Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nearwian

(v.)
Entry preview:

Add: to restrain Þám útyrnendan men ( the man with dysentery) mon sceal sellan þá mettas þá ðe wambe nearwian, Lch. ii. 278, 17

stillan

Entry preview:

Add Ðonne sceal him mon sellan hát wæter drincan; þonne stilð (ꝥ) ꝥ gesceorf innan and clǽsnað þá wambe, Lch. ii. 240, 23

geond-sécan

Entry preview:

Add: to investigate Ðæt Godes leóhtfæt gindsécð (geond-, v. l.) ealle ðá diógolnesse ðǽre wambe lucerna Domini investigat omnia secreta ventris, Past. 259, 10

sám-milt

(adj.)
Grammar
sám-milt, -melt; adj.

Half-digested

Entry preview:

Half-digested Se geþigeda mete hefegaþ ðone magan, and hé ðone sámmeltan (the half-digested food) þurh ða wambe út sent, Lchdm. ii. 186, 22

sweltend-líc

(adj.)
Grammar
sweltend-líc, adj.
Entry preview:

Wambe sweltendlíces flǽsces uentrem moriture carnis, Scint. 53, 2

wyrt-drenc

(n.)
Grammar
wyrt-drenc, es; m.
Entry preview:

Mid ondóunge wyrtdrences þurh horn oððe pípan sió wamb biþ tó clǽnsianne, Lchdm. ii. 260, 11. Dó ealle ða wyrta tó wyrtdrence, 22, 17. Æfter ðon sceal man wyrtdrenc sellan, 22, 2. Wyrtdrencas antidota, Wrt. Voc. ii. 2, 4.

filmen

(n.)
Grammar
filmen, The gender varies, with meaning foreskin it is masc. or neut., otherwise fem.

skinmembranescaleskinshellhuska crack

Entry preview:

Se milte hæfð þynne filmene . . . and sió filmen biþ þeccende þá wambe, Lch. ii. 242, 14-17. Be þæs miltes filmene, 166, 13. Filmena membra[na]rum (laterna membranarumtenui velamine facta, Aid. 142, 6), Wrt. Voc. ii. 89, 51: 57, 4.

Linked entries: film fylmen

-mód

(suffix)
Grammar
-mód, Add: v. ǽ-, fast-, ge-, geþyld-, hefig-, hoh-, hræd-, leás- [v. leásmód-ness], lytel-, mád-, seóc-, stearc-, strang-, swǽr-, þole-, unrót-, wác-, weá-, wiþer-mód.

beótung

Entry preview:

Gif wambe bið on innan wund, þonne biþ þǽr sár and beótunga (threatening symptoms) and gesceorf. Lch. ii. 220, 3. For hwon sceolon gé mid eówrum leásum beótingum mé egsian?, Guth. 38, 27. Add

hrútan

Entry preview:

Add: to make a noise, rumble, rattle Went hié sió wamb and hrýt and gefélð sár þonne se mon mete þiged, Lch. ii. 216, 20. Ne mé hrútende (v.

innera

Entry preview:

Add:, innerra. local Rif vel seó inre wamb alvus, Wrt. Voc. i. 44, 38. Hé férde forð ofer ꝥ wæter in þá inran land þǽra hǽðenra, Hml. S. 30, 309. concerned with the inner man Se earma innera man, ꝥ is seó wérige sáwl, Verc. Först. 93, 4.

wendan

Grammar
wendan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Went hié sió wamb, Lch. ii. 216, 20. with the idea of hostility, to turn on or against Hé hiene siþþan wende on his þrié gebróðor parricidia in fratres convertit, Ors. 3, 7; 8. 114, 9. l.

ge-smiten

(v.)
Entry preview:

Blód gesmiten on þæs seócan mannes wambe, 236, 17

scyldig

Grammar
scyldig, <b>I a.</b>
Entry preview:

Hí ealle andwyrdon þæt hé scyldig wǽre tó deáðe, 248, 23. v. deáþ-, efen-, healf-, syn-, wamb-scyldig

ge-wítan

(v.)
Grammar
ge-wítan, ic -wíte, ðú -wítest, -wítst, he -wíteþ, -wít, pl. -wítaþ; p. ic, he -wát, ðú -wite, pl. -witon; pp. -witen.

to seebeholdviderespectareto turn one's eyes in any direction with the intention of taking that directionto set out towardsstartpass overto godepartwithdrawgo awayretreatretiredietransirediscedere

Entry preview:

[wítan, I. to see] to see, behold; videre, spectare Gewíte and beseoh wíngeard ðisne vide et visita vineam istam, Ps. Th. 79, 14. with the infin. of a verb of motion to turn one's eyes in any direction with the intention of taking that direction, to

hnesc-líce

(adv.)
Grammar
hnesc-líce, adv.

Gently, softly, tenderly

Entry preview:

Ðonne hé his wambe sua hnesclíce ólecþ dum ventri molliter serviunt, 43, 5; Swt. 313, 12

ofer-irnan

Entry preview:

</b> of a fluid, to spread over or throughout Gif of þǽre wambe ánre þá yfelan wǽton cumen, and ne oferyrnen ealne þone líchoman . . . Gif sió yfele wǽte of þǽre wambe oferyrneþ ealne þone líchoman, Lch. ii. 178, 16-20.

efen-lang

(adj.)
Grammar
efen-lang, adj.
Entry preview:

Equally long. of the same length, coextensive with, stretching all along Se milte bið emlang and gædertenge þǽre wambe, Lch. ii. 242, 15.

Linked entry: lang

geond-líhtan

Entry preview:

Ðæt Godes leóhtfæt gindsécð and gindliéht (geondlíht, v. l. ) ealle ðá diógolnesse ðǽre wambe, Past. 259, 10.

un-gemetgod

(adj.)
Grammar
un-gemetgod, adj.

Immoderateexcessiveintemperateindiscreet

Entry preview:

Beweóp se ylca apostol ungemetegodra manna líf, ðus cweðende: 'Heora wamb is heora god,' Homl. Th. i. 604, 27

Linked entries: ge-metgian un-gemetegod