Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-stǽlan

(v.)

to confute, convince, convict

Entry preview:

Ic eom geþafa ðæt ic eom swíðe rihte oferstéled, and ic beó ealne weig micle gefegenra ðonne ðú mé myd þillícum ofærstǽlest, ðonne ic ǽfre wéræ ðonne ic óðerne man oferstǽlde I allow that I am very properly confuted, and I am always much more pleased

bán

bonea bonethe bone of a limba leg or arm

Entry preview:

Wæter wearð tó báne (ice), Rä. 68, 3. a bone Bánes byrst, Ps. Th. 108, 18: Gú. 670. Gíf man findeð án bán unforbærned, Ors. 1, 1; S. 21, 12. Gif hwá mid his fét ofstepð ǽttrig bán snacan oððe nǽddran, Lch. i. 152, 2. Hwǽr sint nú þæs Wélondes bán?

tó-slúpan

(v.)
Grammar
tó-slúpan, p. -sleáp, pl. -slupon; pp. -slopen
Entry preview:

Skt. i. 6, 255. in reference to the mind Ðá wearð heora heorte tóslopen and heora gást ne beláf on him dissolutum est cor eorum et non remansit in eis spiritus, Jos. 5, 1

treów

(n.)
Grammar
treów, trýw, e; f.
Entry preview:

Tír healdeþ trýwa wel wið æðelingas. Runic pm. Kmbl. 342, 22; Rún. 17. truth to a person, fidelity, fealty, loyalty. Cf. hold Ðæs getreówan freóndes, ðone mon lufaþ for treówum, Bt. 24, 3; Fox 82, 35.

sócn

(n.)
Grammar
sócn, e; f.
Entry preview:

And séce hé swylce sócne swylce hé séce, ðæt hé ne sý his feores wyrðe bútan swá feola nihta swá hér cwǽdon, L. Ath. iv. 4; Th. i. 224, 2. Be ciricena sócnum.

Linked entry: fird-sócn

hwæþer

(con.)
Grammar
hwæþer, conj.
Entry preview:

Cweðe hwæþer þá ealdras ongyton? numquid cognouerunt principes?, Jn. 7, 26 (cf. cweþe gé numquid, 31). Hwæðer (numquid ) ǽnig man him mete bróhte?, 4, 33. Hueðer (cweðe gé, W. S.), Mt. L. 9, 15. Hueoðer (cweþe , W. S.), 12, 23.

BRÁD

(adj.)
Grammar
BRÁD, def. se bráda, seó, ðæt bráde ; comp. m.brádra, f.n. brádre,brǽdre; superl. brádost; adj.

BROAD open, large, spacious, copiouslatus, expansus, amplus, spatiosus, copiosus

Entry preview:

Ofer Babilóne brádum streáme we sittaþ we sit over the broad stream of Babylon, Ps. Th. 136, 1. On ðam brádan brime on the broad ocean, Exon. 55 a;Th. 194, 20;Az. 142.

Linked entries: brǽd bréd bréden

ge-wunian

(v.)
Entry preview:

Ðá æfterra gewuna ondetað ðæt hé wéron reliqua manere pateremur ut fuerant, Mt. p. 2, 18. where continuance is marked. where position is maintained Gif se bríw and se drenc inne gewuniað, Lch. ii. 320, 18.

BYSGU

(n.)
Grammar
BYSGU, bísgu, býsigu, bísigu, býsegu, bísegu; gen. e; dat. e; acc. u, o: nom. acc. pl. u; gen. a; dat. um; f.
Entry preview:

Méðe for ðám miclum [miclan MS.] býsgum weary on account of the great afflictions, 49a; Th. 168, 25; Gú. 1083

eges líc

(adj.)
Grammar
eges líc, def. se eges líca, seó, ðæt eges líce; adj. [eges líc a likeness of fear = ]

Fearful, terrible, dreadful, terrific, horrible, awful terrĭbĭlis, terrĭfĭcus, horrĭbĭlis, horrendus

Entry preview:

Egeslícne cwide sigora Weard ofer ðæt fǽge folc forþ forlǽteþ the Lord of victories shall send forth a dreadful utterance over the fated folk, Exon. 30a; Th. 92, 30; Cri. 1516.

mirran

(v.)
Grammar
mirran, mierran, merran; p. de.

to be a stumbling-block toto hinderobstructto wastesquanderTo err

Entry preview:

Ðæs andwearda wela ámerþ and læt (MS. Cott. myrþ and let) ða men ðe beóþ átihte tó ðám sóþum gesǽlþum, Bt. 32, 1; Fox 114, 3. Merþ, tit. 32; Fox xvi, 12. Seó ungesceádwísnes heora eágena hí myrþ (ámerraþ, Cott. MS.), 32, 2; Fox 116, 26.

