ge-weorþian
to set a price on ⬩ value ⬩ to distinguish ⬩ honour ⬩ dignify ⬩ adorn ⬩ worship ⬩ adore ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ insignīre ⬩ hŏnōrāre ⬩ ornāre ⬩ instruĕre ⬩ mactāre ⬩ adōrāre ⬩ celebrāre
Entry preview:
Ðé beorht Fæder geweorþaþ wuldorgifum the bright Father dignifies thee with glorious gifts, Andr. Kmbl. 1875; An. 940: Bt. 14, 3; Fox 46, 13. Me geweorþode wuldres Ealdor the Prince of glory honoured me, Rood Kmbl. 177; Kr. 90; 185; Kr. 94.
Linked entries: ge-wurþian ge-wyrþian
land-scearu
land ⬩ country
Entry preview:
Of ðam hlince tó ðam beorre tó Ælfrédes landscare; ðonne is hit ðǽr feówer furlanga brád bútan feówer gyrdan; ðonne gǽþ hit ðǽr niðer be ðara wyrhtena landscare, 420, 25-7. Ðonne eást andlang hricgweges tó Brytfordinga landsceare, 302, 16.
gold
Entry preview:
Other epithets applied to gold are æpled, beorht, fæted, fætt, hyrsted, scír, smǽte. Geared gumum gold brittade Jared dispensed gold to men, Cd. 59: Th. 72, 4; Gen. 1181. Goldes brytta a dispenser of gold, 137; Th. 173, 26; Gen. 2867
sester
Entry preview:
Twelf seoxtres beóras, 158, 22. as a foreign measure Under sestre sub modio, Mt. Kmbl. Lind. 5, 15. Hund sestra ( cados ) eles, Lk. Skt. 16, 6.
Linked entry: seolfor-gewiht
blissian
To rejoice, exult, be glad or merry ⬩ lætari, gaudere, exultare, ovare ⬩ To make to rejoice, to gladden, delight, exhilarate ⬩ lætificare
Entry preview:
To make to rejoice, to gladden, delight, exhilarate; lætificare Sum sceal on heápe blissian æt beór bencsittendum one shall in company delight the bench-sitters at beer, Exon. 88 a; Th. 331, 34; Vy. 78.
Linked entry: blyssian
be-swícan
to decoy ⬩ ensnare ⬩ beguile ⬩ to betray ⬩ to defraud ⬩ supplant ⬩ to circumvent ⬩ to seduce ⬩ mislead
Entry preview:
Ǽr hé Beorn beswice, Chr. 1050; P. 170, 8. Se beswícenda pellax, Wrt. Voc. ii. 88, 67. to betray Hió hý mid fácne beswác tó deáðe, Ors. 2 ; S. 30, 31. Gezabel beswác Naboð tó his feóre þurh leáse gewitnysse, Hml.
Linked entry: be-swícende
ge-mittan
Entry preview:
. :-- Hié æt burhgeate beorn gemitton sylfne sittan, Gen. 2426. (a β) with obj. and complement :-- Ðiosne woe gemitton (inuenimus) undercerrende cynn úserne, Lk. L.
gréne
Entry preview:
Grénum vernantibus (gemmis ), ii. 85, 26. covered with herbage or foliage. of land Beorg sceal on eorðan gréne standan, Gn. C. 35. Grénes gehæges uernantis prati, An. Ox. 550. Se munt is sum mid grénum felda oferbrǽded, Bl. H. 207, 28.
timbran
to build (lit. or fig.) ⬩ construct ⬩ to instruct, ⬩ edify ⬩ to cut timber
Entry preview:
Ne mæg fira nán wísdóm timbran (timbrian, Bt. 12; Fox 36, 11, 8, 10), áǽr ðǽr woruldgítsung beorg ofer-brǽdeþ, Met. 7, 12. Uton timbrian ús ceastre faciamus nobis civitatem, Gen. 11, 4: Ps. Th. 128, 2.
