ge-þeóde
Language ⬩ speech ⬩ idiom ⬩ translation ⬩ lingua
Entry preview:
Ðæt hér ðý mára wísdóm on londe wǽre ðý we má geþeóda cúþon that there might be the more wisdom in the land the more languages we knew, Past. pref; Swt. 5, 25; Hat. MS. Hát todǽlan heora geþeóde divide linguas eorum, Ps. Th. 54, 8.
Linked entry: ge-þióde
trucian
to fail in doing something ⬩ to fail a person ⬩ be wanting in duty to a person ⬩ to fail ⬩ come to an end
Entry preview:
Wærc þe nauere nulle trukien, 17171. zif bileaue him trukede, A. R. 230, 19. Ne schal him neauer tintreohe trukien incredulos supplicio dampnat eterno, Kath. 1796: 403. þis bold . . . neuer truke ne schal, Misc. 97, 122.
HÝDAN
To HIDE ⬩ conceal
Entry preview:
Hwǽr se wuldres beám under hrusan hýded wǽre where the tree of glory [the cross] under ground was hidden, Elen. Kmbl. 436; El. 218. Ðár da æðelestan hýdde wǽron, 2214; El. 1108
nædre
Any kind of serpent ⬩ adder ⬩ viper
Entry preview:
God bebeád Moyse ðæt hé gewothte áne ǽrene næddran, and sette up tó tácne, and ðæt hé manode ðæt folc ðæt swá hwá swá fram ðám næddrum ábiten wǽre, besáwe up tó ðære ǽrenan næddran, Homl. Th. ii. 238, 4-19. Nædran serpentes, Ps. Th. 139, 3.
pund
Entry preview:
Gá seó wǽge wulle tó .cxx. p. (tó healfan punde, MS. G.), L. Edg. ii. 8 ; Th, i. 270, 3. of other money Ánum hé sealde fif pund ( talenta ), Mt. Kmbl. 25, 15, 16, 20, 22. Hé sealde týn pund ( mnas ), Lk. 19, 13.
Linked entries: mund-bryce borh-leás
cúþ
Entry preview:
Add: Ꝥ heora eágum se weg wǽre úp tó heofenum cúþ tó lócienne, Bl. H. 125, 29. Gif ꝥ on þone ceorl cúð byð si hoc de marito manifestum sit, Ll. Th. ii. 146, 20.
hwý
Entry preview:
Hé gehét him Godes yrre, hwý hé nolde gelýfan ꝥ hé hálig wǽre, Hml. S. 31, 804: Hml. Th. i. 48, 16 (in Dict.)
þing
Entry preview:
Add Hi wundrodon hwæt ꝥ þing (hwæt ꝥ þinga, v.l. ) wǽre ꝥ hé swá tóswollen htáfod hæfde, Gr. D. 22, 18.
swæðer
Whichever of two ⬩ either. . . or. . . ⬩ whichever, whether. . . or
Entry preview:
Whichever of two Swaðer uncer leng wǽre, Cod. Dip. Kmbl. ii. 113, 20, 25. Hwæðres ðara yfela is betere ǽr tó tilianne búton swæðres swæðer frécenlícre is quae pestis ardentius insequenda est, nisi quae periculosius premit? Past. 62; Swt. 457, 22.
Linked entry: swaðor
be-feolan
to bury ⬩ to bear ⬩ be pleased with ⬩ to apply oneself earnestly to something ⬩ to be urgent with a person ⬩ to press ⬩ to persist ⬩ persevere with something ⬩ to persist in ⬩ continue
Entry preview:
.), to press Hé mid gemálicum bénum befealh þám hálgan were ꝥ him wǽre álýfed út tó farenne importunis precibus ut relaxaretur imminebat, Gr. D. 156, 1.
gíman
Entry preview:
Hí þæs cynges worda ne gýmdon, for ðám his ríce ne wæs ofer hí, Bd. 2, 6 ; Sch. 134, 10. Hí wǽre ne gýmdon, Exod. 140. Muneca gehwylc þe . . . regoles ne gýme, Ll. Th. i. 306, 2. Gýme hé his crístendomes georne, 310, 4.
tilian
Entry preview:
Se ðe wǽre scaðiende, weorðe se tiligende on rihtlícre tilðe, Wulfst. 72, 13. with dat. of person for whom the effort is made Oxa teolaþ his hláforde, Homl. Th. i. 412, 3. Se ðe him sylfum teolaþ, 14.
ge-rihtan
Entry preview:
Ðas béc hé sceal néde habban, gif hé wyle þám folce æfter rihte wísigan, . . . and beó hé æt þám wær ꝥ hí beón wel gerihte, Ll. Th. ii. 350, 18. to order to be given, assign Wíse worldwitan Críste and cyninge gerihtan þá bóte, Ll.
lád
excuse
Entry preview:
Dúnstan gedémde ðæt se mæssepreóst nǽre, gif hé wíf hæfde, ǽnigre óðre láde wyrðe, bútan eallswá lǽwede sceolde ðe efenboren wǽre, gif man mid tihtlan ðæne beléde, L. Edg. C. 60, note; Th. ii. 256, 38.
Linked entry: ládian
ende-byrdnes
a row ⬩ series ⬩ a rank ⬩ grade ⬩ degree ⬩ rank ⬩ position ⬩ degree ⬩ an order ⬩ order ⬩ order ⬩ order ⬩ method ⬩ regulation ⬩ ordering ⬩ an injunction ⬩ ordinance
Entry preview:
Se Drihten þe on engla endebyrdnesse wæs gehered þá hé wæs on Betleem ácenned, Bl. H. 93, 8. rank in specific departments. one of the nine orders of angels Mid þám ix endebyrdnyssum heofonwara, Wlfst. 183, 16.
líf
Entry preview:
Hé on þone hálgan beam áhongen wæs . . . þǽr hé lífes ceápode moncynne, Cri. 1096 : 1367. Lífes weg sécan to die and go to heaven. Ap. 31. Lífes brúcan, An. 229. Hé leóde lǽrde on lífes weg he showed them the way to heaven, 170.
FRETAN
to eat up ⬩ gnaw ⬩ FRET ⬩ devour ⬩ consume ⬩ devŏrāre ⬩ consūmĕre ⬩ comĕdĕre ⬩ to break ⬩ burst ⬩ frangĕre ⬩ rumpĕre
Entry preview:
Rush. 12, 40. to break, burst; frangĕre. rumpĕre Heó wǽre frǽton they brake their covenant, Cd. 149; Th. 187, 7; Exod. 147
Linked entry: gefrett
lutian
lurk ⬩ skulk
Entry preview:
Cwæþ ðæt hé god wǽre on mannes hiwe lutiende said that he was a god concealed in the form of a man, ii. 474, 22
wiþerian
to be against ⬩ be hostile ⬩ to strive ⬩ struggle ⬩ dispute ⬩ to resist ⬩ oppose ⬩ to make hostile ⬩ provoke ⬩ to become provoked
Entry preview:
Eal folc hine tó ðære geðincðe geceás, þeáh ðe hé mid eallum mægne wiðerigende wǽre, Homl.
bodung
annunciation ⬩ declaration ⬩ testimony ⬩ interpretation ⬩ reciting ⬩ rehearsing ⬩ preaching
Entry preview:
Lára, bodunga cathegorias i. nuntiationes ł praedicationes, 3128. reciting, rehearsing : Gif hwylc bróðor wǽgð and misféhð on boduncge sealma oðþe ræpsa si quis dum pronuntiat psalmum aut responsorium fallitur, R.