Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

west

(adv.)
Grammar
west, adv.
Entry preview:

Rufinus wolde habban him self þone anwold þǽr eást, and Stileca wolde sellan his suna þisne hér west, Ors. 6, 37 ; S. 296, 7. Þonne þunor cumeð west oððe norð, Archiv cxx. 48, 20

west-

(prefix)
Grammar
west-, This form occurs in many place-names, v. C. D. vi. 350-1.

for-wexen

(v.; part.)
Grammar
for-wexen, = for-weaxen pp. of for-weaxan.

overgrown

Entry preview:

overgrown, Herb. 69, 1; Lchdm. i. 172, 7

a-web

Grammar
a-web, l. á-web,
Entry preview:

and add Áwebb subtegmen, Wrt. Voc. i. 66, 22. Áweb subtimen, 282, 5

will

(n.)
Grammar
will, well, wyll, es; m.

A well, spring, fountain (lit, and fig.)

Entry preview:

A well, spring, fountain (lit, and fig.) Well fons . Wrt. Voc. i. 54, 29. Án wyll ( fons ) ásprang of ðære corðan, Gen. 2, 6. Ðǽr wæs Iacóbes wyl (wyll, v. l.). Se Hǽlend sæt æt ðam wylle, Jn. Skt. 4, 6. Bið on him will (wyll, v. l. ) forðrǽsendes wætres

Linked entry: well

ge-léfed

(v.)
Grammar
ge-léfed, part. [léf infirm, weak]

Corruptedinjuredputrĭdus

Entry preview:

Corrupted, injured; putrĭdus Se milte wyrþ geléfed the milt becomes corrupted, L. M. 2, 36; Lchdm. ii. 244, 10. Hér sindon ðurh synnleáfa sáre geléfede to manege here through impunity in sin too many are injured, Swt. Rdr. 110, 174

Linked entries: -léfed ge-lýfed

ge-wén

(v.)
Grammar
ge-wén, p. ge-wéde; pp. ge-wéd
Entry preview:

To make crooked (wóh) Depravat, i. maculat, confundit vel gewéþ flectat, Wrt. Voc. ii. 138, 82. Ðone hió gewéde obuncabat (quem nefandis ulnarum gremiis procax obuncabat, Ald. 40, 11. Cf. obuncabat, i. reflectebat beclypte, gebígede, An. Ox. 2956), Angl

wendan

(v.)
Grammar
wendan, p. -de

To turnTo cause to moveto change alterconvertto translateinterpretto move one's self take one's waygoproceedwendTo wendgoproceed

Entry preview:

Hí wendon him tó ðære burge weard 1048; Erl. 177, 40. to turn round Swylce ex wendende quasi axis versatilis Scint. 97, 4. to turn from one condition to another to change, alter Hí on wiðerméde wendan and cyrdan conversi sunt in arcum perversum Ps.

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, pp. ed [a, lef weak, feeble]

To become weakfeeblelangues-cere

Entry preview:

To become weak, feeble; langues-cere Ðæt we fæston mid geráde, swá ðæt úre líchama alefed ne wurþe ut cum ratione jejunemus, ita ut corpus nostrum languidius nefiat, Bd. 3, 23; Whel. 228, 45

Linked entry: á-léfian

tila

Grammar
tila, well.

Similar entry: tela

weorn

(n.)
Grammar
weorn, (wearn?)
Entry preview:

an admonition (?) Hét ðá of ðam líge lifgende bearn Nabocodonossor neár æt gangan; ne forhogodon ðæt ða hálgan, siþþan hí woruldcyninges weorn gehýrdon, Exon. Th. 197, 5 ; Az. 185. Cf. warenian, warenung

cyt-wér

(n.)
Grammar
cyt-wér, es; m. [wér a weir]

A weir with a kiddle or a cut for a fish trap kidellus, machina piscatoria in fluminibus ad salmones, aliosque pisces intercipiendos

Entry preview:

A weir with a kiddle or a cut for a fish trap; kidellus, machina piscatoria in fluminibus ad salmones, aliosque pisces intercipiendos On Sæuerne xxx cytwéras thirty 'cyt-wérs' on the Severn, Cod. Dipl, Apndx. 461; A.D. 956; Kmbl. iii, 450, 13, 15, 20

god-web

(n.)
Grammar
god-web, gode-web, -webb; gen. -webbes; n.
Entry preview:

A divine or very, precious web, purple cloth, excellently woven material Mid golde and mid godewæbbe gefrætewod auro et purpura compositum, Bd. 3, 11; S. 535, 32: HomL Th. i. 62, 26. Godweb mid golde gefágod a purple garment variegated with gold, Blickl

Linked entry: web

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moistureliquor, drink

Entry preview:

wet, moisture Se cyle geþrowode wið ða hǽto, and ðæt wǽt wiþ ðám drýgum, Bt. 33, 4; Fox 128, 33: Met. 20, 74. liquor, drink Hé ána gereorde, and be dǽle ǽt and wǽt gewanod sý reficiat solus, sublata ei portione sua de vino, R. Ben. 69, 14. Hé ne mæg

weg-farende

(adj.)
Grammar
weg-farende, ; adj. (ptcpl.)

Wayfaring

Entry preview:

Wayfaring Sum wegfarende (-férende, v. l.) man férde wið ðone feld; ðá wearð his hors gesicclod, Homl. Skt. ii. 26, 204. Seó nædre ligeþ on ðam wege, and wyle ða wegfarendan mid hire tóðum slítan, Wulfst. 192, 23

westemest

(adj.)
Grammar
westemest, v. west; adj.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

wǽg

(n.)
Grammar
wǽg, es; m.

movementa wavewaterthe wavesea

Entry preview:

Wǽges weard, Andr. Kmbl. 1263; An. 632. Wéges weard, 1201; An. 601. Ýð wið lande winneþ, wind wið wǽge, Met. 28, 58. Staþelas wið wǽge, wætre windendum, Exon. Th. 61, 8; Cri. 981: 351, 23; Sch. 84.

wergum

(n.)
Grammar
wergum, Cd. Th. 267, 22; Sat. 42, v. wearh; m.
Entry preview:

(?)

westmest

(adj.)
Grammar
westmest, v. west; adj.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

dúne-ward

(adv.)
Grammar
dúne-ward, dúne-weard

downward

Entry preview:

downward, Som. Ben. Lye. v. a-dúnweard