Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frignan

(v.)
Entry preview:

Worde frægn wuldres aldor Cain hwǽr Abel wǽre Gen. 1002. Hine frugnon (frúnon, v.l. ) his geféran for hwan hé þis dyde, Bd. 4, 3; Sch. 361, 12. Heó cwæð þæt heó frugne (frúne, frægn, v. ll. ) hî hwæt hî sóhton, 3, 8; Sch. 222, 15.

bearn

(n.)
Grammar
bearn, es; n.

A barley-placea BARNhoneum

Entry preview:

A barley-place, a BARN; honeum He gadereþ hys hwǽte on his bearn congregabit triticum suum in horreum, Mt. Kmbl. Hat. 3, 12

hridrian

(v.)
Grammar
hridrian, p. ode

To siftwinnow

Entry preview:

To sift, winnow Satanas gyrnde ðæt hé eów hridrude swá swá hwǽte Satanas expetivit vos ut cribraret sicut triticum, Lk. Skt. 22, 31

sceppe

(n.)
Entry preview:

a specific quantity of grain or malt iii. sceppe mealtes and healf sceppe hwǽte . . . án sceppe malt, Nap. 55. [From Icel. skeppa. v. N. E. D. skep.]

hran

Entry preview:

Hran oððe hwæl, Wrt. Voc. ii. 10. Manducat unumquodque animal in mari alterum.

magu

(n.)
Grammar
magu, a; m.

A child,sona young persona servanta youngstrong mana man

Entry preview:

Th. 2361; B. 1178. a young person, a servant (cf. cniht, cnapa, geongra) Ongan hismagu frignan (cf. ombehtþegn, l, 9), Exon. 47 b; Th. 162, 30; Gú. 983. a young, strong man, a man (cf. cniht) Hwǽr cwom mearg hwǽr cwom mago where is the steed gone?

un-wénlíc

(adj.)
Grammar
un-wénlíc, adj.

Not giving grounds for hopeunpromising

Entry preview:

Hwæt wénst ðú be ðære gódan wyrde, ðe oft cymþ tó gódum monnum on ðisse worulde, hweðer ðis folc mæge cweþan ðæt hit sié yfel wyrd? ...

Linked entry: wén-líc

of-áxian

(v.)
Entry preview:

Add: to find out by enquiry. the source from which not given, the object a person Se cásere is smeágende hwǽr hé ús mæge ofáxian, Hml. S. 23, 453.

oþþe

Entry preview:

Ǽr oððe síþ, Cri. 1053. phrases Wís on gewitte oððe on wordcwidum, Crä. 13. clauses Þonne þæt mód ymbe hwæt tweónode, oðþe hit hwæs wilnode tó witanne, Solil. H. 2, 22. Hú mæg ic ládigan láðan sprǽce oððe andsware ǽnige findan ?, Cri. 184.

Linked entry: of-þe

a-munan

(v.)
Grammar
a-munan, ic, he -man, ðú -manst, pl. -munon; p. -munde , pl. -mundon; pp. -munen

To think ofmindconsiderbe mindful ofhave a care forcogitarereputarememor esseprovidere

Entry preview:

To think of, mind, consider, be mindful of, have a care for; cogitare, reputare, memor esse, providere Hwæt is se mann, ðe ðú swá miclum amanst? quid est homo, quod memor es ejus? Ps. Th. 8, 5.

Linked entries: a-manst a-mundon

un-gesceádwísness

(n.)
Grammar
un-gesceádwísness, e; f.

Unreasonablenessfoolishness

Entry preview:

Unreasonableness, foolishness Hwæt segst ðú ðæt sié forcúþre ðonne sió ungesceádwísnes? hwí geþafiaþ hí ðæt hí bióð dysige? hwí nyllaþ hí spyrigan æfter cræftum and æfter wísdóme? quid enervatius ignorantiae caecitate? an sectanda noverunt?

Linked entry: ge-sceádwísness

duru-weard

Entry preview:

Hwæt mín fæder þé gedyde þá hé wæs duruweard, Bl. H. 151, 25. Dureweard janitor, An. Ox. 5147. Ðe duruard ostiarius, Jn. L. 10, 3. Ðegn cuæð ðǽm duruuardæ (duroworde, R. ostiariae ) ... cuoeð dureweard, Jn. L. 18, 16, 17. Duruweardas ostiarii, Wrt.

Linked entry: dor-weard

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, to mean. I a.
Entry preview:

Hwæt mǽnde Sanctus Paulus, ðá hé his láre suá cræftelíce tósceád . . . búton ðæt hé ongeat Títum hwéne monðwǽrran . . . and Timotheus hé ongeat hátheortran . . 291, 19. Add

mis-lícian

(v.)
Entry preview:

Swá hwæt swá mé mislícode (miss-, v.l. ), Gr. D. 3, 1 8. Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3.

sárigness

(n.)
Grammar
sárigness, e; f.

Sadness

Entry preview:

Sadness Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gyf ðæt næs se mǽsta ǽgðres, Homl. Skt. i. 23, 102. Hé hig funde slǽpende for unrótnesse (later MS. sárignesse) dormientes prae tristitiam, Lk. Skt. 22, 45. Tristicia þet is þissere worlde sarinesse, O. E.

of-lícian

(v.)

to displease, be displeasing

Entry preview:

Swá hwæt swá him oflícaþ ðeáh hit hálig sý hié hit lǽtaþ unálýfed whatever they do not like, though it be holy, they profess that it is not permitted R. Ben. 9, 19. Ðá oflícode mé þearle ðæt ic eft tó ðam líchaman sceolde, Homl. Th. ii. 354, 10.

Linked entry: lícian

hwearft

(n.)
Grammar
hwearft, es; m.

A circuitcirclerevolution

Entry preview:

A circuit, circle, revolution Hwæt bíðaþ gé on hwearfte why do ye stand round waiting? Exon. 15 a; Th. 32, 12; Cri. 511. Under heofones hwearfte under heaven's circuit, 110 b; Th. 424, 3; Rä. 41, 33.

Linked entry: hwyrft

bí-sǽce

(n.)
Grammar
bí-sǽce, es; n? m?

a visitvisitatiopersecution, dispute, litigationcontroversia, litigatioto seek, visit, persecute, dispute

Entry preview:

Gif ðǽr hwæt bísǽces sý, seme se biscop if there be somewhat of dispute, let the bishop settle it, Const. vii; Th. ii. 258, note a

ge-mangian

(v.)
Grammar
ge-mangian, p. ode; pp. od
Entry preview:

Hwæt forstent ǽnegum men, ðeáh he gemangige ðæt he ealne ðisne middangeard áge, gif he his sáule forspildeþ what profits it any man, though he trade so as to obtain all this world, if he destroy his soul? Past. 44, 10; Swt. 332, 9; Cot. MS

Linked entry: mangian

sixtig

(n.; num.; adj.)
Grammar
sixtig, used as subs, or adj.
Entry preview:

Hwæt mǽnde ðæt syxtig wera strongera? Blickl. Homl. II, 16-22. Æfter siextegum daga intra sexagesimum diem, Ors. 4, 6; Swt. 172, 4. Mid iii hund scipa and LXgum, Swt. 176, 25. Sexdig (sextig. Rush. ), Mk. Skt. Lind. 4, 8. Sexdig ł sextih. Mt. Kmbl.