Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

níd-riht

(n.)
Grammar
níd-riht, es; n.

a duty that must be performedserviceofficeofficiumdebituma duewhat must be paid

Entry preview:

(v. níd, III). a duty that must be performed, service, office; officium, debitum Nédreht debitum, Rtl. 89, 26. God-cund þeówdóm is gesett on cyriclícum þénungum æfter canoneclícan gewunan tó niédrihte eallum gehádedum mannum.

seolfren

(adj.)
Grammar
seolfren, seolofren, seolfern, silfren, sylofren, sylfren; adj.
Entry preview:

Ne wyrce gé sylfrene godas, Ex. 20, 23: 3, 22

be-wǽfan

(v.)
Grammar
be-wǽfan, p. de; pp. ed; [wǽfan to cover]

To befold, wrap round, cover, clotheobvolvere, amicire, operire, induere

Entry preview:

Heó nam hyre wǽfels and bewǽfde híg illa sustulit pallium et operuit se, Gen. 24, 65. Martinus me bewǽfde mid ðyssere wǽde Martin clothed me with this garment, Homl. Th. ii. 500, 34.

Linked entry: wǽfan

ge-hyrtan

(v.)
Grammar
ge-hyrtan, p. -hyrte; pp. -hyrted, -hyrt [hyrtan to hearten, encourage; heorte the heart]

To encourageanimaterefreshconfortareanimarerefrigerare

Entry preview:

Mín werod gehyrted wæs my army was encouraged, Nar. 8, 17. Gehyrtan refocillare, confortare, Hpt. Gl. 478. Se læg dæg and niht geswógen. He wearþ ðá gehyrt he lay day and night senseless. He then revived, Homl. Th. ii. 356, 27

Linked entry: hyrtan

geond-féran

(v.)
Grammar
geond-féran, p. -férde; pp. -féred [geond through, féran to go]

To go through, traversepertransīre, peragrāre

Entry preview:

To go through, traverse; pertransīre, peragrāre Ne móstan ðé geondféran foldbúende earth's inhabitants may not traverse thee, Exon. 121 a; Th. 465, 8; Hö. l01.

ge-scyrtan

(v.)
Grammar
ge-scyrtan, p. -scyrte; pp. -scyrted, -scyrt; v.a. [scyrt short] .

to shorten, contract, lessenabbreviare, minuereto become short, be lessened, fail

Entry preview:

Gif drihten ðás dagas ne gescyrte ... he gescyrte ða dagas nisi breviasset dies ... breviavit dies, Mk. Bos. 13, 20. Búton ða dagas gescyrte wǽron ... ða dagas beóþ gescyrte, Mt. Bos. 24, 22. Heáp wæs gescyrted the crowd was diminished, Elen.

Linked entries: scyrtan ge-scert

sinc-gifa

(n.)
Grammar
sinc-gifa, an ; m.
Entry preview:

Cf. other compounds of gifa Næs mid Rómwarum sincgeofa sélla ( of Boethius ), Met. 1. 50. Hý ( the disciples) word ne gehyrwdon hyra sincgiefan (Christ ), Exon. Th. 29, 9 ; Cri. 460. On hyra sincgifan ( Beowulf ), Beo. Th. 4611 ; B. 2311.

sige-leás

(adj.)
Grammar
sige-leás, adj.
Entry preview:

without victory, unsuccessful in conflict, defeated Engle lange [wǽron] eal sigeleáse the English now for a long time have been deserted by victory, Wulfst. 162, 15. Hý sigeleáse (defeated) ðone grénan wong ofgiefan sceoldan, Exon.

tǽling

(n.)
Grammar
tǽling, e; f.

reproof, rebukeevil-speaking, slander, calumny

Entry preview:

Hié forberaþ ǽghwelce unryhte tǽlinge ... hié forberaþ ðæt hié mid ðæm sweorde hiera tungna tǽlinge ne sleáþ hira hláfurdes ðeáwas piae subditorum mentes ab omni se peste obtrectationis abstinentes praepositorum vitam nullo linguae gladio percutiunt,

un-treówþ

(n.)
Grammar
un-treówþ, e; f.

