ge-cynde
Entry preview:
Swá déð se gecynda cræft ǽlcum men agit cujusque rei natura quod proprium est, Bt. 16, 3; F. 54, 32. naturally pertaining to, or associated with, proper Nis hit nó þé gecynde ꝥte þú hí áge ... ac þá heofencundan þing þé sint gecynde.
gíme-leás
Entry preview:
Ðǽm unbealdum is tó cýðanne hú giémeleáse hié bióð ðonne hié hié selfe to suíðe forsióð inconstantibus intimandum est, quod valde se despicientes negligunt Past. 305, 16.
sacan
to fight, strive, contend ⬩ to disagree, ⬩ to wrangle ⬩ to bring a suit ⬩ to accuse, blame ⬩ to refuse, deny.
Entry preview:
Swá hwæt þwyr and gebolgen mód ... sacendes hátheortnys hit is ná lufu þreáginge quicquid protervus et indignus animus protulerit, objurgantis furor est, non dilectio correctionis, Scint. 36. to refuse, deny. Sæccendum sedlum negatis sedibus, Mt.
mearc
Entry preview:
D. 197, 4. a boundary of land Istis terminibus terra circumgyrata esse videtur. . Ǽrest Ælfgýðe mearc .. . oþ Eádgife mearce, þonae þonan tó þæs biscopes mearce, Cht. E. 176, 16-21.
tó-slúpan
To slip apart or away ⬩ be relaxed ⬩ dissolved ⬩ to have the connection between several objects ⬩ that between the parts of the same object relaxed ⬩ to be dissipated, ⬩ destroyed ⬩ to be loosed ⬩ undone ⬩ to get relaxed, ⬩ to be relaxed, ⬩ get remiss ⬩ to get paralysed, ⬩ get powerless,
Entry preview:
Skt. i. 6, 255. in reference to the mind Ðá wearð heora heorte tóslopen and heora gást ne beláf on him dissolutum est cor eorum et non remansit in eis spiritus, Jos. 5, 1
Linked entry: tó-swífan
ciric-weard
Entry preview:
Niman þá cyricwerdas (es, MS.) þá róde sumant editui crucem, Angl. xiii. 426, 870. Hé ábæd him ingang fram þám cyricweardum þæt him wǽre ágifen leáf him tó gebidenne ingressus ecclesiam a custodibus pettit, ut sibi licentiam concederetur orandi, Gr.
ge-twinn
Entry preview:
Eálá gé elebeamas (printed -es) getwinne olive bine, Hy. S. 106, 13. Getwinnum [geminis, i.] duobus, An. Ox. 4166
on-wendan
to turn, change ⬩ to change one thing for another, to exchange ⬩ to turn, change a direction, to avert, divert, turn aside ⬩ to change the position of a thing, to invert, turn upside down, ⬩ to subvert, disturb, upset ⬩ to cause to change for the worse, to give a wrong direction, pervert ⬩ To return
Entry preview:
Gif ðú wénst ðæt hit on ðé gelong sé ðæt ða woruldsǽlþa on ðé swá onwenda sint ðonne eart dú on gedwolan tu, fortunam putas erga te esse mutatam?
Linked entries: and-wendan aweg-onwendan on-wendness
Beám-dún
BAMPTON, Devonshire ⬩ oppidum situm esse arbitror in agro Devoniensi, qua Somersætensibus adjacet, et vocari hodie Bampton
Entry preview:
BAMPTON, Devonshire; oppidum situm esse arbitror in agro Devoniensi, qua Somersætensibus adjacet, et vocari hodie Bampton, Gibson Chr.
Linked entry: Beán-dún
efen-yrfe-weard
A co-heir ⬩ cŏhēres
Entry preview:
Swylce gedafenaþ ðæt hí engla efenyrfeweardas on heofonum sín tāles angĕlōrum in cælis dĕcet esse cŏhērēdes, 2, 1; S. 501, 19
up
That is above ⬩ that is on high
Entry preview:
v. up-godu), ealle upheá and æðele bearn dii estis et filii excelsi omnes, Ps. Th. 81, 6
DROPA
DROP ⬩ stilla, gutta, stillicĭdium
Entry preview:
His swát wæs swylce blódes dropan on eorþan yrnende est sudor ejus sīcut guttæ sanguĭnis decurrentis in terram, Lk. Bos. 22, 44. Swá dropa, ðe on ðas eorþan dreópaþ as a drop which droppeth on this earth, Ps. Th. 71, 6.
