Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swipu

(n.)
Grammar
swipu, e; swipu(-e), an; f.: swipa (?), an; m.
Entry preview:

Kmbl. 243; Sal. 121. figurative, affliction, chastisement Swipu ne geneálǽcþ ðínum getealde flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo, Ps. Lamb. 90, 10. Ne mæg heard sweopu weorðan húse ðínum on neáweste, Ps. Th. 90, 10.

Linked entries: swipa swipe

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Bige ús tó ðæs cynges þeówette eme nos in servitutem regiam, Gen. 47, 19. Tó þeówte bebycggan to sell into slavery, L. Alf. 12; Th. i. 46, 12 MS. H. On þeówete standan to remain in bondage. L. Ath. v. 12, 2; Th. i. 242, 5.

Linked entries: þeówot þeówt

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

Hé heora ungemet ofslóg; be ðæm mon mehte witan, ðá hé and ða consulas hié átellan ne mehton quot millia hominum interfecta ipse consul ostendit; qui numerum explicare non potuit, 3, 10; Swt. 140, 29. immoderation, excess Of ungemete ǽlces þinges, wiste

Linked entries: un-gemete on-gemet

wrixlan

(v.)
Grammar
wrixlan, wrixlian; p. ede.

to changevaryalterto changealternateto exchangedealconversationintercourseto lendof what is lentof wordsto speak

Entry preview:

Ða wrixliende on twá halfe gesewene wǽron worpene beón vicissim hinc inde videbantur jactari, Bd. 5, 12; S. 627, 39 note. of reciprocal, mutual action, to exchange, deal Hé cwæð, ðæt him tó micel ǽwisce wǽre ðæt hé swá emnlíce wrixleden (that they should

Linked entries: wrislan wrixlung

ge-namian

(v.)
Entry preview:

Add: to give a name to an object, call so and so (proper or common noun) Ætforan dám cásere, Aurelianus genamod, Hml. Th. ii. 308, 3. Wé habbað áne gástlice módor, seó is ecclesia genamod, Wlfst. 67, 14.

georn-full

Entry preview:

</b> desirous to possess, avaricious, hard :-- Ðú wistes ꝥ ic gearnfull (georn-, R.) monn am, nimmes ꝥ ic ne gesett sciebas quod ego austerus homo sum, tollens quod non posui, Lk. L. 19, 22. anxious, solicitous about. with prep.

ge-wyrd

(n.)
Grammar
ge-wyrd, fate.
Entry preview:

Gewyrdum fatis (cf. gewyrd[um] fatis (si hoc carneum animae ergastulum ante fatis crudescentibus non obierit Ald. 80, 17), An. Ox. 5479), Wrt.

hírsumian

(v.)

to obeyto obeyto obeya feelingdesirean impulseto serveto serve God

Entry preview:

Þæt hé ágenum lustum ne hýrsumige non voluptatibus suis obediens, 20, 12. to serve Gif hé tóbræc ǽnig þing on þǽre hýrsumnesse þe hé on hýrsumode, áþer on kycenan ..., oðþe on ǽnigum óðerum craefte þe hé mid líchomlicum geswince on hýrsumode, R.

late

Entry preview:

Hé ágeaf andsware æfter longre hwíle, swá hé late meahte oreðe gewealdan, Gú. 1198. after the proper or usual time, after delay, after a long time, at an advanced period or stage Hé wile áfeallan, ðeáh hit late sié non quidem repente, sed cadit Past.

samnian

(v.)
Grammar
samnian, ode. v. trans.

to collect, assemble, bring together, gather to draw together, join, uniteto get materials together for a poem to composeto collect, assemble, come togetherto draw together, join, uniteto glean

Entry preview:

wǽron on ǽnne unmǽtne lége geánede and gesomnade crescentes vero ignes usque ad invicem sese extenderunt, atque in inmensam adunati sunt flammam, Bd. 3, 19; S. 548, 21. to glean Hé mid his sceáfe ne mæg sceát áfyllan ðeáh ðe hé samnige swíðe georne non

Linked entry: samode

wægn

(n.)
Grammar
wægn, wægen, wǽn, es; m.

A waggonwaincarriagevehicleCharles' wain

Entry preview:

T.) com ðe man ða bán on lǽdde cum venisset carrum in quo ossa ducebantur, Bd. 3, 11; S. 535, 17 note. Hé ofer wǽg gewát, wǽn æfter ran, Runic pm. Kmbl. 343, 32; Rún. 22. Wægnes hweól rotam, Ps. Th. 82, 10. Wǽnes weð (swæd? pæð?) orbita, Wrt.

ge-sittan

(v.)
Grammar
ge-sittan, p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten.

to sitsit downsettleleanreclinesĕdēreconsīdĕrediscumbĕreto occupypossessinhabitpossĭdērehăbĭtāre

Entry preview:

Hie hæfdon heora stemn gesetenne they had sat out their time of service, Chr. 894; Erl. 90, 31. to occupy, possess, inhabit; possĭdēre, hăbĭtāre Ðeáh ðe wyrigcwydole Godes ríce gesittan ne mágon quamvis maledīci regnum Dei possĭdēre non possint, Bd.

