Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

menen

(n.)
Grammar
menen, mennen, minnen, es; n.

A female servantbondwomanhandmaid

Entry preview:

Ðeáh hwá bebycgge his dóhtor on þeówenne ne síe hió ealles swá þeówu swá óðru mennen is, L. Alf. 12; Th. i. 46, 13. CCL ðara monna, esna and mennena (servos et ancillas), Bd. 4, 13; S. 583, 20

of-áxian

(v.)
Grammar
of-áxian, -ácsian; p. ode

To find out by askingto learn

Entry preview:

Hé ofáxode æt ðám láreówum, ðæt Cristes þeówdóm ne sceal beón geneádod, 130, 14. Hé ofácsode ( suspicabatur ) ðæt hé hæfde ǽrendo, Bd. 4, 1; S. 564, 48 note.

ge-macian

(v.)
Grammar
ge-macian, p. ode; pp. od

To make, cause

Entry preview:

Ðæt landfolc gemacodon ðæt he náht ne dyde the folk of the country prevented him from doing anything, 1075; Erl. 213, 20 : Exod. 5, 21. He lét castelas gemakian he had castles built, Chr. 1097; Erl. 234, 8.

Linked entry: MACIAN

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, -myltan; p. -mealt, pl. -multon; pp. -molten

To melt, digest

Entry preview:

Ne gemealt him se módsefa his courage did not fail, 5249; B. 2628. On hyre bryne gemultan ealle ða anlícnessa togædere in its burning all the statues melted together, Ors. 5, 2; Bos. 101, 21. Eorðe is gemolten liquefacta est terra, Ps. Th. 74, 3.

Linked entry: ge-molten

seód

(n.)
Grammar
seód, es; m.
Entry preview:

. : seádo, Lind. sacculos) ða ðe ne forealdigeaþ, Lk. Skt. 12, 33. Seádo loculos , Jn. Skt. Lind. 12, 6. Seódas, Blickl. Homl. 69, 11

Linked entry: seád

scerwen

(n.)
Grammar
scerwen, scerpen (?) a scattering (?), sharing (?), giving (?) (cf. be-scerwan
Entry preview:

Ðæt wæs biter beórþegu: byrlas ne gǽldon ... ðǽr wæs ǽlcum genóg drync sóna gearu, 3063-3069; An. 1534-1537), Andr. Kmbl. 3051; An. 1528. v. Grmm. A. and E. pp. xxxvi, 133, and note to Wülcker's ed. of Grein

þreodian

(v.)
Grammar
þreodian, þridian; p. ode.

to deliberatetake thoughtto deliberatehesitate

Entry preview:

Ne þreodode hé fore þrymme ðeódcyninges ǽniges on eorðan, ac him éce geceás líf he did not hesitate before the glory of any king on earth, but (at once) chose life eternal, Apstls. Kmbl. 35; Ap. 18

un-gedered

(adj.)
Grammar
un-gedered, (-od); adj.

Unhurtuninjured

Entry preview:

Ne sceal hé ungederod ðæs écan lífes brúcan, ii. 336, 20. Hé wunade betwux eallum deórcynne ungederod, i. 486, 35: Homl. Ass. 71, 169. Án man mihte faran ofer his ríce mid his bósum full goldes ungederad, Chr. 1086; Erl. 222, 5.

Linked entry: ge-derian

wer-genga

(n.)
Grammar
wer-genga, an; m.
Entry preview:

ic ðis lond gestág . . . mé friðe healdeþ . . . se ðe mægna gehwæs wealdeþ, 120, 28-121, 3; Gú. 278-283) in ðone láðan lég lǽdan móste, Exon. Th. 137, 29; Gú. 536 : 144, 28; Gú. 685

Linked entry: wær-genga

wiþer-tihtle

(n.)
Grammar
wiþer-tihtle, an; f.

