for-trúwian
To be over-confident, rash ⬩ to presume ⬩ præsúmĕre ⬩ præcĭpĭtāre
Entry preview:
To be over-confident, rash, to presume; præsúmĕre, præcĭpĭtāre Ðú ðé fortrúwodest [MS. fortrúwudest] for ðínre rihtwísnesse thou wast over-confident on account of thy virtue, Bt. 7, 3; Fox 22, 13.
leóhtmód-ness
levity ⬩ frivolity ⬩ inconstancy
Entry preview:
Lightness of mind, want of gravity or steadiness, levity, frivolity, inconstancy Gif ǽresð se wyrtruma biþ forcorfen ðæt is sió leóhtmódnes ... Mon hine bewarige wið ða leóhtmódnesse ...
Linked entry: leóht-mód
líþ
Entry preview:
Strong drink Ðá him ðæt líþ gescired wæs digesto vino, Past. 40, 4; Swt. 295, 6. Ðam men ðe hine ne lyst his metes ne líþes for the man that does not care for his meat or drink, L. M. 1, 19; Lchdm. ii. 62, 16.
lust-bǽre
desirous ⬩ desirable ⬩ pleasant ⬩ agreeable
Entry preview:
Ic wæs swíðe lustbǽre hine tó gehýranne me audiendi avidum, Bt. 22, 1; Fox 76, 7. Sió hǽlu hine gedéþ lustbǽrne salubritas videtur praestare voluptatem, 24, 3; Fox 84, 9. Wǽron lustbǽre for ðone leófan drihten wíta tó þrowienne, Homl. Skt. 4, 116.
sealf
Entry preview:
For hwí wæs ðisse sealfe forspillednes? Ðeós sealf mihte beón geseald, Mk. Skt. 14, 4, 5: Jn. Skt. 12, 3, 5. Wyrc tó salfe (sealfe, MSS. H. B.), Lchdm. i. 110, 18. Sealfe fotu, Wrt. Voc. ii. 90, 74. Lǽcedómnessa oððe sealfe cataplasma, 18, 31
Linked entry: salf
ge-drífan
To drive ⬩ go adrift ⬩ be driven ⬩ cast away or lost ⬩ agere ⬩ agi ⬩ ventis jactari ⬩ naufragare
Entry preview:
Ðæt scip gedrifen wæs naviculo jactabatur, Mt. Kmbl. Lind. 14, 24
Linked entry: ge-dráf
ge-fylgan
To follow ⬩ attend upon ⬩ reach by following
Entry preview:
Gefylgend wæs ł gefylgede sequebantur, Jn. Skt. Lind. 18, 15. Gifylge assequi, Rtl. 4, 20. Ðætte erestes gefe we gifylga ut resurrectionis gratiam consequamur, 23, 40
ge-lífan
To believe ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
Se ðe him to ðam hálgan helpe gelífeþ, he ðǽr gearo findeþ he who trusteth himself to the holy one for help, he findeth it there readily, Wald. 111; Vald. 2, 27.
ge-neát
A companion, associate, vassal
Entry preview:
Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3. Be ðon ðe monnes geneát stalige in case a man's 'geneát' steal, L. In. 22, Th. i. 116, 9
sinc-þegu
Entry preview:
Th. 288, 21 ; Wand. 34. Cf. sinc*-*gifa, and see other cpds. of þegu
sinnan
Entry preview:
Hé wæs swungen sárslegum . . . hrá weorces ne sann ( the body cared not for pain ), Andr. Kmbl. 2556 ; An. 1279.
þanane
Entry preview:
., ðonne wierþ gehnescad ðonone sió ðreáung ðæs anwaldes, Past. 40; Swt. 289, 3. whence Wígheard tó Róme wæs onsended, ðonone hí hider onsendon gewritu, Bd. 3, 29; S. 561, 3
Linked entry: þanone
un-berende
not bearing ⬩ barren ⬩ sterile ⬩ unbearable
Entry preview:
not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14.
un-geleáful
Unbelieving ⬩ incredulous
Entry preview:
Hé ungeleáfful wæs Cristes ǽristes, Homl. Th. i. 234, 20. Ne sý mé nán man tó ungeleáfful be ðám þingum wrítende ðe ic gehýrde, Homl. Skt. ii. 23 b, 16. Ða deófolgyldan ðe ðágyt ungeleáffulle wǽron, Homl. Th. i. 70, 24.
un-sceþþende
Innocent ⬩ harmless
Entry preview:
Onfóh míne sáwle, for ic wæs unsceðþeude and clǽnheort, Shrn. 139, 22. Ða bilehwitnysse ðæs unscæþþendan ( innocentis ) lífes, Bd. 1, 26; S. 487, 40. Ðæt hé ðære unsceþþendan ( innocuae ) ylde cilda ne árede, 2, 20; S. 521, 25.
Linked entries: in-sceþþende un-scæþþende
weorold-sceamu
Entry preview:
Worldly shame, disgrace among men Wála ðære woruldscame, ðe nú habbaþ Engle. . . . Oft twégen sǽmen oððe þrý drífaþ ða dráfe cristenra manna fram sǽ tó sǽ. . . ús eallum tó woruldscame, Wulfst. 163, 3-7.
wóma
Sound ⬩ noise
Entry preview:
Th. 292, 22; Wand. 103. Hé secgan ongan swefnes wóman. Cd. Th. 249, 33; Dan. 539. Hebban herebýman hlúdan stefnum, wuldres wóman, 183, 31 ; Exod. 100. Ær ðú gúðe fremme, wíges wóman, Andr. Kmbl. 2709 ; An. 1357. Wíges wómum. Exon.
wiþer-breca
An adversary
Entry preview:
Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.
wiþer-cora
an adversary ⬩ opponent ⬩ rebel ⬩ a reprobate person
Entry preview:
Freónd hé wæs ðurh geleáfan, and wiþercora þurh weorc, Homl. Th. i. 530, 5. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, and wréhton ðone cyning tó his bréðer, 468, 5. Wiþercorum rebellibus, Wülck. Gl. 256, 31. a reprobate person Wiðercora reprobus, R.
Linked entry: -cora
wrigels
a covering ⬩ a garment ⬩ veil
Entry preview:
Wæs him wrigils fui/ illis in velamento, Rtl. 92, 26. God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.
Linked entry: wyrgels