Linked entries: tymbran timber-geweorc timbrian
bredan
to weave, BRAID, knit, join together, draw, pluck; ⬩ plectere, nectere, vibrare, gladium stringere ⬩ to change, vary, transform; ⬩ vertere, variare, transformare
Entry preview:
Se bræd of ðæm beorne blódigne gár he plucked the bloody dart from the chief, Byrht.
tán
a twig, sprout, shoot, branch ⬩ a stake ⬩ a twig used in casting lots ⬩ a lot; also a share that is determined by lot
Entry preview:
Beorc bereþ tánas bútan tuddre, Runic pm. Kmbl. 342, 29; Rún. 18. a stake (? cf. Icel. teinn a stake to hang things on) :-- Ðis syndan ða landgemǽre. Of ðam ealdan hornforda ... ádún on ealda tán; swá anlang streámes on ealda hornford, Cod. Dip.
torn
Violent emotion of anger ⬩ grief ⬩ anger ⬩ indignation ⬩ wrath ⬩ unrighteous anger ⬩ rage ⬩ grief ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ distress
Entry preview:
Ne sceal nǽfre his torn tó rycene beorn of his breóstum ácýþan, nemþe hé ǽr ða bóte cunne mid elne gefremman, Exon. Th. 293, 7; Wand. 112. Torna gehwylces, Beo. Th. 4385; B. 2189
sumer
Entry preview:
Beorht sumor, Cd. Th. 239, 23; Dan. 374. Sumer and winter; on sumera hit biþ wearm and on wintra ceald, Bt. 21; Fox 74, 23. Swá háttra sumor, swá mára ðunor and líget on geáre, Lchdm. iii. 280, 9. Gé witun ðæt sumor (-er, MSS. A. B. Lind.
hreðer
Breast ⬩ bosom
Entry preview:
Hreðer [hreder, MS.] innan weóll beorn breóstsefa, Exon. 15 b; Th. 34, 9; Cri. 539: 46 b; Th. 158, 15; Gú. 910: Beo. Th. 4233; B. 2113.
túdor
Entry preview:
Se egorhere eorðan tuddor eall ácwealde, búton ðæt earce bord heóld heofona freá, 84, 24 ; Gen. 1402. of plants Beorc byþ blǽda leás, bereþ tánas bútan túdre. Runic pm. Kmbl. 342, 29; Rún. 18.
Linked entry: tuddor
bismer
infamy ⬩ shame ⬩ disgrace ⬩ ignominy ⬩ humiliation ⬩ scorn ⬩ contumely ⬩ insult ⬩ blasphemy
Entry preview:
Hé bær þá gatu upp tó ánum beorge tó bysmore his feóndum, Jud. p. 161, 11. Tó bismere, Bl. H. 201, 23. Hine bismriende mid myclere bismre, 243, 7. Hé manig bysmor geþrowade, 23, 31. Bismer (ad) dedecus (natalium ), An. Ox. 4309.
Linked entry: bismer-sprecan
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall consume you upon the hill, Elen. Kmbl. 1153; El. 578. Se ðe fornimþ þearfan on dýgelnysse qui devŏrat paupĕrem in abscondĭto, Cant. Abac. Lamb. fol. 190 b, 14.
Linked entry: for-nyman
geond
Through, throughout, over, as far as, among, in, after, beyond ⬩ per, trans, inter, post, ultra ⬩ κατά
Entry preview:
Mán wridode geond beorna breóst wickedness blossomed in the breast of men, Andr. Kmbl. 1535; An. 769, Geond feówertig daga post quadraginta dies, Num. 13, 22.
Linked entries: gind giond gond eond giend geond-innan be-geondan geondan gynd
leóht
Entry preview:
Dele last passage but two, and add: bright, shining, luminous Wolcen léht (líht, R. beorht, W. S.) nubes lucida, Mt. L. 17, 5. Lyftwundor leóht ( the pillar of fire), Exod. 90. Se leóhta beám leódum byrhteð, Cri. 1090.
wadan
To go ⬩ pass ⬩ proceed.
Entry preview:
Ðis leóhte beorht cymeþ ofer misthleoþu wadan ofer wægas, Exon. Th. 350, 9; Sch. 61. Gewát him se æðeling wadan ofer wealdas, Cd. Th. 174, 30; Gen. 2886. On sǽ wadan, 51, 22; Gen. 830. Hé lét his francan wadan þurh ðæs hysses hals, Byrht.
Linked entry: ge-wadan