Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tenge

Entry preview:

Nis þé nán unáberendlic broc getenge nec tibi nimium tempestas incubuit, 10; F. 30, 5. þ ám werigan wearð wiacu getenge vengeance came upon him, Sat. 711.

CORN

(n.)
Grammar
CORN, es; n.

CORNa grainseedberry frumentumgranumbaccaa hard or cornlike pimplea cornkernel on the feet pustulaclavus

Entry preview:

Hie wǽron benumene ǽgðer ge ðæs ceápes ge ðæs cornes they were deprived both of the cattle and of the corn Chr. 895; Erl. 93, 18; Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 10, 8; Lchdm. iii. 254, 4.

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Ðá seó fyrd gesomnod wæs ðá ne onhagode heom ðártó búton ðæt wǽre ðæt se cyng ðǽr mid wǽre they would not be satisfied unless the king were there too, 1016; Erl. 153. 27.

dæg

(n.)
Entry preview:

., and add: inst. dæg, dæge; pl. gen. daga, dagena. day, period of twenty-four hours habbað oft gehýred þæt men hátað þysne dæg geáres dæg, swylce þes dæg fyrmest sý on geáres ymbryne, Hml. Th. i. 98, 17.

(adv.; int.)

Woeillwoealasvae,well-a-waywell-a-dayahvah

Entry preview:

Ne weorðe ðé nǽfre tó ðæs wá, ðæt ðú ne wéne betran andergilde, Prov.

Linked entries: eów waa

wícing

(n.)
Grammar
wícing, es; m.
Entry preview:

Wearð wícingum wiþerleán ágifen, Byrht. Th. 135, 10; By. 116. Ðæt mynster æt Westbyrig wearð þurh yfele men and wícingas eall áwést (cf. bereáfode þurh Densce men, 446, 6), Chart. Th. 447, 8

Linked entry: scegð-mann

cræft

Entry preview:

Hé hæfde án wurðlic weorc on mechanisc geweorc . . . Se cræft sceolde wissian be steorrum hwæt gehwilcum menn gelumpe, . . . on þám cræfte áspende mín fæder má þonne twá hund punda . . . Gif þú þisne cræft healst . . .

ge-hátan

Entry preview:

weán oft gehét, B. 2937.

FEOR

(adv.)
Grammar
FEOR, feorrv, fior; comp. fyrr, fyr, fier; sup. fyrrest; adv.

FARat a distanceprŏcullongebeyondmoreoverultraporro

Entry preview:

We witan heonan nóht feor óðer eálond nōvĭmus insŭlam ăliam esse non prŏcul a nostra, Bd. 1, 1; S. 474, 15: Beo. Th. 3615; B. 1805. Feor ðú dydest cúþan míne fram me longe fēcisti nōtos meos a me, Ps. Lamb. 87, 9.

Linked entries: feorr fior

hreów

(n.)
Grammar
hreów, e; f.

Sorrowregretpenitencepenancerepentance

Entry preview:

Ðón úrum Drihtne sóþe hreówe and bóte, Blickl. Homl. 35, 36. Hreówe and dǽdbóte, 79, 5. Ne hé wihte hafaþ hreówe on móde ðæt him hálig gǽst losige he hath not regret for the loss of his holy spirit, Exon. 30 b; Th. 95, 16; Cri. 1558.

mearu

(adj.)
Grammar
mearu, <b>mæru, meru, myru;</b> adj.

Tendersoftdelicate

Entry preview:

Ne gedafenaþ ús ðæt symle hnesce beón on úrum geleáfan swá swá ðás merwan cild, Homl. Th. i. 602, 13. Þurh ða myrwan per tenera, Wrt. Voc. ii. 66, 23. Hí ( the leaves ) beóþ mearwran (MS. H. mearuwran), Herb. 153, 1; Lchdm. i. 278, 15.

Linked entry: myrwa

mótian

(v.)
Grammar
mótian, p. ode.

to address one's selfspeak (to a person)converseto address an assemblyto discussdisputemoot a question

Entry preview:

to address one's self, speak (to a person), converse (v. mótung) Man mót on eornost mótian wið his Drihten se ðe wyle ðæt sprecon mid weorcum wið hine the Lord, who will have us speak to him by our deeds, must be addressed in all seriousness, Ælfc

seldan

(adv.)
Grammar
seldan, (-on, -un, -um) ; cpve. seldnor ; adv.
Entry preview:

Seldon ǽnig seolfor fundon. Nar. 5, 15. Hwílon ic dó ac seldon aliquando facio, sed raro, Coll. Monast. Th. 24, 3. Se ðe him ealneg wind ondrǽt, hé sǽwþ tó seldon, Past. 39, 2 ; Swt. 285, 18. Seldun, 9 ; Swt. 57, 16. Seldum ǽfre, Salm.

Linked entry: seldnor

þeód-cyning

(n.)
Grammar
þeód-cyning, es; m.
Entry preview:

Gár-Dena in geárdagum þeódcyninga þrym gefrunon, Beo. Th. 3; B. 2.

wicce-cræeft

(n.)
Grammar
wicce-cræeft, es; m.
Entry preview:

cwǽdon be ðǽm wiccecræftum and be liblácum . . . gif man ðǽr ácweald wǽre, and hé his ætsacan ne mihte, ðǽt hé beó his feores scyldig, L. Ath. i. 6; Th. i. 202, 9-12. Wiccecræftas prestigias, Wrt. Voc. ii. 66, 25

weorold-þing

(n.)
Grammar
weorold-þing, es; n.
Entry preview:

forléton ealle woruld-ðing nos dimisimus omnia (Mk. 10, 28), Homl. Th. i. 392, 32, 28. Ðá ðá his geógoð æfter gecynde woruldðing lufian sceolde, ii. 118, 23

yppan

(v.)
Grammar
yppan, p. te.
Entry preview:

Ðæt hit for ðý yppen ðæt mon God herige ed ostendenda sunt, ut laudem coelestis Patris augeamus, Past. 59; Swt. 451, 4. Ic ne dear yppan ( pandere ) ðé dígla úre, Coll. Monast. Th. 34, 13. Ypped oriundus, Wrt. Voc. ii. 62, 65.

Linked entry: uppe

árian

(v.)
Entry preview:

Gif beóð on hwylcum earfoþum . . . gif hé ús árian and miltsian wile, 51, 30. to refrain from unkindness, to spare Ne árað non parcet, Kent. Gl. 173. Sé ðe áreð qui parcit, 468.

bletsung

benediction

Entry preview:

Bloetsunges ðínes gefe onfóe , 81, 39. Tó hwon bescyredest þú þé twyfealdre bletsunga?, Bl. H. 49, 36. Bledsunge, Past. 331, 25. Folc ðín bloetsung onfóe, Rtl. 79, 28. Bloedsung, 88, 14. Maria bróhte eallum geleáffullum bletsunga and éce hǽlo, Bl.

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, adj.
Entry preview:

Ne magon nǽfre gereccan þone yfelan mon clǽnne and untwifealdne, Bt. 36, 6; F. 182, 19. Clǽne lautos (biblos ), Wrt. Voc. ii. 92, 44