Hml. Th. ii. 500, 25. Ðá earman men gefréfra mid þínum gódum, i. 180, 6. Gifroefrað gié bituién consolamini invicem, Rtl. 28, 41.
ge-wand
Entry preview:
Ic eów bidde ꝥ gé búton gewande dón swá ic eów bebeode, 161. fear of a person Þæt hý for ðǽre sceame and for gewande þára þe him on lóciað gebeterede sýn ut visi ab omnibus vel pro ipsa verecundia sua emendentur, R. Ben. 68, 18
ge-warenian
Entry preview:
Hét hé áwritan hú hine gewarnode Mardocheus, 95, 125. ꝥ hé sí gewarnod fram him ut videatur ab ipso, R. Ben. I. 76, 7. Ðurh þæt wyrð mǽst manna beswicen þe hý ne beóð swá wel gewarnode ǽr swá hý beðorfton. Lá!
ge-wascan
Entry preview:
Niman hí him bréc of hrægelhús; eft swá hý ham cumen, betǽcan him gewoxene (-wahsene, v. l.) femuralia de vestiario accipiant; revertentes lota ibi restituant, R. Ben. 91, 10. Add
ge-wegan
Entry preview:
R. 4, 24. to weigh, be of a certain weight ꝥ man myclade ꝥ ordálýsen ꝥ hit gewege (gewǽge, v. l. ) þrý pund, Ll. Th. i. 224, 14. Drince on wætere betonican dustes ꝥ ǽnne pening gewege, Lch. ii. 134, 26: 18, 4.
ge-weorpan
Entry preview:
R. 16, 9. Hine gewurpon ł fordrifon búta ðǽm wíngeard, Mt. L. 21, 39. Gif égo ðín geondspornað ðec geworp ( eice ) hine, Mk. L. R. 9, 47. Ðú gesiist geworpe ðone mot, Mt. L. 7, 5. Geworpa diówblas, Lk. L. R. 11, 18.
ge-weorþan
Entry preview:
R. 2, 9. Is eal þín blis tó unrótnesse geworden, Bl. H. 85, 33.
ge-widerian
Entry preview:
weather On længtene beána sáwan, wíngeard settan, . . . and raðe æfter ðám, gif hit mót gewiderian, mederan settau, línséd sáwan, Angl. ix. 262, 9
Linked entry: widerian
ge-wil
Entry preview:
'Ná on ðwyrra manna gewill (-wil, v. l.) prohibere pravorum prevalere consensum, R. Ben. 118, 13. with dat. of person Þone þe byð heora leahtrum geþafa and him on gewill gancge consentientem personam, R. Ben. 118, 7.
ge-wis
Entry preview:
On gewissum tídum (cf. hwíltídum, R. Ben. 73, 5, 6) certis temporibus, R. Ben. I. 81, 8, 9. Of gewissum intingan(cf. for heora leahtrum oðþe for háliges lífes geearnunge, R.
ge-wislíce
Entry preview:
Gewistlíce scilicet, R. Ben. I. 51, 8
ge-wistfullung
Entry preview:
Gestreónfulle gewistfullunge sumptuosas opulentias (has epulent- been read?), 1931
Linked entry: wistfullung
ge-wit
Entry preview:
MS. has gódes gewitnesse) sýn and háligre drohtnunge (boni testimonii et sancte conversationis ), R. Ben. 46, 9. Ðæt gé nó tóhrædlíce ne sién ástyrede from gewitte ut non cito moveamini a vestro sensu, Past. 213, 16.
ge-wítan
Entry preview:
R. 27, 5. Férdan, áweg gewitan abscedunt, An. Ox. 3590. Mid þý hié þá fyr gewitene wǽron longius subeuntibus eis, Bd. 5, 12; Sch. 620, 21. (1 a) where beginning, direction, or end of movement is marked, by prep. or adv.
ge-wyrht
Entry preview:
Gif gé scyld on eów witen ðæs ðe eów man tíhð oððe on gewyrhtum oððe on gewitnesse if you know yourselves guilty as principals or as accessories Rtl. 114, 23. Be folcleásunge gewyrhtum. Gif mon folcleásunge gewyrce de publico mendacio conficto.
ge-wyrtún
Entry preview:
R
ge-wýscing
Entry preview:
Gewíscinge, R. Ben. 10, 14
gicel-stán
Entry preview:
Rdr. 147, 17. Gycelstán, Ps. L. 147, 17