Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fóre-mǽre

(adj.)
Grammar
fóre-mǽre, def. se fóre-mǽra; sup. -mǽrost, -mǽrest; adj.

Fore-great ⬩ very honourable ⬩ illustrious ⬩ eminent ⬩ famous ⬩ celebrated ⬩ præclārus ⬩ illustris ⬩ excellens ⬩ fāmōsus ⬩ celeberrĭmus

Entry preview:

Hú he fóremǽrost seó how he may be most illustrious, Bt. 33, 2; Fox 122, 34: 18, 3; Fox 64, 35. Se wer se foremǽresta the most eminent man, Bd. 5, 20; S. 641, note 37

for-wyrd

(n.)
Grammar
for-wyrd, -wird, e; f. [wyrd fortune; for-weorþan to perish] Loss,

damage ⬩ destruction ⬩ perdition ⬩ ruin ⬩ death ⬩ detrīmentum ⬩ intĕrĭtus ⬩ intĕrĭtio ⬩ perdĭtio ⬩ pernĭcies ⬩ internĕcio

Entry preview:

Grammar for-wyrd, for-wyrd, es; n. is neuter in the following examples Ðín andbídaþ ðæt éce forwyrd the eternal perdition awaits thee, Homl. Th. i. 598, 9. God forlǽt hí to ðam écan forwyrde God will abandon them to the eternal perdition, i. 112, 23

Linked entries: for-wird fǽr-wyrd

frinan

(v.)
Grammar
frinan, part. frinnende; ic frine, ðú frinest, he frineþ, pl. frinaþ; p. ic, he fran, ðú frune, pl. frunon, frunnon; impert. frin, pl. frinaþ; subj. pres. frine, pl. frinen; p. frune, pl. frunen; pp. frunen

To ask ⬩ inquire ⬩ consult ⬩ interrŏgāre ⬩ sciscĭtāri ⬩ consŭlĕre

Entry preview:

Mid ðý hine frunnon his geferan, for hwon he ðis dyde cum interrŏgārētur a suis, quāre hoc făcĕret, Bd. 4, 3; S. 569, 16. Ne frin ðú æfter sǽlum ask thou not after happiness, Beo. Th. 2648; B. 1322. Frine me interrŏga me, Ps. Th. 138, 20.

Linked entry: FRIGNAN

GANGAN

(v.)
Grammar
GANGAN, gongan, gancgan; part. gangende, gongende; ic gange, gonge, ðú gangest, gongest, he gangeþ, gongeþ, pl. gangaþ, gongaþ; p. geóng, gióng, giéng, géng, pl. geóngon, gióngon, giéngon, géngon; imp. gang, gong; pp. gangen, gongen

To go ⬩ walk ⬩ turn out ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ vādĕre ⬩ ambŭlāre ⬩ ingrĕdi ⬩ tendĕre ⬩ evĕnīre

Entry preview:

Ic ongitan mihte hu ðis gewinn wolde gangan I should be able to know how this labour would turn out, Ps. Th. 72, 13 : 88, 3

Linked entries: GÁN gancgan gongan

inwid

(n.)
Grammar
inwid, inwit. es; n.

Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness

Entry preview:

Homl. 109, 29. Ne wæs ǽfre fácen ne inwid on his heortan nor was ever deceit nor guile in his heart, 223, 31. Gramlíc inwit nequitia, Ps. Th. 54, 15. Mán and inwit, 9. Forðan mé inwit næs on tungan quia non est dolus in lingua mea, 138, 2.

Linked entries: -wid inwit

láreów-dóm

(n.)
Grammar
láreów-dóm, es; m.

mastership ⬩ governance ⬩ teaching

Entry preview:

Ðætte unlǽrde ne dyrren underfón láreówdóm ne venire imperiti ad magisterium audeant, Past. 1, arg; Swt. 25, 14: Homl. Th. ii. 320, 12

lor

(n.)
Grammar
lor, es; n. (v. ðæt forlor, Past. Swt. 403, 13).

Loss ⬩ destruction

Entry preview:

Homl. 69, 7

Linked entries: los lyre

nágan

(v.)
Grammar
nágan, = ne ágan.

not to have ⬩ not to be allowed ⬩ ought not

Entry preview:

Homl. 223, 11. Náhton hié náðer ne mete ne freónd, Ors. 2, 8; Swt. 92, 34. Sí on cynges dóme hwæðer hé líf áge ðe náge, L. Eth. vii. 9; Th. i. 330, 25. Grammar nágan, with gen. Nágan wé ðæs heolstres, ðæt wé ús gehýdan mágon, Cd.

niþer

(adv.)
Grammar
niþer, adv.

