CÝÞ
knowledge ⬩ notitia, cognitio, scientia ⬩ relation, relationship, KITH ⬩ familiaritas, munus ⬩ a known land, native country, region, ⬩ situs naturalis, natale solum, patria regio
Entry preview:
Ðe náne cýþþe to Gode næfdon who have had no knowledge of God, Homl. Th. i. 396, 28.
Linked entry: cýððu
fóre-mǽre
Fore-great ⬩ very honourable ⬩ illustrious ⬩ eminent ⬩ famous ⬩ celebrated ⬩ præclārus ⬩ illustris ⬩ excellens ⬩ fāmōsus ⬩ celeberrĭmus
Entry preview:
Hú he fóremǽrost seó how he may be most illustrious, Bt. 33, 2; Fox 122, 34: 18, 3; Fox 64, 35. Se wer se foremǽresta the most eminent man, Bd. 5, 20; S. 641, note 37
for-wyrd
damage ⬩ destruction ⬩ perdition ⬩ ruin ⬩ death ⬩ detrīmentum ⬩ intĕrĭtus ⬩ intĕrĭtio ⬩ perdĭtio ⬩ pernĭcies ⬩ internĕcio
Entry preview:
Grammar for-wyrd, for-wyrd, es; n. is neuter in the following examples Ðín andbídaþ ðæt éce forwyrd the eternal perdition awaits thee, Homl. Th. i. 598, 9. God forlǽt hí to ðam écan forwyrde God will abandon them to the eternal perdition, i. 112, 23
frinan
To ask ⬩ inquire ⬩ consult ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri ⬩ consŭlĕre
Entry preview:
Mid ðý hine frunnon his geferan, for hwon he ðis dyde cum interrŏgārētur a suis, quāre hoc făcĕret, Bd. 4, 3; S. 569, 16. Ne frin ðú æfter sǽlum ask thou not after happiness, Beo. Th. 2648; B. 1322. Frine me interrŏga me, Ps. Th. 138, 20.
Linked entry: FRIGNAN
GANGAN
To go ⬩ walk ⬩ turn out ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ vādĕre ⬩ ambŭlāre ⬩ ingrĕdi ⬩ tendĕre ⬩ evĕnīre
Entry preview:
Ic ongitan mihte hu ðis gewinn wolde gangan I should be able to know how this labour would turn out, Ps. Th. 72, 13 : 88, 3
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Homl. 109, 29. Ne wæs ǽfre fácen ne inwid on his heortan nor was ever deceit nor guile in his heart, 223, 31. Gramlíc inwit nequitia, Ps. Th. 54, 15. Mán and inwit, 9. Forðan mé inwit næs on tungan quia non est dolus in lingua mea, 138, 2.
láreów-dóm
mastership ⬩ governance ⬩ teaching
Entry preview:
Ðætte unlǽrde ne dyrren underfón láreówdóm ne venire imperiti ad magisterium audeant, Past. 1, arg; Swt. 25, 14: Homl. Th. ii. 320, 12
lor
Loss ⬩ destruction
Entry preview:
Homl. 69, 7
nágan
not to have ⬩ not to be allowed ⬩ ought not
Entry preview:
Homl. 223, 11. Náhton hié náðer ne mete ne freónd, Ors. 2, 8; Swt. 92, 34. Sí on cynges dóme hwæðer hé líf áge ðe náge, L. Eth. vii. 9; Th. i. 330, 25. Grammar nágan, with gen. Nágan wé ðæs heolstres, ðæt wé ús gehýdan mágon, Cd.
niþer
Down ⬩ beneath ⬩ below
Entry preview:
Nyþer ásceótan to cast down, Homl. Th. i. 170, 23. Hé niþer ásette ða mihtigan deposuit potentes, Cant. Mar. 52. Ðonne heó nyðer byþ ástigen, Anglia viii. 319, 19. Ðæt hí hine nyþer bescufon ut praecipitarint eum, Lk. Skt. 4, 29.
Linked entry: nieþer
gódian
Entry preview:
Gif his hreófla gódigende wǽre if his leprosy were getting better, Homl. Th. i. 124, 27. Þurh ðæt hit sceal on earde gódian to áhte by that means matters must somewhat improve in the land, L. C.
Linked entry: ge-gódian
sealt
Entry preview:
Homl. 245, 25. Eahtoðe wæs sealtes pund, ðanon him wǽron ða teáras sealte, Salm. Kmbl. 180, 16. Sealte ýða, Cd. Th. 205, 26; Exod. 441. Sealte sǽwǽgas, 240, 9; Dan. 384. Sealte streámas, Exon. Th. 206, 2; Ph. 120. Sealte flódas, Ps. Th. 68, 14.
ge-regnian
To put, dispose, adorn
Entry preview:
Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.
Linked entries: gi-hrínian ge-regnong be-rénian ge-rénian
ge-nerian
To save, deliver, take away, set free, preserve, defend ⬩ servare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere
Entry preview:
Hí sind fram graman generode they are saved from wrath, Homl. Th. ii. 120, 35
Linked entry: nerian
syll
Entry preview:
Ðá cómon hí and wurdon ðæs treówes ungemyndige; ac God him ða sylle ásende mid ðam sǽlícum flóde, Homl. Th. ii. 144, 31-146, 4. Ðǽr fram sylle ( from the plank to which it was fixed ) ábeág medubenc monig, Beo. Th. 1555; B. 775.
Linked entry: syl
un-týnan
to unclose ⬩ open ⬩ to disclose ⬩ lay open ⬩ solvere ⬩ inhiare
Entry preview:
Hát ða duru beón untýnede, Homl. Skt. ii. 23 b, 448. Untúned bóc aperto codice, Mt. Kmbl. p. 4, 1. Byrgenna untuende (-túnede?) ł untýned wéron, Lind. 27, 52. to disclose, lay open Unténð aperiet (stultitiam), Kent. Gl. 452.
un-gemetlíc
immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse
Entry preview:
Homl. 59, 18. immense, very great Ungemetlíc inmane, Wrt. Voc, ii. 48, 25. Gif hit full ungemetlíc wind gestent, Bt. 12; Fox 36, 15. Ungemetlíc moncwealm incredibilium morborum pestis, Ors. 6, 23; Swt. 274, 11.
west
Entry preview:
Homl. 129, 3. Ðonne se ǽfensteorra biþ west gesewen, Bt. 39, 13; Fox 232, 34: Met. 29, 28. Hé wið ðone here ðǽr wæst ábisgod wæs, Chr. 894; Erl. 92, 9. Súð, eást and west, Met. 9, 42: 14, 7. Ðæt hé west and norð trymede getimbro, Cd.
efen
Entry preview:
Ꝥ ilce ꝥ hé lifde in líchaman, hit wǽre efen þan þe hé eallinga bútan þám líchaman eall wǽre totum jam extra carnem est, hoc ipsum quod vivit in carne, Gr. D. 218, 12.
ge-timbru
Entry preview:
Gesetton hí fore unmǽtnesse þæs gewinnes ꝥ hí eallinga forléte þá getimbro þysse cyricean fratribus alia magis curantibus, intermissum esi hoc aedificium ...