cennestre
Entry preview:
Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430. Seó cyrice is háli þǽre eádigan Godes cennestran, Gr. D. 88, 4. Þæt eádige mǽden his cennestran, Hml. Th. i. 438, 18. Add
áþ
Entry preview:
Þá witan gerehton Eádgife þæt heó sceolde hire fæder hand geclǽnsian be swá miclan feó, and beo þæs áð lǽdde on ealre ðeóde gewitnesse, and geclǽnsude hire fæder þæs ǽgiftes be .xxx. punda áðe, 202, 1-6.
ge-sigefæstan
Entry preview:
Se eádiga wer swá gesigefæstod (-ed, v.l.) wearð ( percepto ubique certandi bravio) þæt hé þá bysmornysse forhogode heora costunga. Guth. Gr. 127, 4.
leornian
Entry preview:
on þǽre ðe wé leorniað, Hml.
fyrþran
Entry preview:
Mé ðincð þæt mé nán þing ne mage þæs ámærran þæt ic hyt ne firðrige and fremme cum alia nulla re crederem commoveri, Solil. H. 33, 2. Ne tǽce wé ná . . . þæt hé leahtras fyrðrige and weaxan lǽte non dicimus ut permittat nutriri vitia, R.
in-gang
Entry preview:
Hí ne dorston þæt hálige hús mid ingange ( by entering ) geneósían. Hml.
Granta-ceaster
Entry preview:
Ys sum fenn þæt onginneð fram Grante eá, náht feor fram þǽre cestre, ðǽre ylcan nama ys nemned Granteceaster est palus, quae a Grontae fluminis ripis incipiens haud procul a castello, quod dicunt nomine Gronte, Guth. Gr. 113, 3. Add
setlung
Entry preview:
</b> a session, an assembly of persons sitting Ætforan þǽre engelican þæs heofenlican pleghúses setlunge ante angelicum cęlestis theatri consessum, An. Ox. 1753. add Seó sunne setlunge geneálǽhð on þæs dæges geendunge, Hml.
ge-winnan
Entry preview:
Wénde man þæt þæt gewin geendad wǽre, þá þá wǽron gefeallen þe þǽr mǽst gewunnan ducibus occisis finita bella videbantur, Ors. 3, 11; S. 148, 27. Æfter þǽm gewunnon Demetrias and Lisimachus Lysimachus adversus Demeírium pugnavit, S. 152, 1. trans.
brýd
Entry preview:
On þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43
Persisc
Entry preview:
Th. i. 518, 17. used substantively Þǽra Persiscra cyning wæs þǽm Cásere wiþerrǽde, Jud. Thw. 162, 23
ge-læccan
Entry preview:
On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðám æftran fixnoðe wurdon gelæhte micele and manega fixas, and þæt net áþolode, Hml.
inne
Entry preview:
Tó úpáhæfen inne on móde, Met. 25, 19. of motion Hý hine þǽr inne gebringan. Ll. Th. i. 198, 26. On ǽghwylcne þe þǽr inne cóm, Jud. 50. Þǽr inne fealh secg, B. 2226. <b>B.
stæpe
Entry preview:
Trum stǽger mid gewissum stapum fram þǽre nyþerflóra tó þǽre úpflóra, Gr. D. 170, 19
ceaster-ware
Entry preview:
Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v. l. ) þǽre burge, 210, 12. Hwá bigþ fixas þíne? Ceasterwara cives, Coll. M. 23, 27.
læs
Entry preview:
Næfð nán man tó þæs hál eágan þæt hé ǽni hwíle mage lócigan ongeán þas sunnan þe wé hǽr geseóð, and húru þæs þe lǽs ( all the less ) gyf heó hefð unhále, Solil. H. 35, 1. Hys mé lyst swá læng swá lǽs, 36, 17.
geómor-lic
Entry preview:
Substitute: causing sorrow, miserable, grievous, sad Bið geómorlic gomelum ceorle tó gebídanne, þæt his byre ríde giong on galgan, B. 2444.
strand
Entry preview:
Seó sǽ getácnað þás andwerdan woruld, and þæt strand getácnode ðá écan staðolfæstnysse þæs tówerdan lífes, Hml Th. ii. 288, 27-31. Seó landfyrd cóm ufenon and trymedon hig be ðám strande, Chr. 1052; P. 180, 18.
gylt
Entry preview:
Eówerne gylt þé gé worhtou, þæt wæs þæt cealf peccatum vestrum, quod feceratis, id est vitulum, Deut. 9, 21.
glíw-cræft
Entry preview:
The art of playing on an instrument, minstrelsy Stód þǽr æltoran þǽre dura sum man mid ánum apan and slóh cymbalan, and bæd him metes, swá swá sume men gewuniað ꝥ hí mid glígcræfte ( ludendi arte ) heom andlyfene séceað, Gr. D. 62, 13