Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

smeoru

(n.)
Grammar
smeoru, smeru (o, a), wes; n.

Fat, grease, suet, tallow adeps, arvina, unctura grease, fat, butter

Entry preview:

Fat, grease, suet, tallow in the following glosses: Smeoru unguentum Wrt. Voc. ii. 124, 9. Unsilt smeoro saevo 119, 45. Smero sevo (in a list 'de igne') i. 284, 27. Unámaelte smeoruwe pice, saevo ii. 117, 28. Smerwe sevo 80, 45. Smeruwe Hpt.

Linked entries: smera smeru

grǽdig

Entry preview:

Th. ii. 220, 9. ¶ here probably belongs :-- On grǽdigum cupidineo, Wrt. Voc. ii. 137. 61. <b>III a.</b> with gen. :--- keen, eager Grédig inians, Wrt. Voc. ii. 110, 59. Grǽdig inhians, 43, 75.

sweðrian

(v.)
Grammar
sweðrian, swiðrian, sweoðerian; p. ode (some instances of the cpd. ge*-*sweðrian, omitted under that word, are given here)

To retire, withdraw, abate, subside, decrease, fail, come to an end

Entry preview:

Gesweþrade constipuit, i. defecit, 133, 63. Sweþeredan fatescunt, 37, 29: facescunt, 91, 61. Gesueðradun, -suedradum exoleverunt, Txts. 61, 786. Exoliverunt, i. tabuerunt, eruperunt, arripuerunt, vel gesweþredon, Wrt. Voc. ii. 145, 82.

hreáðe-mús

(n.)
Grammar
hreáðe-mús, e; f.

a bat

Entry preview:

M. 2, 33; Lchdm. ii. 236, 17. Swilce eác cwóman hreáðemýs ... hæfdon hie eác ða hreáðemýs téþ in monna gelícnesse sed et vespertilionum vis ingens ... habentes dentes in morem hominum, Nar. 15, 5-8

Linked entry: hrére-mús

lamp-healt

(adj.)
Grammar
lamp-healt, laempi-halt; adj.
Entry preview:

The word occurs in Wrt. Voc. ii. 51, 20, and in Ep. Gl. 13 f, 4 as the gloss of lurdus which Ducange explains as foul, cf. Ital. lordo, or stupid, cf. Fr. lourde, lourdand.

ge-cwémlíc

(adj.)
Grammar
ge-cwémlíc, adj.

Agreeablewell pleasedplacitusplacatuscomplacatuscongruusbeneplăcĭtus

Entry preview:

Gecwémlíc is Drihtne on his folce beneplăcĭtum est Dŏmĭno pŏpŭlo suo, Ps. Lamb. 149, 4. In tíde gicuoemlícum in tempore placito, Rtl. 19, 7; 18, 29. Gicuoemlíce placatus, 43, 17; 35, 43. Gicuoemlíc complacatus, 69, 11. Gicuǽmlíc supplex, 166, 5

Linked entry: ge-cwémedlíc

sife

(n.)
Grammar
sife, es ; n.
Entry preview:

Voc. ii. 105, 41. Sife crebrum, cribellum, 136, 62 : cribrum, i. 34, 41 : cribra vel cribellum, 83, 20. Lytel sife cribellum, 34, 42. Ásift smale þurh smæl sife sift fine through a fine sieve, Lchdm. ii. 94, 2 : 72, 28.

Linked entries: sibaed sibi syfe

bisceop-scír

(n.)

a diocese

Entry preview:

Voc. ii. 26, 28. Ealle þá witan þe in þǽre biscopscíre (-ríce, v. l.) (episcopio ) wǽron, Gr. D. 67, 30. Sumne híred on his (St. Martin) bisceopscíre, Bl. H. 225, 6. Wæs tódǽled in tuá bisc̃scíra West-Seaxna lond; ǽr hit wæs án, Chr. 709; P. 40, 26.

clǽg

Entry preview:

D. iii. 81, 10. In clǽgwyllan; of clǽgwyllan, 80, 18

ge-dirnan

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 83, 9 : 26, 61. Gedyrnan, 140, 40

goung

(n.)
Entry preview:

Sighing, groaning, lamentation In þæs túdres forðlǽdnesse bið géong (gooung, góung, v. ll.) and sár in prolis prolatione gemitus, Bd. 1. 27; Sch. 79, 3. Hér is Brytta géong gemitus Brittanorum, 1, 13; Sch. 36, 24

siþ-fæt

Entry preview:

Þara rihtwísra wæg is gerihtlǽced, and þǽra hálgena síðfæt is gegearcod uia justorum recta facta est, ei iter sanctorum preparata est, Hml. S 2, 62. On síðfætum þínum in semitis tuis, Ps. L. 16, 5

tó-stencedness

(n.)
Grammar
tó-stencedness, e; f.

dispersiondissipationdestruction

Entry preview:

Spl. 146, 2. dissipation, destruction Hit is micel mægena tóstenceunes (-stencednes, MS. T.) plurima destructio est, R. Ben. 128, 6. Ungeþyld is ealra mægna tóstencednys, Homl. Th. ii. 544, 6.

Linked entries: stencedness tó-stencan

geolo

(adj.)
Grammar
geolo, adj.
Entry preview:

Voc. i. 77, 1: flabum, ii. 35, 67: melinum, 59, 36: melinum vel croceum, i. 22, 3: succinaceus vel croceus vel flavus, 46, 52: lutei coloris, ii. 137, 9: croceus, i. rubicundus, rubeus, 10: fuluum, flavum, splendidum, nigrum, Wülck. Gl. 245, 35.

ge-bétan

Entry preview:

Ǽr hé hæbbe wið þá mǽgðe gebét, 248, 15. where the penalty is a fine, given (β 1) in the dat. (inst.) case Gif wið ceorles birelan man geligeð, vi. scillingum gebéte, Ll. Th. i. 6, 14. Seofon-fealdre bóte gebéte hé hit, ii. 240, 7.

deór-wyrþe

(adj.)
Grammar
deór-wyrþe, -wurþe; adj. [deóre dear, weorþe worth]

Precious, dear, of great worth or value prĕtiōsus

Entry preview:

Th. i. 64, 5. Hí nǽtre swá deórwurþe gymstánas ne gemétton they have never before met with such precious gems, i. 64, 10. Ðæt is git deórwyrþre ðonne monnes líf it is even more valuable than man's life, Bt. 10; Fox 28, 38.

Linked entry: diór-wyrþe

geómrian

(v.)
Grammar
geómrian, geómerian, geómran; part. geómrigende, geómriende, geómerigende, geómrende; p. ode; pp. od [geómor sad, sorrowful]

To be sad, to sigh, groan, murmur, mourn, sorrow, lament, bewailgĕmĕre, murmŭrāre, ingĕmĕre, ingĕmiscĕre, lūgēre, quĕri

Entry preview:

Th. i. 142, 17. Ides geómrode giddum the lady bewailed in songs, Beo. Th. 2240; B. 1118. On ðone heofon behealdende, geómrode suspĭciens in cœlum, ingĕmuit, Mk. Bos. 7, 34: Jn. Bos. 11, 33, 38.

dugan

Grammar
dugan, l. deáh, deág,
Entry preview:

Hml. i. 300, 3. to do, be good. for a person (dat. ) Seó deáh gehwæþer ge þæs mannes sáwle ge his líchoman, Lch. i. 70, 3. Ðás wǽtan þing breóstum and innoþum ne dugon, ii. 246, 4. Sé mé dege, i. 388, 16.

ge-sittan

(v.)
Entry preview:

<b>II a.</b> where purpose of sitting is indicated, to sit at meat, in council :-- Monig oft gesæt ríce tó rúne, B. 171. Hé gesæt him sundor æt rúne, Wand. III. Gesæt tó symble Caldéa cyning, Dan. 701.

bere-gafol

(n.)
Grammar
bere-gafol, es; n.

Barley-renta tribute of barleyhordei tributum

Entry preview:

In. 59; Th. i. 140, 5

Linked entry: gafol-bere