Down ⬩ beneath ⬩ below

Entry preview:

Nyþer ásceótan to cast down, Homl. Th. i. 170, 23. Hé niþer ásette ða mihtigan deposuit potentes, Cant. Mar. 52. Ðonne heó nyðer byþ ástigen, Anglia viii. 319, 19. Ðæt hí hine nyþer bescufon ut praecipitarint eum, Lk. Skt. 4, 29.

Linked entry: nieþer

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defend ⬩ servare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

Hí sind fram graman generode they are saved from wrath, Homl. Th. ii. 120, 35

Linked entry: nerian

un-týnan

(v.)
Grammar
un-týnan, p. de.

to unclose ⬩ open ⬩ to disclose ⬩ lay open ⬩ solvere ⬩ inhiare

Entry preview:

Hát ða duru beón untýnede, Homl. Skt. ii. 23 b, 448. Untúned bóc aperto codice, Mt. Kmbl. p. 4, 1. Byrgenna untuende (-túnede?) ł untýned wéron, Lind. 27, 52. to disclose, lay open Unténð aperiet (stultitiam), Kent. Gl. 452.

Linked entries: an-týnan on-týnan

un-gemetlíc

(adj.)
Grammar
un-gemetlíc, adj.

immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse

Entry preview:

Homl. 59, 18. immense, very great Ungemetlíc inmane, Wrt. Voc, ii. 48, 25. Gif hit full ungemetlíc wind gestent, Bt. 12; Fox 36, 15. Ungemetlíc moncwealm incredibilium morborum pestis, Ors. 6, 23; Swt. 274, 11.

west

(adv.)
Grammar
west, adv.
Entry preview:

Homl. 129, 3. Ðonne se ǽfensteorra biþ west gesewen, Bt. 39, 13; Fox 232, 34: Met. 29, 28. Hé wið ðone here ðǽr wæst ábisgod wæs, Chr. 894; Erl. 92, 9. Súð, eást and west, Met. 9, 42: 14, 7. Ðæt hé west and norð trymede getimbro, Cd.

efen

(n.)
Entry preview:

Ꝥ ilce ꝥ hé lifde in líchaman, hit wǽre efen þan þe hé eallinga bútan þám líchaman eall wǽre totum jam extra carnem est, hoc ipsum quod vivit in carne, Gr. D. 218, 12.

ge-timbru

(n.)
Entry preview:

Gesetton hí fore unmǽtnesse þæs gewinnes ꝥ hí eallinga forléte þá getimbro þysse cyricean fratribus alia magis curantibus, intermissum esi hoc aedificium ...

sceanca

(n.)
Grammar
sceanca, an ; m.

a shank, shin, ⬩ the upper part of the leg

Entry preview:

Se sceocca gewráð his sceancan, Homl. Skt. i. 11, 223. Sconcan, Salm. Kmbl. 203; Sal. 101. the upper part of the leg (= þeóhsceanca) Ic wille ðæt gé fédaþ án earm Engliscmon . . .

Linked entry: sceonca

on-cweðan

(v.)

of animate beings, to reply, respond ⬩ to echo back, give back a sound, reply

Entry preview:

Swilce ealle ða anlícnyssa ðe on ðære byrig tó godon gesette wǽron, ðæt hí ealle ætgædere oncwǽdon and ánre stemne clypedon, ðæt hí áweg ðanon woldon . . . and swilce ða strǽta ealle eác oncwǽdon, Homl. Skt. i. 23, 93-98.

on-gildan

(v.)

to pay (a penally for), to be punished for (with gen. acc. of crime or clause) ⬩ to pay ⬩ to give an offering, to offer

Entry preview:

Homl. 221, 3

Linked entries: an-gildan on-gyldan

smeágung

(n.)
Grammar
smeágung, smeáwung, smeáung, sméung, smeáng, e; f.

search, inquiry, investigation, where something is lost ⬩ inquiry carried on by the mind, inquiry, consideration, meditation, discussion, deliberation

Entry preview:

Ðá geseah se árleása áídlian his smeágunge then the impious king saw all his deliberation was of no avail Homl. Skt. i. 4, 399. Smeáunga yfle cogitationes malae Mt. Kmbl. Lind. 15, 19. Smeáwunga 9, 4. Smeáwungas (smeóunge, Rush.) Lk. Skt.

Linked entries: smeáþ smeáung