Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bræsen

(adj.)
Grammar
bræsen, bresen; def. se bræsna, seó, ðæt bræsne, bresne; adj.

BRAZEN, æreus, æneusmade of brassstrong, powerful, bold, daring;validus, fortis, potens, procax

Entry preview:

BRAZEN,; æreus, æneus made of brass Bræsen oððe ǽren æneus, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 59. Ðú gesettest swá swá bogan bræsenne earmas míne posuisti ut arcum æreum brachia mea, Ps. Lamb. 17, 35. strong, powerful, bold, daring; validus, fortis, potens, procax

Linked entries: bræsna bresne

Ear-múþa

(n.)
Grammar
Ear-múþa, an; m. [ear the sea, the river Yare, múþa the mouth]

Great YARMOUTH, Norfolk oppĭdum in agro Norfolciensi, et in insŭla Vecti

Entry preview:

Great YARMOUTH, Norfolk; oppĭdum in agro Norfolciensi, et in insŭla Vecti. Lye

ge-hycgan

(v.)
Grammar
ge-hycgan, -hicgan; p. -hogde, -hogede, -hogode; pp. -hogod [see March, § 222]

To thinkconceiveconsiderdevisereflectbe mindfulthink aboutcareintendresolve

Entry preview:

To think, conceive, consider, devise, reflect, be mindful, think about, care, intend, resolve Ne mæg ic ðeáh gehycgan hwý him on hige ðorfte á ðý sǽl wesan I cannot, however, conceive why it need be the better in mind for them, Bt. Met. Fox 15, 17; Met

hreód-writ

Grammar
hreód-writ, Dele, and see <b>hreód; II a.</b>

pang

Grammar
pang, Dele the query, and see <b>þung.</b>

wíf-mann

(n.)
Grammar
wíf-mann, (wím-, wim-?), es; m. (but seó wífman occurs). I.

a womanfemale

Entry preview:

a woman Wé lǽraþ ðæt ǽnig wífman neáh weófode ne cume ða hwíte ðe man mæssige, L. Edg. C. 45 ; Th. ii. 254, 3. Ðara manna sum wæs bescoren preóst, sum wæs lǽwede, sum wæs wífmon ( femina, ) Bd. 5, 12 ; S. 628, 35. Minutia hátte án wífmon, ðe on heora

Linked entry: wím-man

oden

Entry preview:

For first and third passages substitute Se wítega segð, 'Frymþa odene þínre and wínwringan þínre (primitias areae tuę et torcularis tui) þú ná latast tó bringan mé, Scint. 109, 3. On odene cylne macian, Angl. ix. 262, 2.

neb-wlitu

(n.)
Grammar
neb-wlitu, e; f.

The form of the facethe facecountenance

Entry preview:

Sege ús his nebwlite describe his face to us, 456, 15. Ne behealde gé heora nebwlite, ii. 404, 28

BÆR

(adj.)
Grammar
BÆR, g. m. n. bares; f. bærre: d. barum: acc. bærne: pl. nom. baru; acc. bare; dat. barum; def. se bara; seó, ðæt bare; adj.

BAREnakedopennudus

Entry preview:

BARE, naked, open; nudus On bær líc on the bare body, Exon. 125a; Th. 482, 7; Rä. 66, 4. On barum sondum on bare sands, Bt. 34, 10; Fox 148, 24. Wit hér baru standaþ unwered wǽdo we stand here naked, unprotected by garments, Cd. 38; Th. 50, 20; Gen.

Linked entry: bare

stille

Entry preview:

Add Sege ús nú ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé nellað þé ámeldian, ac hit eall stille lǽtan, Hml. S. 23, 591. 2 b. Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11.

leoþu-cræft

(n.)
Grammar
leoþu-cræft, es; m.
Entry preview:

Segn eallgylden hondwundra mǽst gelocen leoþocræftum [skilfully; or leóþocræftum, (cf. leóþcræft and next word) with charms, magically; cf. the Danish banner, the Raven, supposed to be woven by the daughters of Ragnar, and to which extraordinary qualities

Linked entry: leóþu-cræft

be-nídan

(v.)
Grammar
be-nídan, [ p. de To compel
Entry preview:

Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]

dreórig

(adj.)
Grammar
dreórig, dreóreg, dreórg, driórig; def. se dreóriga, dreórega, seó, ðæt dreórige; adj.

bloody, gory, glorious cruentus, cruentātus, gloriōsussad, sorrowful, pensive, DREARY mœstus

Entry preview:

bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;

Linked entry: driórig

fyrmest

(num.; adj.)
Grammar
fyrmest, formest; def. se fyrmesta, seó, ðæt fyrmeste; sup. adj.

FOREMOSTfirstprīmus

Entry preview:

FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus

Linked entry: formesta

ge-palmtwíged

(v.; adj.; part.)
Grammar
ge-palmtwíged, def. se -twígeda, seó, ðæt-twígede; part. [palm-twíg a palm-twig]

Palm-twigged, adorned with palm-twigspalmæ rāmis ornātus

Entry preview:

Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39

spillan

Grammar
spillan, Dele last passage, and see spillend: <b>-spilledness.</b>

gestig

(adj.)
Grammar
gestig, adj.

Strange

Entry preview:

Strange Huonne ðec we ségon gestig quando te vidimus hospitem, Mt. Kmbl. Lind. 25, 38

under

(prep.)
Grammar
under, prep. adv.

Underunderat the foot ofunderwithinamongbelowbeneathdown

Entry preview:

Ðæt scip wæs yrnende under segle, Ors. 1, 1; Swt. 19, 34: Andr. Kmbl. 1009; An. 505. Wedera leód heard under helme, Beo. Th. 689; B. 342.

Linked entries: Middel-Seaxe þúsend

GEONG

(adj.)
Grammar
GEONG, giong, geng, ging, giung, iung, gung; def. se geonga, seó, ðæt geonge; comp. geongra, gingra, gyngra; superl. gingest, gingst; adj.

YOUNG, youthful, new, recent, freshjŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcensyoung

Entry preview:

YOUNG, youthful, new, recent, fresh; jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens Ðeáh ðe he geong sý folces hyrde although he be a young shepherd of his folk, Beo. Th. 3667; B. 1831: Rood Kmbl. 77; Kr. 39. Mǽden, oððe geong wífman puella, Wrt. Voc. 73, 5.

gesagun

Entry preview:

Ðá gisagune (cf. ge-segen : Icel. sggn; or l. ge-sagunc, ge-sagung. See preceding word. Add