wearg-cwedol
Given to evil speaking or cursing
Entry preview:
M. 356, 26) Godes ríce gesittan ne magon, hwæþere is gelýfed ðæt ða ðe be gewyrhtum wyrgede wǽron for heora árleásnysse, ðæt hí hraðe ðurh Drihtnes wræc heora scylde wíte ðrowedon quamvis maledici regnum Dei possidere non possint, creditum est tamen quod
hǽlan
To heal, make whole, cure, make safe, save ⬩ sanare, salvare ⬩ sanare, curare, salvare
Entry preview:
Hí hrædlíce hǽlde wǽron sanavit eos, Ps. Th. 106, 19
heáfod-man
A chief man, prince, captain, leader ⬩ a chief, leader ⬩ satrapa ⬩ captain
Entry preview:
Ðǽr on wǽron twægen heáfodmen Cnut and Hácun eorl in them were two leaders, Cnut and earl Hakon, 1075; Erl. 214, 7
horh
A clammy humour, phlegm, rheum
Entry preview:
Gif him ofstondeþ on innan ǽnigu ceald wǽte ðonne spíwaþ hie ðæt horh . . . ðæt ofstandene þicce horh, 2, 16; Lchdm. ii. 194, 15-21. Ðonne spíwaþ hie sóna ðone þiccan horh, 2, 28; Lchdm. ii. 224, 15. Horas pituita, i. e. minuta saliva, Ælfc.
Linked entries: ge-horwian hrum horas horu
ge-temprian
To temper ⬩ moderate ⬩ govern ⬩ cure ⬩ temperare
Entry preview:
Án is ðæt gehwá hine sylfne getemprige mid gemete on ǽte and on wǽte one is, that every one govern himself with moderation in food and drink, i. 360, 12.
Linked entry: temprian
swíðrian
to become or be stronger, to prevail ⬩ to avail
Entry preview:
to become or be stronger, to prevail Ðæt wæter swíðrode swíðe ofer ða eorðan aquae praevaluerunt nimis super terram, Gen. 7, 19. Se hunger þearle swíðrode praevaluerat fames in terra, 12, 10.
Linked entry: a-swýðerian
á-stífian
to become incapable of motion ⬩ to become incapable of action from fear, wonder
Entry preview:
Hí stódon swilce hí ástífode wǽron, Hml. S. 31, 375. Ástífode on stána gelícnysse, 1001. fig. to become incapable of action from fear, wonder Ástifedon (obriguerunt) ealle þá búendan, Ps. L. fol. 187 b, 12 ( = Ex. 15, 15).
CÝÞ
knowledge ⬩ notitia, cognitio, scientia ⬩ relation, relationship, KITH ⬩ familiaritas, munus ⬩ a known land, native country, region, ⬩ situs naturalis, natale solum, patria regio
Entry preview:
Ðǽr úre cýþþ wæs there was our place, Ps. Th. 121, 2: 119, 5
Linked entry: cýððu
GANGAN
To go ⬩ walk ⬩ turn out ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ vādĕre ⬩ ambŭlāre ⬩ ingrĕdi ⬩ tendĕre ⬩ evĕnīre
Entry preview:
He of worulde gangende wæs he was going from the world, Bd. 4, 24; S. 598, 30. He ealle ða tíd mihte ge sprecan ge gangan tōto eo tempŏre et lŏqui et ingrĕdi pŏtuit, Bd. 4, 24; S. 598, 30. He to healle geóng he went to the hall, Beo.
láreów-dóm
mastership ⬩ governance ⬩ teaching
Entry preview:
Wæs on his láreówdóme áféded erat in magisterio illius educatus, 4, 3; S. 569, 6: 5, 19; S. 638, 15: L. Ælfc. P. 10; Th. ii. 368, 3.
rǽswa
Entry preview:
a counsellor Cwæð ðá se ðe wæs cyninges rǽswa (cf. 'the king spake unto his counsellors ... They answered and said unto the king,' Dan. 3, 14), wís and wordgleáw, Cd.
ge-wanian
to lessen ⬩ diminish ⬩ to be wanting
Entry preview:
Ðá wæs ðæm tunglum gewonad heora beorhtnes then had the stars their brightness diminished, Shrn. 64, 22. to be wanting Giwonia deesse, Rd. 71, 37
gódian
Entry preview:
Gif his hreófla gódigende wǽre if his leprosy were getting better, Homl. Th. i. 124, 27. Þurh ðæt hit sceal on earde gódian to áhte by that means matters must somewhat improve in the land, L. C.
Linked entry: ge-gódian
ge-regnian
To put, dispose, adorn
Entry preview:
Hwæðer him leófre wǽre ðe he hý ealle acwealde ðe hý libbende to bismre gerénian héte whether he would rather that he should kill them all or should order them to be put to shame while living, Ors. 3, 8 ; Bos. 63, 14.
Linked entries: gi-hrínian ge-regnong be-rénian ge-rénian
stig-weard
Entry preview:
Se wæs ðæs eorles stíward, Chr. 1093 ; Erl. 229, 6 : 1096 ; Erl. 233, 6. Se ðe má manne in lǽde ðonne hé sceole búton ðæs stíwerdes leáfe and ðæra feormera, Cod. Dip. Kmbl. iv. 278, 20.
Linked entry: stí-weard
stincan
Entry preview:
Ðæt oreð stincþ and áfúlaþ ðe ǽr wæs swéte on stence, Wulfst. 148, 7. Se líchoma stincþ fúle, Lchdm. ii. 236, 14 : 220, 6. Stinceþ, Exon. Th. 424, 1 ; Rä. 41, 32.
stefn
Entry preview:
Ic (the cross) wæs áheáwen holtes on ende, ástyred of stefne (swefne, Kemble) mínum, Rood Kmbl. 59; Kr. 30. Beám yldo ábreóteþ and bebriceþ telgum, ástyreþ stefn on síðe, áfylleþ hine on foldan, Salm. Kmbl. 594; Sal. 296. <b>I a.
Linked entries: stemn rád-stefn stefn-mǽlum emb-stemn stæfn
þunian
to stand out ⬩ be prominent ⬩ be lifted up ⬩ stick up ⬩ to be lifted up ⬩ be proud ⬩ to be stuck up ⬩ to make a noise ⬩ to sound ⬩ resound ⬩ creak
Entry preview:
Th. 431, 17; Rä. 46, 2. fig to be lifted up, be proud, cf. colloquial to be stuck up : -- Wǽre ðú (the body ) ðé wiste wlanc, þrymful ðunedest, Soul Kmbl. 79; Seel. 40.
Linked entries: þundende tó-þuniende
þridda
third
Entry preview:
Twégen men ... mǽg wæs his ágen þridda, hé feórða sylf, Cd. Th. 173, 29; Gen. 2868: Elen. Kmbl. 1707; El. 855. Heofonwaru and eorðwaru, helwaru þridde, Hy. 7, 95. Ðære þriddan eá nama, Gen. 2, 14.
Linked entry: þirda
botl
Entry preview:
heáh treówu on holte ðæt wé hí eft up árǽren on ðǽm botle, ðǽr ðǽr wé timbran willen altum silvae lignum succidimus, ut hoc in aedificii tegmine sublevemus, Past. 433, 36. of a considerable (royal, monastic, &c.) dwelling On Donafelda, ðǽr wæs