Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

GÁT

(n.)
Grammar
GÁT, nom. acc; gen. gáte, gǽte; dat. gǽt; pl. nom. acc. gǽt, gét; gen. gáta; dat. gátum; f.

A she-GOATcapra

Entry preview:

Gáte blód goat's blood, Med. ex Quadr. 6, 4; Lchdm. i. 352, 3. Gáte flǽsc goat's flesh, L. M. 1, 31; Lchdm. ii. 72, 8. Gáte horn a goat's horn, Med. ex Quadr. 6, 1; Lchdm. i. 350, 17. Gǽte meolc goat's milk, L. M. 1, 7; Lchdm. ii. 52, 13.

riht-wís

(adj.)
Grammar
riht-wís, adj.

Righteous just

Entry preview:

Se ðe underféhþ rihtwísne on rihtwíses naman, hé onféhþ rihtwíses méde, Mt. Kmbl. 10, 41. Unscyldig ic eom fram ðyses rihtwísan blóde ( a sanguine justi hujus ), 27, 24. Ðé ic geseah rihtwísne ætforan mé, Gen. 7, 1.

Linked entry: wrenc-wís

freólsung

(n.)
Grammar
freólsung, e; f.

A feastingcelebrating a feastsollennĭtas

Entry preview:

A feasting, celebrating a feast; sollennĭtas On middele freólsunga ðíne in mĕdio sollennĭtātis tuæ, Ps. Spl. 73, 5. Healdemon ǽlces Sunnan dæges freólsunge let a man keep every Sunday's festival, L. C. E. 14; Th. i. 368, 11: L.

módrige

Entry preview:

Ðonne wæs Sce Eormenhild Ercenbrihtes dohtor and Seaxburge . . . rested Sce Eormenhild on Élígbyrig mid hyre méder and mid hyre módrian Sce Æðeldrýða, Lch. iii. 430, 11-25

ge-treówfull

Entry preview:

Add: faithful, holding the true faith On middele getreówfulre gesomnunge in medio ecclesie, Ps. Rdr. 21, 23. Þá getreówfullan for Godes ege ealle lífes wiðerweardnesse forþyldigian scylun fideles pro Domino universa contraria sustinere debent, R.

stellan

(v.)
Grammar
stellan, p. stealde, and stillan, styllan, stiellan; p. de
Entry preview:

T.) hí eft on middel ðæs unádwæscendlícan líges cum vim fervoris immensi tolerare non possent, prosiliebant in medium frigoris infesti; et cum neque ibi requiei invenire valerent, resiliebant rursus in medium flammarum inextinguibilium, Bd. 5, 12; S.

ÁR

(n.; adj.)
Grammar
ÁR, ǽr, es; n.

OREbrasscopperæs

Entry preview:

Israhéla folc is geworden nú me to áre on mínum ofne versa est mihi domus Israel in æs in medio fornacis, Past. 37, 3; Hat. MS. 50 a, 6. Gréne ár green copper, brass; orichalcum, Cot. 14

ǽfen-glommung

(n.)
Grammar
ǽfen-glommung, e; f.

Evening-twilight

Entry preview:

Evening-twilight Swá ðæt oft on middre niht geflit cymeð ðám behealdendum hwæþer hit sí ðe ǽfenglommung ðe on morgen deágung ita ut media saepe tempore noctis in quaestionem ueniat intuentibus, iterum crepusculum adhuc permaneat uespertinum, an iam nduenerit

Linked entry: glómung

for-þryccan

(v.)
Grammar
for-þryccan, -þrycan; p. -þrycte; pp. -þrycced, -þryct

To tread underoppress greatlysuppressoverwhelmopprĭmĕresupprĭmĕre

Entry preview:

Med. ex Quadr. 6, 9; Lchdm. i. 352, 17. Næs ǽnig ðara ðæt mec þreám forþrycte there was not any of them that overwhelmed me with reproofs, Exon. 73 a; Th. 273, 22; Jul. 520.

Linked entries: þryccan for-þriccan

wín-berige

(n.)
Grammar
wín-berige, -berie, -berge, an; f.

