Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wítigian

(v.)
Entry preview:

Add: to declare, make known Ðerh ðǽra táceno ædeáwnise mið ðý genítgade Críst per signorum experimenta promens Christum, Jn. p. 2, 1. Án gedæfneð ꝥte sié deád for ðǽm folce gewítgade unum debere mori pro populo prophetizat, 6, 11.

snáw

(n.)
Grammar
snáw, es; m.

Snow

Entry preview:

Snáw cymþ of ðam þynnum wǽtan ðe byþ up átogen mid ðære lyfte, and byþ gefroren ǽr ðan hé tó dropum geurnen sý, and swá semtinges fylþ Lchdm. iii. 278, 23. Ðǽr (in Ireland) seldon snáu leng ligeþ ðonne þrý dagas Bd. 1, 1; S. 474, 31.

íren

(n.)
Grammar
íren, es; n.

Irona swordblade

Entry preview:

Gif ðæt gegangeþ ðæt ádl oððe íren nimeþ ealdor ðínne if it come to pass, that disease or sword take off thy prince, 3700; B.1848. Mé sceal wǽpen niman, ord and íren, Byrht. Th. 139, 12. Áres and írenes æris et ferri, Bd. 1, I ; S. 473, 23, note.

ge-wurþan

(v.)
Grammar
ge-wurþan, he -wurþ; subj. pres. -wurþe, pl. -wurþon.

to bebecomefiĕriTo happencome to passcome togetheragreeevĕnīreconvĕnīre

Entry preview:

Ic ðé háte ðæt ðú hí gehele and gehealde óþ-ðæt ic wite hwæt God wylle, hwæt be me gewurþe quam te silentio tĕgĕre vŏlo, donec sciam quid de me fiĕri velit Deus, Bd. 5, 19; S. 640, 38.

ge-scendan

(v.)
Grammar
ge-scendan, -scindan, -scyndan; p. de; pp. ed

To shame, put to shame, confound, corrupt

Entry preview:

Ðæt ðú híg gescindest that thou didst shame her, Gen. 20, 6. He us gescende and úre weorc he hath put us and our deeds to shame, Blickl. Homl. 243, 11. Hwá biþ gescended ðæt me forðæm ne scamige who is shamed and I am not ashamed?

side-ful

(adj.)
Grammar
side-ful, [<b>side-full</b>] ; adj.
Entry preview:

On ánre tíde twá mǽdencild cumaþ, and biþ ðæt án syde*-*full and ðæt óðer sceandlíc, Homl. Skt. i. 5, 280. Sidefulre pudicae, castae, Hpt. Gl. 428, 48. Ða heáhfæderas wǽron sidefulle on þeáwum and sýferlíce lybbende, Homl. As. 37, 327.

twi-rǽde

(adj.)
Grammar
twi-rǽde, adj.
Entry preview:

of two minds, uncertain, undecided, irresolute Geþenc be ðé selfum hwæðer ðú ǽnig ðing swá fæste getiohhod hæbbe ðæt ðé þynce ðæt hit nǽfre ðínum willum onwended weorþe ...

Linked entry: twio-rǽde

un-fæst

(adj.)
Grammar
un-fæst, adj.

Not firmunstableunsteadyweak

Entry preview:

Ðonne ðæt mód bið on monig tódǽled, hit bið on ánes hwæm ðe unfæstre impar quisque invenitur ad singula, dum confusa mente dividitur ad multa, 4; Swt. 37, 15

Róm-pening

(n.)
Grammar
Róm-pening, es; m. A penny paid to Rome. v. Róm-feoh
Entry preview:

Wé willaþ ðæt ǽlc Rómpænig beó gelǽst be Petres mæssan tó ðam bisceopstóle, and wé willaþ ðæt man namige on ǽlcon wǽpengetæce .ii. trýwe þegnas and ǽnne mæssepreóst, ðæt hí hit gegaderian.

Linked entry: Róm-feoh

on-tendan

(v.)
Grammar
on-tendan, p. -tende; pp. -tended, -tend.

to kindle, set fire to, to fireto kindle emotion or passion, to excite, inflame

Entry preview:

to kindle, set fire to, to fire Gif fýr síe ontended . . . gebéte ðone æfwerdelsan se ðæt fýr ontent, L. Alf. pol. 27; Th. i. 50, 27-28. Ontend þreó candela, Lchdm. iii. 286, 6. Ðe ðæt fýr ontende qui ignem succenderit, Ex. 22, 6.

BLEOH

(n.)
Grammar
BLEOH, bleó, blioh, blió; gen. bleós; n.

