geap
Entry preview:
, tigelum sceádeð hróst-beáges róf, Ruin. 31. curved (of a boat), v. sǽ-geáp. rounded (of a mountain) Munt is hine ymbútan, geáp gylden weal (or under ?), Sal. 256. with convex surface Gim sceal on hringe standan steáp and geáp, Gn.
BRÁD
Entry preview:
Ofer Babilóne brádum streáme we sittaþ we sit over the broad stream of Babylon, Ps. Th. 136, 1. On ðam brádan brime on the broad ocean, Exon. 55 a; Th. 194, 20; Az. 142.
sócn
Entry preview:
And séce hé swylce sócne swylce hé séce, ðæt hé ne sý his feores wyrðe bútan swá feola nihta swá wé hér cwǽdon, L. Ath. iv. 4; Th. i. 224, 2. Be ciricena sócnum.
Linked entry: fird-sócn
hwæþer
Entry preview:
Cweðe wé hwæþer þá ealdras ongyton? numquid cognouerunt principes?, Jn. 7, 26 (cf. cweþe gé numquid, 31). Hwæðer (numquid ) ǽnig man him mete bróhte?, 4, 33. Hueðer (cweðe gé, W. S.), Mt. L. 9, 15. Hueoðer (cweþe wé, W. S.), 12, 23.
BYSGU
Entry preview:
Méðe for ðám miclum [miclan MS.] býsgum weary on account of the great afflictions, 49a; Th. 168, 25; Gú. 1083
Linked entry: bísgu
eges líc
Fearful, terrible, dreadful, terrific, horrible, awful ⬩ terrĭbĭlis, terrĭfĭcus, horrĭbĭlis, horrendus
Entry preview:
Egeslícne cwide sigora Weard ofer ðæt fǽge folc forþ forlǽteþ the Lord of victories shall send forth a dreadful utterance over the fated folk, Exon. 30a; Th. 92, 30; Cri. 1516.
mirran
to be a stumbling-block to ⬩ to hinder ⬩ obstruct ⬩ to waste ⬩ squander ⬩ To err
Entry preview:
Ðæs andwearda wela ámerþ and læt (MS. Cott. myrþ and let) ða men ðe beóþ átihte tó ðám sóþum gesǽlþum, Bt. 32, 1; Fox 114, 3. Merþ, tit. 32; Fox xvi, 12. Seó ungesceádwísnes heora eágena hí myrþ (ámerraþ, Cott. MS.), 32, 2; Fox 116, 26.
pund
Entry preview:
Ðæt ísen ðe biþ tó þrímfealdum ordále, ðæt wege .iii. pund, and tó ánfaldum án pund, L. Edg.
Linked entry: mund-bryce
smyltness
Entry preview:
Quiet, calm, serenity, tranquillity. of physical calm Ðá bebeád hé ðam winde and ðære sǽ, and ðǽr wearð geworden mycel smyltness, Mt. Kmbl. 8, 26. Smyltnes, Mk. Skt. 4, 39: Blickl. Homl. 235, 9.
un-stille
Not still ⬩ unquiet ⬩ not at rest ⬩ moving ⬩ liking movement ⬩ unquiet ⬩ restless ⬩ unruly ⬩ unquiet ⬩ disturbed ⬩ not at peace ⬩ troubled
Entry preview:
Swift wæs on fóre, dreág unstille winnende wéga, 434, 24; Rä. 52, 5. Eall ðiós unstille gesceaft, Bt. 39, 6; Fox 220, 23. Ðæt unstille hweól ( velox rota ) ðe Ixion wæs tó gebunden, 35, 6; Fox 168, 31. Ða unstillan woruldgesceafta, Met. 11, 19.
Linked entry: stille
wild-deór
Entry preview:
Ðis wilddeór (wildeór, v. l. ) well fremaþ, Lchdm. i. 330, 7. Wildeór fera Wrt. Voc. i. 77, 76. Ne mæg hit wæter ne wildeór beswícan, Salm. Kmbl. 571; Sal. 285. Wildiór leena Kent. Gl. 989. Wildeór bestiae Bd. 3, 23 ; S. 554, 24: Coll. Monast.
Linked entry: wildedeór
wraþu
A prop ⬩ stay ⬩ support ⬩ support ⬩ assistance
Entry preview:
Wéne ic mé wraðe tó ðé ego in te sperabo, Ps. Th. 55, 3. Wyrta ðú geworhtest tó wraðe manna producens herbam servituti hominum, 103, 13. Se mé wraþe healdeþ, Exon. Th. 117, 7; Gú. 220. Ðǽr hí wraðe métaþ, 215, 3; Ph. 247.
wyrt
Entry preview:
Seó wyrt (herba ) weóx, Mt. Kmbl. 13, 26. Gemolsnad wyrt, Ps. Th. 89, 6. Wyrta wynsume, Exon. Th. 233, 23; Ph. 529. Sumra wyrta eard biþ on dúnum, sumra on merscum, sumra on mórum, Bt. 34, 10; Fox 148, 22.
Linked entry: blód-wyrt
á-lǽdan
Entry preview:
Gang on ðá ceastre and álǽde hine of ðáre ceastre, 237, 3. of guidance Ꝥ dysig ðá earman men gedwelaþ and álǽt of þám rihtan wege, Bt. 32, 3; F. 118, 7.
ge-limp
Entry preview:
Þǽr eardode sum man Garganus geháten: of his gelimpe ( he was accidentally shot) wearð seó dún swá gecíged, Hml. Th. i. 502, II. Hé þá hire árehte ealle his gelymp, and æt þáre sprǽcan ende him feóllon teáras of ðám eágum, Ap.
ge-wunian
Entry preview:
Ðá æfterra gewuna wé ondetað ðæt hé wéron reliqua manere pateremur ut fuerant, Mt. p. 2, 18. where continuance is marked. where position is maintained Gif se bríw and se drenc inne gewuniað, Lch. ii. 320, 18.
trymman
Entry preview:
(I a) of non-material objects :-- Se ðe him hálig gǽst wísaþ and his weorc trymaþ. Exon. Th. 124, 2 ; Gú. 333. Dagas syndon trymede dies firmabuntur. Ps.
Linked entries: tremian trumme trymian trymmian fore-trymman
hám
Entry preview:
Úton wé hycgan hwǽr wé hám ágen, Seef. 117. native country Lyt eft becwóm hámes niósan, B. 2366. Þá hé tó hám becóm, 2992 :Víd. 94. Tó háme, Exod. 456.
hwæðer
either ⬩ both
Entry preview:
Drihtenes áre oððe deófles þeówet swá hwæðer wé geearniaþ hér on lífe, Hy. Grn. ii. 289, 99; Hy. 7, 99
Linked entry: hwæðer
lǽce-dóm
Medicine ⬩ a medicine ⬩ remedy ⬩ cure
Entry preview:
Ús is nédþearf ðæt wé sécan ðone lǽcedóm úre sáuwle, Blickl. Homl. 97, 31. Þurh his lǽcedóm by means of the remedy he has provided, Cd. 226; Th. 301, 30; Sat. 589. Lǽcedóm findan, Exon. 31 a; Th. 96, 13; Cri. 1573.
Linked entry: lǽce-cræft