má
Entry preview:
Add: in or to a greater degree, extent, or quantity Hí forseóð hí selfe lǽs on þysum middanearde þá þe þæncað ꝥ hí sýn sylfe má góde þonne óðre men ut minus se in hoc mundo despiciant qui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, Gr. D. 151, 27. Swá
ofer-gán
Entry preview:
add: to overspread a surface, occupy Se teter bútan sáre ofergǽð ðone líchoman impetigo sine dolore corpus occupat, Past. 71, 17 : 437, 18. Gif ðone æpl ðæs eágan ðæt fleáh mid ealle ofergséð, ne mæg mon nóht geseón pupilla oculi. . . albuginem tolerans
offrung
Entry preview:
Add Salomon geoffrode Gode micele lác, þæt wǽron þúsendfealde onsægednessa æt ánre offrunge, Hml. Th. ii. 576, 8. Add Árleásra offrung bið áwierged, for ðǽm hié beóð bróhte of mándǽdum hostiae impiorum abominabiles, quae offeruntur ex scelere, Past.
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
a weight, as a general term Byrðen oððe wǽge pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17. Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge
BERIE
a BERRY ⬩ bacca ⬩ a grape ⬩ uva
Entry preview:
a BERRY; bacca Berian berries, Cot. 36. Bergan berries; baccæ, Cot. 23. Nym wínberian, ðe beóþ acende after óðre berigian take grapes, which are formed after other berries, Lchdm. iii. 114, 5. a grape; uva. Though wín-berie, q. v. a wine-berry, is generally
for-hogian
To neglect ⬩ despise ⬩ accuse ⬩ neglĭgĕre ⬩ spernĕre
Entry preview:
To neglect, despise, accuse; neglĭgĕre, spernĕre Hwylc wracu him forhogiende æfter fyligde quæ illos spernentes ultĭo sĕcūtā sit, Bd. 2, 2; S. 502, 4. Ealle middaneardlíce þing swá swá ælfremede forhogigende despising all earthly things as entirely foreign
Linked entry: for-hycgan
swígan
Entry preview:
to be silent God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76,
be-warenian
avoid ⬩ to watch ⬩ guard
Entry preview:
Substitute: to guard one's self against, keep one's self from, avoid, with prep, (wiþ ) Gif hé hine ne bewarenað wið þá unþeáwas miseras fugare querelas non posse, Met. 16, 23. Ðí ðe hié wið scylda bewareniað qui se a pravis custodiunt. Past. 437, 6.
Linked entry: be-warian
be-pǽcan
Entry preview:
Bepǽcst defraudas, Scint. 109, 8. Bepǽhst de-ludis, Wrt. Voc. ii. 138, 53. Gif ðú Gode líhst, ne bepǽcst þú ná hine, Hml. S. 12, 99. Þis líf bepiǽcð þá ðe hit lufiaþ, 5, 65: Angl. viii. 330, 3. Sé ðe bepǽhð ǽnne Godes þeówena, Hml. Th. i. 516, 20. Þonne
freólíce
Entry preview:
Add: without constraint or reluctance, willingly Þonne se man syngað freólíce bútan ǽlcere sceame, Angl. vii. 40, 451: Cri. 1291. Heó þæt ǽrende onféng freólíce, Hy. 10, 15. without restraint or reserve in regard to speech Ðá unwaran láreówas ne durron
for-swerian
Entry preview:
Dele first passage, and add: to commit perjury Swerian ne sceal mon þý lǽs mon forswerige non jurare ne forte perjuret, R. Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex. To perjure one's self :-- Ná swerian þe [lǽs] hé hine forswerige (v. preceding passage
ge-gremian
Entry preview:
Add: of a physical effect Wiþ þon þe men mete untela melte . . . gegremme mid wyrtdrence ꝥ hé spíwe, Lch. ii. 226, 7. of a mental effect Gigremid, gigremit inritatus in rixam, Txts. 68, 515. Gigraemid, gigremid lacessitus, 74, 593. Gegremed, Wrt. Voc
ge-hírsumian
Entry preview:
Take here <b>ge-hýrsumian</b> in Dict. and add: to obey a person Gif hí gehírsumedon heora Scippende on riht, Ælfc. T. Grn. 3, 7. Ús ne hét ná se Hǽlend him gehýrsumian ús tó forwyrde, Hml. A. j, 124. Þá; búrþénas ábudon þǽre cwéne þæs cyninges
ge-martyrian
Entry preview:
Add: to put to death because of religious belief Hí heafdon þone arcb. mid him oð þone tíman þe hi hine gemartyredon (cf. God swutelað þæs hálgan martires mihta, 1012 ; P. 143, 4), Chr. 1011; P. 142, ii. Se cásere hió héht gemartyrian. Shrn. 72, 13.
hédan
to have a care for ⬩ take notice of ⬩ to care for ⬩ take notice of ⬩ to take care that ⬩ to observe ⬩ take note of
Entry preview:
Add: to take charge or possession of (with gen.). the object a person Gif hé næbbe mǽgburg, héden his þá gefán, Ll. Th. i. 148, 19. the object a thing. [Hml. Th. ii. 114, 33: Exod. 583: Ll. Th. i. 436, 9: Hml. Th. i. 330, 31 in Dict.] to have a care
in-fær
Entry preview:
Add: m. an entrance, a way by which a place is entered His folce ðú scealt heofenan ríces infær geopenian. Hml. Th. ii. 134, 15. Þæt se ungesewena wulf infær ne geméte hwanon hé in tó Godes eówde cume ne lupus inuisibilis aditum inueniat, quo ouile Domini
manigfealdlíce
Entry preview:
Add: cf. manig-feald; Ðeáh ðe hié mon manigfealdlíce and mislíce styrede eos per tot varietatis latera mutabilitatis aura versaret. Past. 306, 5. Ætforan ódrum gyldum þe man myslíce geald, and men mid menigfealdlíce drehte, Chr. 1052 ; P. 173, 23. Þý
sceam-líc
shamefast, bashful ⬩ shameful, base, disgraceful, ignominious
Entry preview:
shamefast, bashful Scæemlíc, seó scamfæste pudibunda, pudica, erubescens, Hpt. Gl. 492, 53. shameful, base, disgraceful, ignominious Ðá ongan hé him secgan hú lytel and hú scomlíc ðæs monnes líf biþ hér on worolde . . . and hú wuldorlíc seó éce eádignes
on-styrian
to move, stir (of physical motion) ⬩ to move, stir up, excite ⬩ to move, disturb, agitate (a person)
Entry preview:
to move, stir (of physical motion) Se líchoma ná ne onstyreþ siððan seó sáwl him of biþ, Blickl. Homl. 21, 27. Onstyredan, drifan agitabant, Wrt. Voc. ii. 3, 39. Heó nǽnig lim onstyrian mihte, Bd. 4, 9; S. 577, 4. Onstyrgan ( commoveri ) foet míne, Ps
Linked entry: in-styrian
ge-þafa
A favourer ⬩ supporter ⬩ helper ⬩ assenter ⬩ consenter ⬩ fautor ⬩ adjūtor
Entry preview:
A favourer, supporter, helper, assenter, consenter; fautor, adjūtor He biþ ryhtes geþeahtes geþafa he is the supporter of good designs, Past. 42, 1; Swt. 306, 14; Hat. MS. 58 a, 17: Cd. 22; Th. 127, 8; Gen. 414. Hwí ne eart ðú his geþafa why art thou