A colour, hue, complexioncolor, species

Entry preview:

Geseah ic ðæt beácen wendan bleóm I saw the beacon change in colours, Rood Kmbl. 43; Kr. 22: Elen. Kmbl. 1515; El. 759

Linked entries: bleó blió

sweðrian

(v.)
Grammar
sweðrian, swiðrian, sweoðerian; p. ode (some instances of the cpd. ge*-*sweðrian, omitted under that word, are given here)
Entry preview:

Ðonne dú ongite ðæt ðæt geswel hnescige and swiþrige, Lchdm. ii. 208, 16. Ðæt fýr ongon sweðrian, Beo. Th. 5397; B. 2702. Swiðrian, Cd.

tál

(n.)
Grammar
tál, e; f.: es; n. (?)

evil-speaking, calumny, slander, vituperation, detractionevil-speaking in reference to the Deity, blasphemyscorn, mock, derision, reproachblame, censure, reproof

Entry preview:

Nán man ne beó swá dyrstig, ðæt hé ǽnig word oððe ǽnig (ǽnige?) tál cweðe ongeán eówerum Gode, ii. 20, 28. scorn, mock, derision, reproach Tál and gebismerung subsannatio et illusio, Ps. Lamb. 78, 4.

Linked entry: tǽl

irnan

(v.)
Entry preview:

ðǽm gebanne ðæs tóhopan nán man ne mæg cuman, bútan hé ðider irne (ierne, v. l. ) mid ánmódnesse, Past. 344, 20. of a course of action Ðæt mód iernð on ðá unáliéfedan unðeáwas, and hit swá ðeáh ne onwæcneð tó ðon ðæt hit eft on ierne mid hreówsunga

mótian

(v.)
Grammar
mótian, p. ode.

to address one's selfspeak (to a person)converseto address an assemblyto discussdisputemoot a question

Entry preview:

to address one's self, speak (to a person), converse (v. mótung) Man mót on eornost mótian wið his Drihten se ðe wyle ðæt wé sprecon mid weorcum wið hine the Lord, who will have us speak to him by our deeds, must be addressed in all seriousness, Ælfc

GILP

(n.)
Grammar
GILP, gelp, gielp, gylp, es; m.

Gloryostentationprideboastingarrogancevain-gloryhaughtinessgloriaostentatio

Entry preview:

Glory, ostentation, pride, boasting, arrogance, vain-glory, haughtiness; gloria, ostentatio Se seofoþa heáfod-leahter is ídelwuldor ðæt is gylp the seventh chief sin is vain-glory, that is pride, Homl. Th. ii. 220, 27: 218, 22.

twiwa

(adv.)
Grammar
twiwa, tweowa, twuwa, tuwa, tuwwa, tua, twiga, twigea, twige, twía; adv.
Entry preview:

Ðæt heó on geáre twigea (twiwa, MS. H.: tuwa, MS. B.) blówe, Lchdm. i. 320, 13. Hé gefeaht II (tweowa, MS. C.) wið ðone cyning, Ors. 6, 30; Swt. 280, 9. Tweowa on dæg bis in die, Coll. Monast. Th. 20, 17. Twuwa, Scint. 80, 11.

þennan

(v.)
Grammar
þennan, þenian; p. þenede.
Entry preview:

Gothic) Ðæt geswinc his sýðfætes ne understandende mid hrædestan ryne þenigende arn ( he exerted himself in running ), for ðam ðe hé gewilnode hine geðeódan ðam ðe ðǽr fleáh, Homl. Skt. ii. 23 b, 186

Linked entries: þænnan þenian

be-scerian

(v.)
Grammar
be-scerian, -scirian, -scyrian, -scyrigan; p. ede; pp. ed

To deprive, separate, defraudprivare, separare, fraudare

Entry preview:

Ðone we sceoldan bescyrian ðære onfangenan ealdorlícnysse quem nos privare auctoritate percepta debemus, Bd. 1, 27; S. 492, 14.

for-bryttan

(v.)
Grammar
for-bryttan, -brittan; he -bryteþ, -brytt; p. -brytte; pp. -bryted, -bryt

To break in piecessmashbruisecrushconfringtĕrecontĕrĕreconquassāre

Entry preview:

Moises forbrytte ðæt celf eall to duste Moyses vĭtŭlum contrīvit usque ad pulvĕrem, Ex. 32, 20. Forbryt ðú earm synfulles contĕre brachium peccātōris, Ps. Sgl. second 9, 18. Ðæt ðú si forbryt dōnec contĕrāris, Deut. 28, 24.

Linked entry: for-brittan