A grape

Entry preview:

Wínberge te hunige áwylled medus, ii. 59, 34. Híre winberie ys gealla uva eorum uva fellis, Deut. 32, 32. Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula, Wrt. Voc. i. 27, 63.

FEAX

(n.)
Grammar
FEAX, fex, es; n.

Hair of the headthe lockscæsăriescŏmacăpillus

Entry preview:

Hair of the head, the locks; cæsăries, cŏma, căpillus Nimeþ ðæt feax to the hair holdeth on, Med. ex Quadr. 4, 11; Lchdm. i. 344, 20: L. M. 1, 87; Lchdm. ii. 156, 7.

Linked entries: fæx fex

búan

(v.)
Grammar
búan, bún, búgan (-ian, -ean), búian, búwian, bógian, q.v. in Dict.; býa in N. Gospels; p. búde, búgede, bógode, býede; pp. bún, búd, býed.
Entry preview:

Þá búað oð Méda burh habitantes usque ad Medorum civitatem, Nar. 33, 16. Þá þe in Norþhymbrum búgeað, Chr. 894; P. 86, 7: 924; P. 104, 20. Gé bógiað (búgiað, v.l. ) on þám fíftan dǽle healfum, Bt. 18, 1; S. 42, 15.

dreórignys

Entry preview:

Jóhannes ofhreów þǽre méder dreórignysse, Hml. Th. i. 66, 21. Mid micelre dreórignysse, ii. 174, 25. Þonne weópon and geómredon hí and on ðǽre mǽstan dreórignysse wunedon, ꝥ hí swilce yrmða geseón sceoldon, Hml. S. 23, 41.

holian

(v.)
Entry preview:

Hé hét ðá heardnysse swíðe holian on middan ðǽre flóre his botles (cf. fodiamus in medio tuguriunculi mei. Vit. Cuth. c. xviii), Hml. Th. ii. 144, 3

berian

(v.)
Grammar
berian, p. ode, ede; pp. od [bær bare]

To baremake nakedexposeexhibitmake a shew ofnudaredenudarein medium proferreostentare

Entry preview:

To bare, make naked, expose, exhibit, make a shew of; nudare, denudare, in medium proferre, ostentare Benc-þelu beredon they made bare the bench floor, Beo. Th. 2482; B. 1239.

ge-frínd

Grammar
ge-frínd, friends.
Entry preview:

Take here <b>ge-frýnd</b> in Dict. and add Ne furþon þætte þá wolden gefriénd beón þe wǽron gebróðor of fæder and of méder, Ors. 3, II ; S. 152, 34. Hí wurdon ðá gefrýnd for ðǽre dǽde, swá swá hí nǽron nǽfre ǽr on lífe, Hml.

Linked entry: ge-frýnd

lǽce-finger

(n.)
Grammar
lǽce-finger, es; m.

The leech-finger

Entry preview:

The leech-finger, the fourth finger [though in one gloss it seems to be the little-finger] Þuma pollex, scytelfinger index, middelfinger medius, lǽcefinger medicus, eárefinger auricularius, Wrt. Voc. 71, 30-34.

Linked entry: gold-finger

mangere

(n.)
Grammar
mangere, es; m.

A mongermerchanttraderdealer

Entry preview:

Icel. prestar skulu eigi fara með mangi né okri), L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tilige him rihtlíce and ne beó ǽnig mangere mid unrihte, L. Edg. C. 14; Th. ii. 246, 24.

un-wæstmbǽrness

(n.)
Grammar
un-wæstmbǽrness, e; f.

Unproductivenessbarrennesssterility

Entry preview:

On his ácennednysse hé ætbrǽd ðære méder hire unwæstmbǽrnysse, Homl. Th. i. 352, 30

Linked entry: wæstmbǽrness

lácnian

(v.)
Entry preview:

Lácnie medor, Wrt. Voc. ii. 58, 45. 'We lácnodon Babylón, and hió ðeáh ne wearð gehǽled'. Ðonne bið Babylón gelácnad, nales ðeáh fullíce gehǽled. ... 'curavimus Babylonem, et nan est sonata.'