Bad faithperfidy

Entry preview:

Gif hé ðá ða áne untreówþa ne gedyde, from ðæm dæge hé mehte bútan gebroce Cartaina onwald begietan, Ors. 4, 5; Swt. 170, 11

un-rótsian

(v.)
Grammar
un-rótsian, p. ode.

to be sadto be sorrowfulto make sad or sorrowful

Entry preview:

Ðú lǽrdest ðæt wé ne unrótsodon, þeáh úre spéda wanodon, Shrn. 167, 12. Hé ongann unrótsian coepit contristari, Mt. Kmbl. 26, 37. Hiá ongunnon unrótsia (-rótsiga, Rush.) illi coeperunt contristari, Mk. Skt. Lind. 14, 19.

un-gleáwlíce

(adv.)
Grammar
un-gleáwlíce, adv.

Without understandingwithout sagacityunwiselyimprudently

Entry preview:

Without understanding, without sagacity, unwisely, imprudently On his heortan cwæð unhýdig sum ungleáwlíce ðæt God nǽre dixit insipiens in corde suo, Non est Deus, Ps. Th. 52, 1.

un-gleáwness

(n.)
Grammar
un-gleáwness, e; f.

Want of understandingunskilfulnessfoolishnessblindness

Entry preview:

Sió ungleáwnes biþ on ðé selfum, ðæt ðú hit ne canst on riht gecnáwan, Bt. 39, 10; Fox 226, 33. Ongleáwnis imperitia, Scint. 5, 5. [Un]gleáwnysse rusticitatis, Hpt. Gl. 529, 16. Hé nǽfre for his unglaunesse (ungleáwnesse, MS.

Linked entry: un-glædnes

wyrt-tún

(n.)
Grammar
wyrt-tún, es; m.
Entry preview:

Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27. Hé nemde ða undiórestan wyrta ðe on wyrttúnum weaxe, and ðeáh swíðe welstincenda, Past. 57; Swt. 439, 32: Lchdm. i. 94, 7

Linked entry: leác-tún

yfel-dǽde

(n.; adj.)
Grammar
yfel-dǽde, adj.: yfel-dǽda, an; m.
Entry preview:

Of evil deeds; a person of evil deeds Gif hé nǽre yfeldǽde ( malefactor ), ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Ðá féng his sunu tó his ríce swýðe yfeldǽda, Homl.

á-ceorfan

Entry preview:

Ðæt hé ealle ðá geþóhtas of his móde ne áceorfe, Past. 139, 26. Ðæt him man heáfod of áceorfe, Bl. H. 189, 33. Gif mon áceorfe án treów, Ll. Th. i. 130, 2. Áceorfan fram ússe heortan unclǽne geþóhtas. Shrn. 47, 23

a-deádan

(v.)
Entry preview:

Lǽcedómas be ádeádedum líce . . . gif ðæt líc tó þon swíþe ádeádige ðæt þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 7-14. Ðætte se milte ðám monnum ádeádige oþþe of sié, 242, 23. Wið ádeádodum magan and tácn ádeádodes magan, 158, 14. Sáwul góde ádeádod, Hml.

bildu

(n.)
Grammar
bildu, (-o); indecl.: bild, e; f.

Boldnessconfidence

Entry preview:

Boldness, confidence Ðæt ne weaxe tó ungemetlico beldo (praecipitatio), and swá ðrycce ðá belde ... Past. 455, 21. Bielde constantia, Wrt. Voc. ii. 23, 58. Bældo temeritate, Mt. p. 9, 4. Mid hwylcre byldu mæg ic gán tó Godes temple?, Hml.

Linked entries: byld bældu

bisceop

under

Entry preview:

Se bisceop þǽre stówe antistes oraculi (in India), Nar. 26, 27. Him (Philip ) þá biscepas sǽdon þæt ealle godas him irre wǽren, Ors. 3, 7; S. 144, 4.

efen-hlytta

Entry preview:

Add: a partner Sé þe ne mæg lustlíce Godes word gehýran, hé bið ðǽra árleásra Judéiscra efenhlytta, Hml. Th. ii. 228, 26. with gen. of thing shared Efenhlytta fæderlices leóhtes consors Paterni lucis, Hy. S. 18, 1.