Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FYLL

(n.)
Grammar
FYLL, fyl, fell, fiell, es; m.

a FALLruindestructiondeathcāsusintĕrĭtusa FALLcaseinflection in grammarcāsusinflectio

Entry preview:

a FALL, ruin, destruction, death; cāsus, intĕrĭtus Crist is ofermódigra fyll Christ is the fall of the high-minded, Ors. 3, 2; Bos. 55, 6. Æfter his fylle after his death, 6, 5; Bos. 119, 22. Míne innoþas on ðam fylle tolocene wǽron interānea essent

Linked entries: fell fiell fyl

firen-full

a sinner

Entry preview:

., and add On þǽre fernlican, [fern]fullum mándǽde ab originali, i. principali piaculo, i. peccalo, An. Ox. 2005. Fyrenfulle flagitiasum, i. maculosum, 875. Fyrenfullum mándǽdum fagitiosis facinoribus, 2922; 917.

FÆTT

(adj.)
Grammar
FÆTT, fett, fæt; adj.

FAT, fatted pinguis, săgīnātus, crassus

Entry preview:

FAT, fatted; pinguis, săgīnātus, crassus Seófatte gelynd the fat grease, Ps. Th. 62, 5. Ðín fæder ofslóh án fætt cealf occīdit păter tuus vĭtŭlum săgīnātum, Lk. Bos. 15, 27, 23, 30: Gen. 18, 7. Ðonne híg etaþ and fulle beóþ and fætte cum comēdĕrint et

Linked entries: fæt fett

-neru

(suffix)
Grammar
-neru, v. ealdor-, feorh-neru.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

deór-fellen

(adj.)
Grammar
deór-fellen, adj. [fell a skin]

Made of beast-skins ex pellĭbus ferārum

Entry preview:

Made of beast-skins; ex pellĭbus ferārum Crusene oððe deórfellen roc crusen or a beast-skin garment; mastrūga, Wrt. Voc. 82, 4

egsung

(n.)
Grammar
egsung, e; f. [egsa fear]

A terrible act, frightening, threateningterrĭbĭle, commĭnātio

Entry preview:

A terrible act, frightening, threatening; terrĭbĭle, commĭnātio Strencþe egsunga oððe egesfulra þinga ðínra hí cweðaþ virtūtem terrĭbĭlium tuōrum dīcent, Ps. Lamb. 144, 6. Mid egsunge by threatening, Jud. Thw. 161, 37

Linked entry: egesung

fetian

(v.)
Grammar
fetian, fetigean, fetigan; he fetaþ, fet; p. fette; pp. fetod

To fetchbring tomarryaddūcĕreapplĭcāreuxōrem dūcĕre

Entry preview:

To fetch, bring to, marry; addūcĕre, applĭcāre, uxōrem dūcĕre He héht him fetigean to sprecan síne he bade to fetch his counsellors to him, Cd. 126; Th. 161, 17; Gen. 2666. Fetigan, Judth. 10; Thw. 21, 26; Jud. 35. He óðer fetaþ ăliam duxĕrit, Mt. Bos

ge-fǽran

(v.)
Grammar
ge-fǽran, [ = ge-féran]; p. de; pp. ed

To leadbring

Entry preview:

To lead, bring Ic eów hebbe hám gefǽrde alle I have brought you all home, Cd. Th. 270, 18; Sat. 92

fersian

(v.)
Grammar
fersian, p. ode; pp. od

To make verseversĭfĭcāre

Entry preview:

To make verse; versĭfĭcāre Ic fersige oððe ic wyrce fyrs versĭfĭcor, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 3

félan

Entry preview:

Sume lator félað þára lǽcedóma, sume raþor, Lch. ii. 84, 25. Gif se maga þæs ne féle, 192, 21. Nédmægn ǽc stences ðínes ł mægn hiá foele vimque odoris tui vel virtutem sentiant, Rtl. 117, 27. Add

ferhþ-loca

(n.)
Grammar
ferhþ-loca, ferþ-loca, fyrhþ-loca, an; m.