Linked entries: meoring myrran

pund

(n.)
Grammar
pund, es; n.
Entry preview:

Ðæt ísen ðe biþ tó þrímfealdum ordále, ðæt wege .iii. pund, and tó ánfaldum án pund, L. Edg.

Linked entries: mund-bryce borh-leás

smyltness

(n.)
Grammar
smyltness, e; f.
Entry preview:

Quiet, calm, serenity, tranquillity. of physical calm Ðá bebeád hé ðam winde and ðære sǽ, and ðǽr wearð geworden mycel smyltness, Mt. Kmbl. 8, 26. Smyltnes, Mk. Skt. 4, 39: Blickl. Homl. 235, 9.

un-stille

(adj.)
Grammar
un-stille, adj.

Not stillunquietnot at restmovingliking movementunquietrestlessunrulyunquietdisturbednot at peacetroubled

Entry preview:

Swift wæs on fóre, dreág unstille winnende wéga, 434, 24; Rä. 52, 5. Eall ðiós unstille gesceaft, Bt. 39, 6; Fox 220, 23. Ðæt unstille hweól ( velox rota ) ðe Ixion wæs tó gebunden, 35, 6; Fox 168, 31. Ða unstillan woruldgesceafta, Met. 11, 19.

Linked entry: stille

wraþu

(n.; adv.)
Grammar
wraþu, e; f.

A propstaysupportsupportassistance

Entry preview:

Wéne ic mé wraðe tó ðé ego in te sperabo, Ps. Th. 55, 3. Wyrta ðú geworhtest tó wraðe manna producens herbam servituti hominum, 103, 13. Se mé wraþe healdeþ, Exon. Th. 117, 7; Gú. 220. Ðǽr hí wraðe métaþ, 215, 3; Ph. 247.

wyrt

(n.)
Grammar
wyrt, e; f.
Entry preview:

Seó wyrt (herba ) weóx, Mt. Kmbl. 13, 26. Gemolsnad wyrt, Ps. Th. 89, 6. Wyrta wynsume, Exon. Th. 233, 23; Ph. 529. Sumra wyrta eard biþ on dúnum, sumra on merscum, sumra on mórum, Bt. 34, 10; Fox 148, 22.

Linked entry: blód-wyrt

á-lǽdan

Entry preview:

Gang on ðá ceastre and álǽde hine of ðáre ceastre, 237, 3. of guidance Ꝥ dysig ðá earman men gedwelaþ and álǽt of þám rihtan wege, Bt. 32, 3; F. 118, 7.

ge-limp

Entry preview:

Þǽr eardode sum man Garganus geháten: of his gelimpe ( he was accidentally shot) wearð seó dún swá gecíged, Hml. Th. i. 502, II. Hé þá hire árehte ealle his gelymp, and æt þáre sprǽcan ende him feóllon teáras of ðám eágum, Ap.

wild-deór

(n.)
Grammar
wild-deór, wildeór, es; n.

A wild animalwild beast

Entry preview:

Ðis wilddeór (wildeór, v. l. ) well fremaþ, Lchdm. i. 330, 7. Wildeór fera Wrt. Voc. i. 77, 76. Ne mæg hit wæter ne wildeór beswícan, Salm. Kmbl. 571; Sal. 285. Wildiór leena Kent. Gl. 989. Wildeór bestiae Bd. 3, 23 ; S. 554, 24: Coll. Monast.

Linked entry: wildedeór

trymman

(v.)
Grammar
trymman, trymian; p. trymede. I. to make firm or
Entry preview:

(I a) of non-material objects :-- Se ðe him hálig gǽst wísaþ and his weorc trymaþ. Exon. Th. 124, 2 ; Gú. 333. Dagas syndon trymede dies firmabuntur. Ps.