FYLLAN
To FILL ⬩ replenish ⬩ satisfy ⬩ cram ⬩ stuff ⬩ finish ⬩ complete ⬩ fulfil ⬩ implēre ⬩ replēre ⬩ sătŭrāre ⬩ farcīre ⬩ supplēre ⬩ complēre
Entry preview:
Moises spræc ðás word befóran Israéla folce and hig fyllde óþ ende lŏcūtus est Moyses audiente ūnĭverso cœtu Israel verba carmĭnis hūjus et ad fīnem usque complēvit, Deut. 31, 30. Hig fyldon twelf wylian fulle implēvērunt duodĕcim cophĭnos, Jn.
Linked entry: fullian
lácnian
To heal ⬩ cure ⬩ tend ⬩ take care of ⬩ treat ⬩ dress(a wound)
Entry preview:
MS. lácnigean) wille géote wín on necesse est, ut, quisquis sanandis vulneribus praeest, in vino morsum doloris adhibeat, Past. 17, 10; Swt. 124, 11. Se lácnigenda the physician, 21, 2; Swt. 153, 4.
Linked entry: lǽcnan
stræc
Entry preview:
Illis dicendum est, quod plus de se, quam sunt, sentiunt, et idcirco alienis consiliis non acquiescunt, Past. 42, 1 ; Swt. 305, 12-15. violent, using force, uncompromising, vehement Manig strec (stræc, MS.
Linked entry: strec
wéste
Entry preview:
Ðeós stów ys wéste desertus est locus Mt. Kmbl. 14, 15. Is sǽd ðæt ðæt land wéste ( desertus ) wunige, Bd. 1, 15; S. 483, 27. Ball ( all of the earth ) ðæt on eallum ðeódum wéstes ligeþ, Bt. 18, 1; Fox 62, 15. On wéstere (wéstre, v. l. ) stówe, Lk.
ge-gladian
Entry preview:
To be glad, rejoice Gegladade ł glæd uæs gauisus est, Jn. L. 8, 56. Gigladia cirica ðín laetatur aecclesia tua, Rtl. 72, 14. Gigladia ué gaudeamus, 38, 29: letamur, 49, 20. Rihtwíse gegladian on blisse justi delectentur in laetitia, Ps. Spl. 67, 3
sægen
a saying, statement, assertion ⬩ tradition, report, story ⬩ a narration, relation
Entry preview:
Se hlísa ðe þurh yldra manna segene tó ús becom opinio quae traditione majorum ad nos perlata est, 2,1; S. 501, 2. On gewritum oððe on ealdra manna sægenum munimentis literarum vel seniorum traditione, pref.; S. 471, 27.
CORN
CORN ⬩ a grain ⬩ seed ⬩ berry ⬩ frumentum ⬩ granum ⬩ bacca ⬩ a hard or cornlike pimple ⬩ a corn ⬩ kernel on the feet ⬩ pustula ⬩ clavus
Entry preview:
Heofena ríce is geworden gelíc senepes corne, ðæt seów se man ou hys æcre simile est regnum cælorum grano sinapis, quod homo seminavit in agro suo Mt. Bos. 13, 31,; Lk. Bos. 13, 19.
ge-staðelian
To found ⬩ establish ⬩ build ⬩ erect ⬩ place ⬩ settle ⬩ strengthen ⬩ confirm ⬩ fortify ⬩ repair ⬩ restore ⬩ fundāre ⬩ stăbĭlīre ⬩ ædĭfĭcāre ⬩ collŏcāre ⬩ lŏcare ⬩ confortāre ⬩ confirmāre ⬩ restaurāre
Entry preview:
Ðe hit gestaðelod wæs qua fundāta est, Ex. 9, 18: Ps. Th. 121, 5. Ðǽr gestaðelad wæs æðelíc ingong where a noble entrance was placed, Exon. 12 a; Th. 19, 28; Cri. 307: 67 a; Th. 249, 6; Jul. 507.
Linked entry: ge-staðolian