Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

wel-dónde

(adj.)
Grammar
wel-dónde, adj. (ptcpl.)

Doing wellacting rightly

Entry preview:

Doing well, acting rightly Hú se reccere sceal bión ðǽm weldóndum monnum for eáðmódnesse geféra ut sit rector bene agentibus per humilitatem socius Past. 17; Swt. 107, 5

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.

A benefit

Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia 39, 19. Uoelfremnisse 73, 3: 77, 41

wel-gecwéme

beneplacitus

Entry preview:

glosses: beneplacitusPs. Spl. 118, 108: 146, 12

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.

Well-pleasingnessgood pleasure

Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure In welgccuoemnise (beneplacito) áncendes bearnes ðínes Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

wel-gelícod

(adj.)

beneplacitum

Entry preview:

glosses: beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum Ps. Surt. 140, 5

Linked entry: ge-lícian

wel-gelícwirþe

beneplacitus

Entry preview:

glosses: beneplacitus V. Ps. 118, 108

wel-gelícwirþniss

(n.)

beneplacitum

Entry preview:

glosses: beneplacitumV. Ps. 140, 7

wel-geþungen

(adj.)
Grammar
wel-geþungen, adj.

Of great excellence

Entry preview:

Of great excellence Welgeþungene witan L. I. P. 10; Th. ii. 316, 23

Linked entries: ge-þungen wel-þungen

wel-hwá

(pronoun.)
Grammar
wel-hwá, pron.

Every oneevery thing

Entry preview:

Every one, every thing Mé ðás woruldsǽlða welhwæs blindne (altogether blind) on ðis dimme hol forlǽddon Met. 2, 10. Hé þenceþ ðæt his wíse welhwam þince eal unforcúþ Exon. Th. 315, 13; Mód. 30 Weódmónað on tún welhwæt bringeþ Menol. Fox 274; Men. 138

wel-hwilc

(pronoun.)
Grammar
wel-hwilc, pron.

Every

Entry preview:

Every Hit (reason) nǽnig hafaþ neát . . . hæfð ða wilnunga welhwilc néten Met. 20, 191. Hine gearwe geman witena welhwylc Beo. Th. 537; B. 266. Welhwylc gecwæð ðæt hé fram Sigemunde secgan hýrde 1753; B. 874. Se ðe eów welhwylcra wilna dohte, 2692; B

wel-libbende

(adj.)
Grammar
wel-libbende, adj. (ptcpl.)

living aright

Entry preview:

Of good life, living aright Ðæt mynster hé gelógode mid wellybbendum mannum Homl. Th. ii. 506, 16. Ongeán ða gódan and ða wellibbendan bene viventibus Past. 17; Swt. 107, 14

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)

Fragrantsweet-smelling

Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia Past. 57; Swt. 439, 33

wel-þungen

(adj.)
Grammar
wel-þungen, adj. (ptcpl.)

Well-thrivenablegoodproficientexcellent

Entry preview:

Well-thriven, able, good, proficient, excellent Hygd wæs swíðe geong, wís, welþungen Beo. Th. 3858; B. 1927: Menol. Fox 309; Men. 156

Linked entries: -þungen wel-geþungen

wel-willende

(adj.)
Grammar
wel-willende, adj. (ptcpl.)

of good willbenevolentbenignantkind

Entry preview:

of good will, benevolent, benignant, kind Welwillende beniuolus Ælfc. Gr. 14; Zup. 87, 17. Ic ðé hálsie, ðú árfæsta, welwilende and welwyrcende Dryhten Shrn. 169, 19. Swá him gewissode se welwillenda God Jud. 6, 14: Homl. Ass. 55, 122. Se wellwillenda

wem-líc

(adj.)

Similar entry: un-wemlíc

wen-býl

(n.)
Grammar
wen-býl, or wenbýle
Entry preview:

some kind of boil Wiþ wenbýle Lchdm. ii. 128, 16. Lǽcedómas tó wenbýlum 12, 19: 128, 6

æcer-weg

(n.)
Grammar
æcer-weg, es; m.

A field-road

Entry preview:

A field-road Andlang æcerweges . . . eft on ðone æcerweg, C. D. vi. 137, 17, 22

heaðu-wæd

(n.)
Grammar
heaðu-wæd, e; f.

Warlike weeds, dress

Entry preview:

Warlike weeds, dress, Beo. Th. 78; B. 39

Linked entry: wǽd

hors-weg

(n.)
Grammar
hors-weg, es; m.

A horse-road

Entry preview:

A horse-road Tó horsweges heale, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 219, 2