Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-trúwian

(v.)
Grammar
for-trúwian, -trúwigan; p. ode, nde; pp. od, ud

To be over-confident, rashto presumepræsúmĕrepræcĭpĭtāre

Entry preview:

To be over-confident, rash, to presume; præsúmĕre, præcĭpĭtāre Ðú ðé fortrúwodest [MS. fortrúwudest] for ðínre rihtwísnesse thou wast over-confident on account of thy virtue, Bt. 7, 3; Fox 22, 13.

leóhtmód-ness

(n.)
Grammar
leóhtmód-ness, e; f.

levityfrivolityinconstancy

Entry preview:

Lightness of mind, want of gravity or steadiness, levity, frivolity, inconstancy Gif ǽresð se wyrtruma biþ forcorfen ðæt is sió leóhtmódnes ... Mon hine bewarige wið ða leóhtmódnesse ...

Linked entry: leóht-mód

líþ

(n.)
Grammar
líþ, es; n.
Entry preview:

Strong drink Ðá him ðæt líþ gescired wæs digesto vino, Past. 40, 4; Swt. 295, 6. Ðam men ðe hine ne lyst his metes ne líþes for the man that does not care for his meat or drink, L. M. 1, 19; Lchdm. ii. 62, 16.

lust-bǽre

(adj.)
Grammar
lust-bǽre, adj.

desirousdesirablepleasantagreeable

Entry preview:

Ic wæs swíðe lustbǽre hine tó gehýranne me audiendi avidum, Bt. 22, 1; Fox 76, 7. Sió hǽlu hine gedéþ lustbǽrne salubritas videtur praestare voluptatem, 24, 3; Fox 84, 9. Wǽron lustbǽre for ðone leófan drihten wíta tó þrowienne, Homl. Skt. 4, 116.

sealf

(n.)
Grammar
sealf, e: sealfe, an (?); f.
Entry preview:

For hwí wæs ðisse sealfe forspillednes? Ðeós sealf mihte beón geseald, Mk. Skt. 14, 4, 5: Jn. Skt. 12, 3, 5. Wyrc tó salfe (sealfe, MSS. H. B.), Lchdm. i. 110, 18. Sealfe fotu, Wrt. Voc. ii. 90, 74. Lǽcedómnessa oððe sealfe cataplasma, 18, 31

Linked entry: salf

ge-drífan

(v.)
Grammar
ge-drífan, p. -dráf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drivego adriftbe drivencast away or lostagereagiventis jactarinaufragare

Entry preview:

Ðæt scip gedrifen wæs naviculo jactabatur, Mt. Kmbl. Lind. 14, 24

Linked entry: ge-dráf

ge-fylgan

(v.)
Grammar
ge-fylgan, p. -fylgde; pp. -fylged

To followattend uponreach by following

Entry preview:

Gefylgend wæs ł gefylgede sequebantur, Jn. Skt. Lind. 18, 15. Gifylge assequi, Rtl. 4, 20. Ðætte erestes gefe we gifylga ut resurrectionis gratiam consequamur, 23, 40

ge-lífan

(v.)
Grammar
ge-lífan, -liéfan; p. de; pp. ed

To believetrustcrēdĕreconfīdĕre

Entry preview:

Se ðe him to ðam hálgan helpe gelífeþ, he ðǽr gearo findeþ he who trusteth himself to the holy one for help, he findeth it there readily, Wald. 111; Vald. 2, 27.

Linked entries: ge-leófan lífan

ge-neát

(n.)
Grammar
ge-neát, es; m.

A companion, associate, vassal

Entry preview:

Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3. Be ðon ðe monnes geneát stalige in case a man's 'geneát' steal, L. In. 22, Th. i. 116, 9

sinc-þegu

(n.)
Grammar
sinc-þegu, (<b>o</b>), e
Entry preview:

Th. 288, 21 ; Wand. 34. Cf. sinc*-*gifa, and see other cpds. of þegu

sinnan

(v.)
Grammar
sinnan, p. sann, pl. sunnon ; pp. sunnen ;
Entry preview:

wæs swungen sárslegum . . . hrá weorces ne sann ( the body cared not for pain ), Andr. Kmbl. 2556 ; An. 1279.

þanane

(adv.)
Grammar
þanane, adv.
Entry preview:

., ðonne wierþ gehnescad ðonone sió ðreáung ðæs anwaldes, Past. 40; Swt. 289, 3. whence Wígheard tó Róme wæs onsended, ðonone hí hider onsendon gewritu, Bd. 3, 29; S. 561, 3

Linked entry: þanone

un-berende

(adj.)
Grammar
un-berende, adj.

not bearingbarrensterileunbearable

Entry preview:

not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14.

un-geleáful

(adj.)
Grammar
un-geleáful, un-geleáfull; adj.

Unbelievingincredulous

Entry preview:

Hé ungeleáfful wæs Cristes ǽristes, Homl. Th. i. 234, 20. Ne sý mé nán man tó ungeleáfful be ðám þingum wrítende ðe ic gehýrde, Homl. Skt. ii. 23 b, 16. Ða deófolgyldan ðe ðágyt ungeleáffulle wǽron, Homl. Th. i. 70, 24.

un-sceþþende

(adj.)
Grammar
un-sceþþende, adj.

Innocentharmless

Entry preview:

Onfóh míne sáwle, for ic wæs unsceðþeude and clǽnheort, Shrn. 139, 22. Ða bilehwitnysse ðæs unscæþþendan ( innocentis ) lífes, Bd. 1, 26; S. 487, 40. Ðæt hé ðære unsceþþendan ( innocuae ) ylde cilda ne árede, 2, 20; S. 521, 25.

weorold-sceamu

(n.)
Grammar
weorold-sceamu, e; f.
Entry preview:

Worldly shame, disgrace among men Wála ðære woruldscame, ðe nú habbaþ Engle. . . . Oft twégen sǽmen oððe þrý drífaþ ða dráfe cristenra manna fram sǽ tó sǽ. . . ús eallum tó woruldscame, Wulfst. 163, 3-7.

wóma

(n.)
Grammar
wóma, an ; m.

Soundnoise

Entry preview:

Th. 292, 22; Wand. 103. Hé secgan ongan swefnes wóman. Cd. Th. 249, 33; Dan. 539. Hebban herebýman hlúdan stefnum, wuldres wóman, 183, 31 ; Exod. 100. Ær ðú gúðe fremme, wíges wóman, Andr. Kmbl. 2709 ; An. 1357. Wíges wómum. Exon.

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.

wiþer-cora

(n.)
Grammar
wiþer-cora, an; m.

an adversaryopponentrebela reprobate person

Entry preview:

Freónd hé wæs ðurh geleáfan, and wiþercora þurh weorc, Homl. Th. i. 530, 5. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, and wréhton ðone cyning tó his bréðer, 468, 5. Wiþercorum rebellibus, Wülck. Gl. 256, 31. a reprobate person Wiðercora reprobus, R.

Linked entry: -cora

wrigels

(n.)
Grammar
wrigels, es; m. n.

a coveringa garmentveil

Entry preview:

Wæs him wrigils fui/ illis in velamento, Rtl. 92, 26. God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.

Linked entry: wyrgels