pællen
Entry preview:
Se ríca on his pællenum gyrlum cwyþ : 'Nis se loddere mid his tættecon mín gelíca,' 256, 8. Se cásere dyde of his purpuran and his pellenan gyrlan, H. R. 103, 18
Eádréd
Eadred Atheling, third son of Edward the Elder. Eadred was king of Wessex and Northumbria, for nine years and a half, from A. D. 946-955
Entry preview:
D. 946, féng Eádréd Æðeling to ríce here Eadred Atheling succeeded to the kingdom, Chr. 946; Erl. 116, 35. Hér, A. D. 955, Eádréd [MS.
be-ceorian
to murmur at ⬩ complain of
Entry preview:
His ríce men hit mǽndon, and þá earme men hit beceorodan, Chr. 1086; P. 221, 13
weorold-méd
Entry preview:
Worldly recompense Ne sceal nán man woruld*-*méde wilnian æt ðam cuman, for ðam ðe him is geháten éce gefeá fore on Godes ríce, L. E. I. 25; Th. ii. 422, 15
corn-hrycce
A CORN-RICK ⬩ frumenti acervus
Entry preview:
A CORN-RICK; frumenti acervus Wearþ gemét ðæt feoh uppon ánre cornhryccan the money was found upon a corn-rick Homl. Th. ii. 178, 8
Linked entry: hrycce
ǽrend-wreca
A messenger ⬩ ambassador ⬩ nuntius ⬩ legatus
Entry preview:
He sende ǽrendwrecan in Gallia ríce he sent ambassadors; into the kingdom of the Gauls, 2, 6; S. 508, 33
Linked entry: wreca
regn-þeóf
Entry preview:
Swá nú regnþeófas ríce dǽlaþ (cf. regintheoƀos farstelad (Mat. vi. 19). Hel. 1646), Cd. Th. 212, 12; Exod. 538
weligian
Entry preview:
to make rich, enrich Ic weligie beo, ic welegode beavi, Ælfc. Gr. 24; Zup. 137, 1. to become rich or abundant, to abound Tír welgade, Exon. Th. 353, 58; Reim. 34
Linked entry: welgian
dóm-hwæt
Strenuous in judgment ⬩ in jūdĭcio strēnuus
Entry preview:
Strenuous in judgment; in jūdĭcio strēnuus We hine dómhwate, dǽdum and wordum hérgen hold-ríce we strenuous, may praise him faithfully in deeds and words, Exon. 14 a; Th. 27, 11; Cri. 429
ágen-slaga
Entry preview:
Add: A suicide Nán sylfcwala, ꝥ is ágenslaga, ne becymð tó Godes ríce, O. E. Hml. i. 296, 14. Ǽlc ágenslaga on écnysse ðrowað. Hml. S. 19, 230: Hml. Th. ii. 250, 22
earfoþ-líc
Irksome ⬩ laboriōsus
Entry preview:
Irksome; laboriōsus Eall is earfoþlíc eorþan ríce the realm of earth is all irksome, Exon. 78 a; Th. 292, 28; Wand. 106. Gif eów ǽnig þing þince earfoþlíce si diffĭcĭle vōbis vīsum ălĭquid fuĕrit, Deut. 1, 17
súþ-mǽgþ
Entry preview:
Hé eallum súþmǽgþum weóld and ríce hæfde óþ Humbre streám, 2, 5; S. 506, 10
cild-hád
Entry preview:
Sé þurh his cildhádes nytennysse þis ríce tóstencte, Lch. iii. 434, 26. Seó forme wæcce is on cildháde, Hml. A. 52, 67. Add
mynet-slege
Entry preview:
Striking of coin, minting, coining Wæs þæs feós ofergewrit ðæs ylcan mynetsleges þe man ꝥ feoh on slóh sóna þæs forman geáres þá Decius féng tó ríce, Hml. S. 23, 475. v. frum*-*mynetslege
ge-grípan
Entry preview:
Vos. 123, 7. 2. add: Ðá strecan mód Godes ríce gegrípað (rapiunt, Mt. 11, 12), Hml. Th. i. 358, 26
ful-wélig
full wealthy ⬩ very rich
Entry preview:
full wealthy, very rich
ǽg-hwider
On every side ⬩ every way ⬩ quaquaversum
Entry preview:
On every side, every way; quaquaversum Ǽghwider ymb swá swá Edwines ríce wǽre quaquaversum imperium regis Æduini pervenerat, Bd. 2,16; S. 519,38. Ǽghwider wolde wide toscríðan it would everywhere widely wander. Bt. Met. Fox 20, 184; Met. 20, 92
wræclíce
abroad ⬩ to foreign parts ⬩ strangely ⬩ wonderfully
Entry preview:
abroad, to foreign parts Hé férde wræclíce (peregre) on feorlen ríce, Lk. Skt. 15, 13. strangely, wonderfully Wræclíce mirabiliter, Ps. Th. 75, 4. Gemunaþ hú hé mænig wundor worhte wræclíce, 104, 5 : 105, 7: 148, 5
win-cynn
Entry preview:
A kind of wine Ne drinc ic heononforð of ðysum wíncynne ( de hoc genimine uitis, Mt. 26, 29) ǽr on ðám dæge þe ic eft drince mid eów níwe wín on mínes fæder ríce. Nap. 69
spédig
Entry preview:
Th. 59, 5. powerful (cf. ríce) Spédig potens, Ps. Lamb. 77, 65. Hé on eorðan byþ eádig and spédig potens in terra erit, Ps. Th. 111, 2. Se sunu wæs sigorfæst, mihtig and spédig, Rood Kmbl. 299; Kr. 151.