A counter-chargecross-action

Entry preview:

A counter-charge, cross-action Gif énig yfelra manna wǽre ðe wolde óðres yrfe tó borge settan for wiðertihtlan, ðæt hé gecýðe mid áðe, ðæt hé hit for nánum fácne ne dyde, L. Ed. 1; Th. i. 160, 5, and see note.

cwealm-bǽre

Grammar
cwealm-bǽre, (cwelm-).
Entry preview:

ne mihte wiðcweðan þám cwealmbǽrum folce, 7, 217. Cómon cwelmbǽre deóflu, Hml. Th. ii. 326, 12. Judas cóm mid þám cwealmbǽrum . . . and belǽwde þone Hǽlend þám árleásum cwellerum, Hml. A. 74, 43. of things Seó cwealmbǽre éhtnyss, Hml. S. 19, 16.

erian

(v.)
Entry preview:

Wæs se mere áwend tó felda, swá ꝥ man erode ealne þone fixnoþ, Nap. 22, 28. Þeáh hé erige his land mid ðúsend sula, Bt. 26, 3; F. 94, 14. Þeáh him mon erigan scyle ǽghwelce dæg æcera ðúsend quamvis rura centeno scindat opima bove, Met. 14, 4.

éþung

breathingpantingflatulencyinspirationbreath

Entry preview:

Wæs þǽra wyrma oroð and éþung swíðe deáðberende serpentum halitus erat pestifer, Nar. 14, 15. the emission of a smell. Similar entries cf. éþian, Éðung obolitio (cf. oboleo), Wrt. Voc. ii. 115, 9: 63, 15.

Linked entry: ǽþung

for-gifen

(adj.)
Grammar
for-gifen, adj. (ptcpl.).

forgivenpardonedmildgentleindulgent

Entry preview:

forgiven, pardoned Þé georne tó Gode bide and tó his hálgum, wið þám ðe þíne synna þæs ðe forgifenron beón, Wlfst. 290, 10. mild; remissus. of persons, gentle, indulgent Hé wæs Rómánum swá forgiefen and swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm Tiberius

Linked entries: for-gifan for-gifenlic

fracoþ

Entry preview:

Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull ne swá fracod on his dǽdan ..., þeáh hé ǽlc unriht dreóge on his lífe, Wlfst. 34, 6. Gif preóst mid fúlum dǽdum hine fracodne gedéð, Hml. Th. ii. 320, 22. ꝥ fracode wíf ( Jezebel ), Hml. S. 18, 160.

ge-háwian

(v.)
Entry preview:

Þá þá hí náht ne geháwedon cum illi ex olivis oleum defluere non cernerent, Gr. D. 250, 25

ge-fealdan

Entry preview:

Ne bið gifalden non flectetur, Rtl. 84, 53. (1 a) to involve, implicate :-- Nǽnig man compigende Gode gifalde hine (inplicat se ) gimótum woruldlicum, Rtl. 60, 11. to roll about Hé gefeald hine uolutabatur, Mk. R. 9, 20. [O. H.

ge-dreccednes

Grammar
ge-dreccednes, <b>ge-drecednes</b>.
Entry preview:

Ðá sǽde hé þæt swilce earloð-nessa and swylce gedrecednessa sculan geweorðan swilce nǽfre ǽr ne gewurdan ( erit tribulatio magna qualis non fuit ah initio mundi usque modo, Mt. 24, 21), 81, 3. Gedrecednessum (gedrecenyssum, Hpt.

ge-dafenlic

Entry preview:

Hit is swýþe gedafenlic tíma, þæt wé ús sylfe clǽnsian, Wlfst. 103, 17. Mid gedæfenlice conpetenti, Wrt. Voc. ii. 24, 70. Of gedafenlicum rǽdelse congrua conjectura, An. Ox. 7, 84.

Linked entry: ge-défelic

godspell-bodung

(n.)
Grammar
godspell-bodung, e; f. Gospel-preaching, the period during which the gospel has been preached, the Christian dispensation. Cf. god-spell; <b>I a</b>
Entry preview:

Þreó tída sind on ðysse worulde ... óðer is seó ðe wæs under ǽ; seó ðridde is æfter Crístes tócyme. Þeós tíd is gecweden 'under Godes gife.' Hml. Th. i. 312, 28