Linked entry: ge-setenness

ge-timbran

(v.)
Grammar
ge-timbran, -timbrian, -timbrigean; part. -timbriende; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [timbrian to build] .

to make of woodto buildto build upconstructædĭfĭcāreconstruĕreexstruĕreto build up the mindinstructedifyinstruĕre

Entry preview:

Ná ðú getimbrast hí non ædĭfĭcābis eos, Ps. Spl. 27, 7. He getimbreþ eardwíc niwe he builds a new dwelling-place, Exon. 62 a; Th. 227, 28; Ph. 430: Salm. Kmbl. 150; Sal. 74.

for-bærnan

(v.)
Grammar
for-bærnan, -bearnan, to -bærnenne; part. -bærnende; p. -bærnde, pl. -bærndon; pp. -bærned, -bærnd; v. trans.

To burn upconsumeŭrĕrecombūrĕre

Entry preview:

Hwí ðeós þyrne ne sí forbærned quare non combūratūr rŭbus, Ex. 3, 3: Chr. 687; Erl. 42, 1: Cd. 146; Th. 182, 3; Exod. 70: Exon. 22 b; Th. 62, 26; Cri. 1007. Beó se forbærnd combūrētur, Jos. 7, 15. cf. Ger. verbrennen

Linked entries: for-bearnan for-bernan

FYLGEAN

(v.)
Grammar
FYLGEAN, fylgan, fylgian, fyligean, fylian, filian, feligean; p. de; pp. ed; v. trans. dat. acc.

To followattendfollow or carry outsĕquiinsĕquiexsĕqui

Entry preview:

He ne lét him ǽnig ne fyligean non admīsit quemquam se sĕqui, Mk. Bos. 5, 37: 8, 34. Ða he on his weorcum wæs geornlíce fyligende which he was diligently carrying out in his works, Bd. 3, 28; S. 560, 17.

FYLLAN

(v.)
Grammar
FYLLAN, ic fylle, ðú fyllest, fylst, he fylleþ, fylþ, pl. fyllaþ; p. fylde, fyllde, pl. fyldon; impert. fyl, pl. fyllaþ; pp. fylled, fyld; v. trans.

To FILLreplenishsatisfycramstufffinishcompletefulfilimplērereplēresătŭrārefarcīresupplērecomplēre

Entry preview:

Fyl nú ða frumspræce fułíl now the saying of old! Exon. 53 b; Th. 188, 7; Az. 42: Cd. 190; Th. 236, 24; Dan. 326. Tudre fyllaþ eorþan ælgréne fill the all-green earth with progeny, 10; Th. 13, 2; Gen. 196: 75; Th. 92, 24; Gen. 1533.

Linked entry: fullian

hrǽw

(n.)
Grammar
hrǽw, hráw, hreáw, hrá, es; n. m.

a corpsecarcasetrunkcarrion

Entry preview:

Ðú earma nú ðú byst geworden ðæt fúleste hreáw and wyrma mete thou miserable thing, now art thou become a very foul corpse and food for worms, L. E. I. prm; Th. ii. 398, 16. Hrá wundum wérig the body weary with wounds, Andr.

Linked entries: hráw hreáw hrá

sceþþan

(v.)
Grammar
sceþþan, p. sceþede
Entry preview:

Ðæt Scottas him nóht sceþþende ne áfuhton, Bd. 4, 26; S. 602, 25. with acc. Se lég ða stuþo sceþþan ne meahte flamma destinam laedere nullatenus sinebatur, 3, 17; S. 544, 33. Ne mæg him bryne sceþþan wlitigne wuldorhoman, Exon.

Linked entry: sceaþan

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

Ne gelǽd ðú us on costnunge ne nos indūcas in tentātiōnem, Mt. Bos. 6, 13. Ðæt ðú gelǽde hláf of eorþan ut edūcas pānem de terra, Ps. Spl. 103, 16. His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

stræc

(adj.)
Grammar
stræc, strec ; adj.
Entry preview:

Illis dicendum est, quod plus de se, quam sunt, sentiunt, et idcirco alienis consiliis non acquiescunt, Past. 42, 1 ; Swt. 305, 12-15. violent, using force, uncompromising, vehement Manig strec (stræc, MS.

Linked entry: strec