Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-geótan

Entry preview:

Ic wæs mid blóde begoten of ðæs guman sídan I was drenched with blood from the man's side, Kr. 49. Þaacute; stánas wǽron mid his blóde begotene, Hml. S. 15, 55. <b>I a.

bróþor-rǽden

Entry preview:

Lufige hé bróðorrǽdene betwux crístenum mannnm, Hml. Th. i. 142, 11.

bredan

(v.)
Grammar
bredan, ic brede, ðú britst, brist, he brit, bret, pl. bredaþ; p. bræd, pl. brudon; pp. broden, breden.
Entry preview:

change, vary, transform; vertere, variare, transformare Simon bræd his hiw ætfóran ðam cásere, swá ðæt he wearþ fǽrlíce geþuht cnapa, and eft hárwenge Simon changed his appearance before the emperor, so that he suddenly seemed a boy, and again a hoary man

Linked entries: a-bredan bret brit

býdel

(n.)
Grammar
býdel, es; m. [beódan to bid, order, proclaim] .
Entry preview:

Býdele gebýraþ, ðæt he for his wycan sý weorces ðonne óðer man bedello pertinet, ut pro servitio suo libertior sit ab operatione quam alii homines, L. R. S. 18; Th. i. 440, 6.

Linked entry: bǽdel

DWELIAN

(v.)
Grammar
DWELIAN, dweligan, dweoligan, dwalian, dwolian, dwoligan; part. dweliende, dweligende; ic dwelige, ðú dwelast, he dwelaþ, pl. dweliaþ, dweligaþ, dweligeaþ; p. ode, ede; pp. od, ed.

To be led into error, errin errōrem dūci, errāreTo lead into error, mislead, deceive in errōrem dūcĕre, decĭpĕre

Entry preview:

Ða ongunnon clypian ðæt se rihtwísa dwelode they begun to say that the righteous man erred, Homl. Th. ii. 300, 17. He dyde ðæt ge dwelodon of ðam wege ut errāre te facĕret de via, Deut. 13, 5.

FEÓWER

(n.; num.; adj.)
Grammar
FEÓWER, feówere; nom. acc; gen. feówera, feówra; dat. feówerum:

FOURquătuor

Entry preview:

Hwæt beóþ ða feówere fǽges rápas what are the four ropes of the doomed man? Salm. Kmbl. 663; Sal. 331: 667; Sal. 333.

gelíce

(adv.)
Grammar
gelíce, adv.

Likewisealsoaspariter

Entry preview:

Ðon gelícost ðe ðær sum mon gestóde just as if a man had stood there, Blickl. Homl. 203, 35. Emne ðon gelícost ðe he ne cúðe just as if he didn't know, Cd. 92; Th. 116, 28; Gen. 1943. Efne ðæm gelícost swylce just as if, Blickl. Homl. 221, 14

ísern

(n.)
Grammar
ísern, es; n.

Iron

Entry preview:

Se lǽce hýd his ísern wið ðone moon ðe hé sníðan wile the surgeon hides his knife from the man he wants to cut, 26, 3 ; Swt. 185. 25

lǽl

(n.)
Grammar
lǽl, lél, e; f.

withewhipswitcha wealstripemarkbruiseswelling

Entry preview:

Wð ðæt man lǽla and óðre sár of líchaman gedó in order that weals and other sores may be removed from the body, Herb. 102, 2; Lchdm. i. 216, 21. Wið yfele lǽla oίδήματα, 153, 4; Lchdm. i. 280, 1.

Linked entry: lél

nunne

(n.)
Grammar
nunne, an ; f.

A nuna vestal

Entry preview:

Ǽfre ne geweorðe, ðæt cristen man gewífige on gehálgodre ǽnigre nunnan, L. Eth. vi. 12; Th. 318, 17. Gif hwá wið nunnan forlicge, sí ǽgðer his weres scildig, ge hé ge heó, L. N. P. L. 63; Th. ii. 300, 20. Be nunnan hǽmede.

