Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

under-lútan

(v.)
Grammar
under-lútan, p. -leát, -luton; pp. -loten

To stoop beneath something in order to raise or support itto supportbearsubmit to

Entry preview:

To stoop beneath something in order to raise or support it, to support, bear, submit to Ða ðe beóð mid hira ágnum byrðennum ofðrycte, ðæt hié ne magon gestondan, hié willaþ lustlíce underfón óðerra monna, ond unniédige hié underlútaþ mid hira sculdrum

wer-nægel

(n.)
Grammar
wer-nægel, es; m.
Entry preview:

Án æþelboren wíf wearð micclum geswenct mid langsumere untrumnysse, and hire ne mihte nán lǽcecræft fremian.

wirsian

(v.)
Grammar
wirsian, p. ode

To get worse

Entry preview:

Þet his licome, ðe feble wes, ne sceolde noht wursien, O. E. Homl. i. 47, 26. Þe wunde þet euer wurseð, A. R. 326, 23. Þenne wursede (wersede, 2nd MS.) ich on crafte, Laym. 18931. Werihede þet makeþ þane man worsi, Ayenb. 33, 18

and-sǽte

Entry preview:

Andsǽte bið ꝥ treów þe ǽfre gréwð on leáfum and nǽfre nǽnne wæstm ne bringð, Hml. S. 4, 246. Him byð egle and andsǽte se stenc, Hex. 50, 24. Andsǽtne invisum, odiosum, An. Ox. 2728. Ꝥ gé andsǽtan wíglunge forlǽtan, Hml. S. 17, 70.

cæppe

Entry preview:

Sácerd, þonne hé mæssan singe, ne hæbbe hé on cæppan (cappam), Ll. Th. ii. 140, 9. Ðá dyde Albanus on hine þæs preóstes cæppan (caracallam, Bd. 1, 7), Shrn. 93, 31. Se bisceop brǽd of his cæppan (ceppan, v. l.), Hml. S. 31, 469: 913.

dígle

(n.)
Grammar
dígle, dígol, es; n.
Entry preview:

Hé árǽdan ne mihte þæs apostoles dégol. Bl. H. 181, 18. Gerýna vel digla sacramentum vel mysterium, Wrt. Voc. i. 47, 26. Díglu archana, i. mystica, An. Ox. 1506: Angl. xi. 119, 67. Yppan digla úre pandere secreta nostra, Coll. M. 34, 15.

eahta

Entry preview:

Ne wearð má þonne him eahtum, Angl. xi. 2, 39. Cf. seofon

fadian

(v.)
Entry preview:

Hé wíslíce his líf ne fadað he orders not his life wisely, Wlfst. 52, 28. Fadode, 159, 18. Gesette man þæne þe Godes hús wel fadige domui Dei dignum constituant dispensatorem, R. Ben. 119, 12. Gif hé his líf rihtlice fadige, Ll. Th. i. 346, 18.

feógan

Entry preview:

Ne mæg midengeord gifióge iówih, mec fiáð (odit), Jn. R. 7, 7. Geféð ða (oðða ?) fiáð (gefiið, L.), 15, 19. Sé ðe mec fiáð and fæder mínne fiáð, 23: Ps. Srt. 10, 6. Ðá ðe ðé fígað qui te oderunt, 20, 9: 33, 22. Ic fióde odivi, 25, 5.

freó-man

Entry preview:

For last passage substitute Hwæt gifest þú me, gásta Waldend, freómanna tó frófre ... ne sealdest þú mé sunu ... Gǽð geréfa mín fægen freóbearnum what freeborn children wilt thou give me, Ruler of spirits, for my comfort? ...

freóndscipe

Entry preview:

Gl. 601. cf. freónd, Manna freóndscipe biþ swíþe hwílwendlic; for þon úre yldran swultan and swíþe oft ús from wendan, ah sé þe Godes freóndscipe begyteþ, ne þearf sé nǽfre wénan ꝥ hé him onwended weorþe, Bl.

ge-hradian

(v.)
Entry preview:

Substitute: trans, (i) to cause a thing to be done rapidly Hé sóna getimbrian hét mǽrlic mynster on þreóra geára fæce. ꝥæt wile þincan ungeleáflic eallum þǽm þe þá stówe on uferum tídum geseóð and þis ne gemunaþ.

ge-leahtrian

(v.)
Entry preview:

Th. 34, 4. to vitiate, corrupt Gif hine mon leahtorfulne ongit . . . him mon secge þæt hé þanon gewíte, þe lǽs þe hé mid his yrmðe óþre geleahtrige ( ne eius miseria alii vitientur ), R. Ben. 109, 20.

ge-ortrúwian

(v.)
Entry preview:

</b> reflex. to cause (oneself) to despair, to despair :-- Ne geortrúwige nán man hine sylfne for his synna micelnysse, Hml. Th. ii. 124, 30. ¶ ge-ortrúwod desperate :-- Hwilc ánwilnys and geortrúwad wylla, Hml.

hýr

Entry preview:

Add: payment contracted to be made for the temporary use of anything Sume men syllað eác cyrcan tó hýre swá swá wáclice mylna . . . ac hit ne gedafenað ꝥ man dó Godes hús ánre mylne gelíc for lyðrum tolle, Hml. S. 19, 248. <b>Ia.

mǽtan

Entry preview:

Hé nán þincg þǽre byrig ne cúþe gecnáwan . . . and hé wundrigende þóhte swilce hine on niht mǽtte . . . Hé cwæð: 'God gebletsige mé, hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte eall ꝥ ic hér geseó fǽrlices wundres, Hml. S. 23, 512-523.

munuc-hád

Entry preview:

Ne mót man iungum men wíf forgyfan, gif hé hine ǽr tó munucháde ( monachismo ) gemynte, Ll. Th. ii. 142, 9.

samod

Entry preview:

Add Swá þæt ic beó gemét samod on blisse eóweres edleánes, ðeáh ðe ic mid eów swincan ne mæge ( etsi uobiscum laborare nequeo, simul in gaudio retributionis inueniar, Bd. 1, 23), Hml. Th. ii. 128, 12.

wel

Grammar
wel, <b>. I</b> 1 b.
Entry preview:

Nú wé wel willað, ús fyligð Godes mildheortnys þæt úre willa ýdel ne sý. Hé gearcað úrne gódne willan tó fultumigenne, Hml. Th. ii. 84, 13-16.

weard-mann

(n.)
Grammar
weard-mann, es; m.

A guard, watchman, keeper

Entry preview:

Ðá gelæhton ða weardmen his wealdleðer, ðæt hé mid fleáme ne burste, Ælfc. T. Grn. 18, 15. Wylsce menn geslógan mycelne dǽl Englisces folces ðæra weardmanna, Chr. 1053; Erl. 188, 10. Nytendum ðám weardmannum ic áríse clam custodibus surgo, Ælfc.