Soul-inclosurebosombodymentis clausūrapectuscorpus

Entry preview:

Soul-inclosure, bosom, body; mentis clausūra, pectus, corpus Ðæt ðín nama, Crist, in úrum ferhþlocan sí feste gestaðelod that thy name, O Christ, be firmly established in our soul's inclosure, Hy. 6, 5, 32; Hy. Grn. ii. p. 286, 5, 32. Ne willaþ eów andrǽdan

Linked entries: ferþ-loca fyrhþ-loca

feoht

Entry preview:

Hé gehýrde þæs feohtes hreám, Hml. S. 25, 422. Eall úre folc mid fleáme ætwand, búton wé feówertig þe on ðám feohte stódon, 11, 74. Cynig farende tó gesettanne feht rex iturus committere bellum, Lk. L. 14, 31. Add

fón

(v.)

to takecatchto takearrestapprehendto getgainto getsufferexperienceto beginto beginto taketo set aboutundertaketo attackto begin atto take taketo set to work atdeal withreceiveacceptto taketo taketake possession ofto taketo takeundertaketo taketo take toallow ofto take toto take tojoin battleto join togetherto struggle with

Entry preview:

Add: trans. Ꝥ sý fang[e]n ut reprehendatur. An. Ox. 27. 21 to take, catch Hwæt féhst þú on sǽ? . . . wilt þú fón sumne hwæl?. Coll. M. 24, 7, 15. Swá swá man deór oððe fugelas féht, Solil. H. 46, 11. Hý fóð þá wildan hránas mid, Ors. 1; S. 18, 12. Þonne

æt-fecgan

(v.)
Grammar
æt-fecgan, p. -feah; v. trans.

To seizeapprehendere

Entry preview:

To seize; apprehendere Me ætfeah fyrhtu helle fear of hell seized me. Ps. Th. 114, 3

bóc-fel

(n.)
Grammar
bóc-fel, -fell, es; n.

A skin prepared for books, parchment, vellumcharta pergamena, membrana

Entry preview:

[fell skin] A skin prepared for books, parchment, vellum; charta pergamena, membrana Bócfel membrana, Ælfc. Gl. 80; Som. 72, 111; Wrt. Voc. 46, 68. Bócfel bargina, 16. Som. 58, 57; Wrt. Voc. 21, 44. Ðæt hí habban blæc and bócfel that they have ink and

Linked entry: fel

ge-fég

(n.)
Grammar
ge-fég, -feig, es; n.

A joiningjuncturecommissurajunctura

Entry preview:

A joining, juncture; commissura, junctura,Cot. 43 : Ælfc. Gl. 62; Som. 68, 82; Wrt. Voc. 39, 65 : Compago, 70; Som. 70, 57; Wrt. Voc. 42, 65. Gefeig formula, Lye. Gefég borda a joining of boards, Ælfc. Gl. 62; Som. 68, 82. Mennisce handa hit ne mihton

Linked entry: -fég

ge-fellan

(v.)
Grammar
ge-fellan, p. -felde; pp. -feld

To cause to fallfellkill

Entry preview:

To cause to fall, fell, kill Hie gefelde wurdon fram Alexandre they were killed by Alexander, Nar. 38, 11

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

He wæs fered on heofen ferēbātur in cælum, Lk. Bos. 24, 51. to betake oneself to; se gerĕre, versēri Ðú aclǽccræftum lange feredes thou hast long betaken thyself to evil arts, Andr. Kmbl. 2725; An. 1365.

Linked entries: fergan ferigan fergan

fefer

Entry preview:

Þǽr (in heaven) ne byð fefor ne ádl, Wlfst. 139, 28. Eft cume an lytel febbres (fefres, v. l.), Past. 229, 3. Mid þreóra daga fefre, Bt. 32, 2; F. 116, 31. Gedreht mid langsumum feofore, Hml. S. 2, 135. Þá hors þá þe sýn on feofre (fefore, v. l.) oþþe

fæs

Entry preview:

Ꝥte fæse giwédum his gehrionon ut fimbriam uestimenti ejus tangerent, Mk. R. 6, 36. Þone munuc sum sweart cniht teáh út be þám fæsce (per fimbriam) his hrægles, Gr. D. 111, 28. Gihrán fæste tetigit fimbriam, Lk. R. 8, 44. Heó gehrán ꝥ fes (fæs, v. l.)