Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-wítan

Entry preview:

Mé is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, Hml. S. 23, 599

be-hýdan

Entry preview:

Nis mín bán wið þé behýded (occultatum), 138, 13: Bl. H. 93, 35. Behéd lác munus absconditum, Kent. Gl. 780. Of þám díglum stówum þe hí on behýdde (abditi) wǽron. Bd. I. 16; Sch. 44, 14. Behýdde abstrusa, An. Ox. 8, 308.

cweorn

Entry preview:

Wolde hé grindan mid his hondum . . . Þá sóna þá hé þǽre cweorna neálǽhte, and ꝥ corn þǽron lægde, þá orn (grand, v. l. ) seó cweorn þurh godcunde miht, and se abbod . . . stód be þǽre cweorna, Mart. H. 200, 22-26. Coern (cwearne, R.) mola, Mk.

ge-reáfian

(v.)
Entry preview:

Mið ðý gehreáfod hús wæs nudato tecto, Lk. p. 4, ac

gleáwe

(adv.)
Grammar
gleáwe, adv.
Entry preview:

Ic wát and can þæt þú mín God gleáwe wǽre agnovi quoniam Deus meus es tu, 54, 8. Eart þú edneówe, earne gelícast, on geogoðe nú gleáwe geworden, 102, 5

snícan

(v.)
Grammar
snícan, p. snác, pl. snicon

To crawl, creep of the motion of a reptileof imperceptible movement to sneak to hanker after

Entry preview:

Past. 21, 3; Swt. 154, 18. fig. of imperceptible movement Ða wunde snícaþ (irrepunt) in ða innoðas mínes líchoman Bd. 5, 13; S. 633, 18. [ Snikeð in and ut neddren O. E. Homl, i. 251, 16.]

sogoþa

(n.)
Grammar
sogoþa, an; m.

hiccough, heartburngastric juice

Entry preview:

Of hómena stiéme and of wlætan cymþ eágna mist and sió scearpnes and sogoþa ðæt déþ wið ðon is ðis tó dónne the acidity and heartburn (?) cause that against which this is to be done ii. 28, 1. Wið sogoþan and geohsan ðe of milte cymþ 248, 1.

bed-reda

Entry preview:

Mín cniht líð æt hám bedreda (v. Mt. 8, 6), paralyticus. Hml. Th. i. 126, 6. His cépte sum bedd-ryda þe læg seofon geár tóslopenum limum . . . þá bletsode hé þone beddrydan mann, Hml. S. 6, 254-7.

wénunga

(adv.)
Grammar
wénunga, (wéninga); adv.

Perhapshaplyby chance

Entry preview:

Nymðe mé Drihten gefultumede, wénincga mín sáwl sóhte helle nisi quia Dominus adjuvasset me, paulominus habitaverat in inferno anima meat Ps. Th. 93, 16. Woenunga forte Mk. Skt. Lind. 11, 13: Lk. Skt. Lind. Rush. 9, 13. Woenunge Mk. Skt.

Linked entries: wéning weninga

þicce

(adj.)
Grammar
þicce, adj.
Entry preview:

Seó eá oferfleów mid fótes þicce flóde, 1, 3; Swt. 32, 6. Ða wágas wǽron gyldne mid gyldnum þelum ánæglede fingres þicce auratos parietes laminarum digitalium grossitudine, Nar. 4, 26

wíse

(n.)
Grammar
wíse, an: wís, e; f.

a wise waymannermodefashionstate conditionan arrangementinstructiona dispositiondirectionconditiona thingres negotiuma causereasonres

Entry preview:

Mín gebed him on wísum is wel lýcendlíce est oratio mea in beneplacitis eorum, Ps. Th. 140, 8. Wísum clǽne, Exon. Th. 312, 16; Seef. 110. Se his godcundnesse mid sóþum wísum gerýmeþ, Blickl. Homl. 179, 24.

Linked entry: wís-fæst

ge

andevenevenboth . . . and . . . and

Entry preview:

Þæfian mid lufe ge mid láþe, 45, 8.

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

To profit, do good, be good or expedient, avail; profĭcĕre, prōdesse, expĕdīre, vălēre Ne mid seglinge ne mid równesse ówiht fremian nĕque vēlo nĕque remĭgio quicquam profĭcĕre, Bd. 5, 1; S. 613, 26.

ge-weorpan

(v.)
Grammar
ge-weorpan, -worpan; p. -wearp, pl. -wurpon; pp. -worpen.

to throwcastjacereprojicereto turn one's self awaygo awaydepartpass byavertiabiretransire

Entry preview:

to throw, cast; jacere, projicere Hí habbaþ ingang swá mycelre brǽdo, swá mon mæg mid liðeran geworpan they have an entrance of so much breadth, as one can throw with a sling, Bd. 4, 13; S. 583, 11.

Linked entry: ge-worpan

gleáwnes

(n.)
Grammar
gleáwnes, glauwnes, se; f.

Prudenceskillwisdomabilitysagacityacuteness

Entry preview:

Mid gleáwnesse feónd oferfeohtaþ with prudence they overcome the fiend, Exon. 44 a; Th. 150, 6; Gú. 774: Elen. Kmbl. 1920; El. 962

Linked entry: glauwnes

ymb-hygdig

(adj.)
Grammar
ymb-hygdig, adj.
Entry preview:

Homl. 55, 27. causing anxiety, anxious Gif him þince ðæt hé geseó man mid wǽpnan gewundodne, ymbhídig sorg ðæt byð, Lchdm. iii. 174, 12

Linked entries: ymb-hédig -hygdig

dust

Grammar
dust, l. dúst,
Entry preview:

Fǽrlíce áhreás þæt templ mid eallum his anlícnyssum tó dúste áwende, Hml. Th. i. 72, 6. Genim þás wyrte and cnuca tó swíþe smalan dúste, Lch. i. 240, 4.

flán

Entry preview:

Gl. p yrre hit sylf mid fláne (sagitta) ofstang, Prud. 24 a. geót út fláne effunde frameam, Bl. Gl. Flánas tessa, pila, Wrt. Voc. ii. 97, I. 8. Flána jacula, Bl. Gl.

ga-máhlic

Grammar
ga-máhlic, Take here <b>ge-máglic</b> in Dict., and add: , <b>ge-málic</b>
Entry preview:

Th. ii. 126, 5. in a bad sense Hé fylgede þám hálgan were mid gemáglicum bedum (gemálicum bénum, v.l. importunis precibus ), Gr. D. 156, 2: Hml. Th. ii. 176, 15

georn-ness

Entry preview:

Th. i. 46, 26. (1 a) ill-timed assiduity, importunity :-- Hé fylgede þám hálgan were mid gemáglicum bedum . . . Se árwyrða fæder wæs geswænced mid unluste his swíðlican geomnesse (nimietatis ejus taedio affectus ), Gr. D. 156, 6.

Linked entries: girn-ness geornes