Linked entry: non

on-sittan

(v.)
Entry preview:

Hé wæs him onsittende ðæt hine sum man gecneówe, Homl. Skt. i. 23, 494

gnornan

(v.)
Grammar
gnornan, gnornian; p. ede, ode; pp. ed, od

To grievemournbe sadbewaillamentmœrere

Entry preview:

Ne scyle nán wís monn forhtigan ne gnornian no wise man ought to fear or lament, Bt. 40, 3; Fox 238, 8: Cd. 219; Th. 281, 19; Sat. 274.

scealc

(n.)
Grammar
scealc, es; m.
Entry preview:

Th. 273, 8; Sat. 133. a man, soldier, sailor Scealc ( Beowulf ) hafaþ dǽde gefremede, ðe wé ealle ǽr ne meahton, Beo. Th. 1883; B. 939. Eode scealc monig swíð*-*nicgende tó sele searowundor seón, 1841; B. 918.

Linked entry: scilcen

scrýdan

(v.)
Grammar
scrýdan, p. de.
Entry preview:

Hine man efosode and scrýdde hine and brohte hine tó ðam cynge Joseph totonderunt, ac veste mutata ob'ulerunt et, 41, 14. Hé scrídde (vestivit) ðone bisceop mid línenum reáfe, Lev. 8, 7. Ic wæs nacud and gé mé scrýddon (operuistis). Mt.

Linked entry: -scrid

strǽt

(n.)
Grammar
strǽt, e (but uninflected forms occur) ; f.
Entry preview:

Hí synd stǽnene mid ðám ðe man strǽta wyrcþ, Homl. Skt. i. 7, 134. Ðá arn se ceorl geond ealle ða strǽt, Homl. Th. ii. 302, 8

Linked entry: strét

un-æþele

(adj.)
Grammar
un-æþele, adj.

not nobleignoblemeaninfamous

Entry preview:

Leófre mé is ðæt hé (the king) mé tó deáþe gesylle ðonne unæþelra (ignobilior ) man, Bd. 2, 12; S. 513, 27. as regards character Wæs se cyning æþelre gebyrde ðeáh ðe hé on dǽde unæþele wǽre erat rex natu nobilis quamlibet actu ignobilis, Bd. 2, 15; S

úte-weard

(adj.)
Grammar
úte-weard, adj.
Entry preview:

Gif munuc eáðhylde biþ, þeáh hine man wácne and unweorðne talige and an úteweardum forlǽte and tó úteweardum medemige si omni vilitate vel extremitate contentus sit monachus, R. Ben. 29, 4

wǽpen-getæc

(n.)
Grammar
wǽpen-getæc, -tak, es; n.
Entry preview:

Hist. i. 99 sq Wé willaþ ðæt man namige on ǽlcon wǽpengetæce .ii. trýwe þegnas, L.N.P.L. 57; Th. ii. 298, 31. Ǽlc ðara ceápa ðe hé bigcge oððe sylle áðer oþþe [on] burge oþþe on wǽpengetæce, L. Edg. 5, 6; Th. i. 274, 14. On wǽpentake, L.

weorold-líc

(adj.)
Grammar
weorold-líc, adj.
Entry preview:

Woroldlícra weorca on ðam hálgan dæge geswíce man georne, L. Eth. vi. 22 ; Th. i. 320, 12. Woruldlícra, L. C. E. 15 ; Th. i. 368, 18.

á-syndran

Grammar
á-syndran, (á-syndrian).

to separate objects already connectedto distinguishto exceptto place at a distanceto prevent intermixturekeep apartto prevent associationparticipationcut off

Entry preview:

Gode the farther they are from God, Bt. 39, 7; F. 222, 32. to prevent intermixture, keep apart Ðæs sácerdes weorc sculon beón ásyndred from óðerra monna weorcum, Past. 81, 21. to prevent association, participation, cut off Seó syn þone man ásyndrað