Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wéna

(n.)
Grammar
wéna, an; m.

suppositionopinionthoughtideaimaginationhopeexpectation

Entry preview:

Be wénan (as a matter of opinion) hí healdaþ God ælmihtigne R. Ben. 135, 24. For dysiges folces wénan falsis vulgi opinionibus, Bt. 30, 1; Fox 108, 4.

Linked entry: wén

wenian

(v.)
Grammar
wenian, p. ede

To accustomto accustomtrainpreparefitto draw attractto draw to to drawto weanablactare

Entry preview:

Hú mon ðæt deáde blód áweg wenian scyle 8, 15. to wean; ablactare Swá módor déþ hyre bearn, ðonne hió hit fram hire breósta gesoce weneþ R. Ben. 22, 21

æcer-weg

(n.)
Grammar
æcer-weg, es; m.

A field-road

Entry preview:

A field-road Andlang æcerweges . . . eft on ðone æcerweg, C. D. vi. 137, 17, 22

æf-dæl

(n.)
Grammar
æf-dæl, æf-dæll, -dell, es; n.
Entry preview:

Tó æfdæll (-delle, R.) Lk. L. 19, 37. Substitute:

ǽfen-gifl

Entry preview:

Gif hý on twá mǽl etað, sý gehealden ðæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽl tó ðám ǽfengifle, R. Ben. 63, 16.

ǽfen-sang

Entry preview:

R. Ben. 38, 15. Se ǽfensancg mid antefene sý gecweden, 39, 20. Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme, 43, 7. Ðone lofsang (the Magnificat) ðe wé singað on Godes cyrcan æt ǽlcum ǽfensange, Hml. Th. i. 202, 26.

ǽfen-þénung

Grammar
ǽfen-þénung, -þegnung.

evening service of the Churchserving of food in the evening, supper

Entry preview:

Gif hí sceolan on ǽfen gereordian of ðám sylfan punde se þridda dǽl sí gehealden tó ágifenne on ǽfen-þinungum, R. Ben. I. 71, 3

ǽfen-tíd

Entry preview:

On éfnitíd (éfern-, R.) sero Mk. L. 13, 35. Oþ ǽfentíd ad vesperum Bd. l, 27; S. 496, 34. Add

æf(e)stig

Grammar
æf(e)stig, æfestig.

envious zealous (against)

Entry preview:

Æfestigra manna, R. Ben. 92, 12. Ðaelígm æfstegum invidis Past. 233, 16. in a good sense, zealous (against) Æfstig wið óðra monna yfelu contra aliena vitia aemulator Past. 79, 12

æfter

(prep.; adv.)

among, through, along (pursuit, search, inquiry, &c.)

Entry preview:

Rád séo fird æfter ðǽm herige, Chr. 896; P. 89, 19. Hé him æfter rád, 878; P. 76, 12. Ðæt ðá gódan men niman æfter þeora gódnesse, and for(f)león yfelnesse, 1086; P. 221, 24. Ðá sende se cyng æfter Anláfe, 994; P. 129, 15.

æfter-fylgan

(v.)
Grammar
æfter-fylgan, æfter-fyligan; p. de

To follow

Entry preview:

Án scort ræps æfterfylige subsequatur R. Ben. 34, 13: 60, 4. Æfter ðǽm ræpsum æfterfyligan (-fylian, v. 1.) óþre syx sealmas, 33, 21. Ðes æfterfiligenda cwyde is egefull, Hml. Th. i. 130, 28.

æfter-gengness

(n.)
Grammar
æfter-gengness, e; f.

posteritysuccession in an officeinferiority of position, occupation of the lowest place

Entry preview:

Mid fæderlicre æftergengnysse in lineal succession, 18, 385. inferiority of position, occupation of the lowest place Mid æftergencnysse hylde extremitate contentus, R. Ben. I. 33, 14

æftum

(adv.)
Grammar
æftum, adv.

After

Entry preview:

R. 24, 21

ǽg-hwanan

from all sides on all sides on all sides, in every respect, utterly

Entry preview:

Hé hine ǽghwanon mid ðǽre róde tácne gewǽpnode, 23 b, 776. Hí mon ǽghwanone sécan sceolde, 23, 236. Nú is ǽghwonon hreám and wóp, nú is heáf ǽghwonon, nú is ǽghwonon yfel and slege, and ǽghwonon ðes middangeard flýhþ from ús, Bl.

Linked entry: ǽg-hwonene

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.: es; n.

A desert

Entry preview:

Wéstensetlan ðe feor fram mannum gewítað and wéste stówa and ǽlǽtu lufiaþ, R. Ben. 134, 12

ælmesse

alms, what is given in charitya charitable actionan offering

Entry preview:

R. 9, 49

æl-syndrig

(adj.)

quite apart, single

Entry preview:

R. 2, 3

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

Ðonne hig bysega nabbon and ǽmtige synd, R. Ben. 84, 19. Swá hié ǽmettegran (ǽmetegran, Hatt. MS.) beóð ðonne óðre men, Past. 190, 14. with gen. :-- Hié ǽmettige (ǽmtige, Hatt. MS.) beóð ðǽre scíre, Past. 126, 23.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig

á-dreógendlic

(adj.)

agendus, gerendus

Entry preview:

glosses agendus, gerendus Seó átreógenlice agenda, R. Ben. I. 37, 12. Lífes ádreógen(d)lices vite gerende, Hy. S. 103, 3

ǽrne

Grammar
ǽrne, l. ǽrne-mergen, -morgen

early morning

Entry preview:

From ǽrnemorgen oð undern, R. Ben. 74, 10. Fram ǽrnemærien oð ofer midne dæg, Hml. S. 3, 341. On ǽrnemærgen (-merien, v. 1.) 344. On ǽrnemergen primo mane, Coll. M. 20, 29. On ealne ǽrnemergen, Chr. 1050; P. 170, 14.