Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-déman

to condemnto condemnsentence to punishmentto confiscatesequestratedecidedetermine

Entry preview:

Hí habbaþ démena naman, and ... hié for feós lufan earmne fordémaþ búton scylde, Bl. H. 63, 11. Heó nolde seccgan unsóð and hí sylfe fordéman, Hml. S. 12, 241. 'Ðú eart fordémed.'

middel-fót

(n.)
Grammar
middel-fót, es; m.

The middle of the footthe instep

Entry preview:

The middle of the foot, the instep Middelfót subtel, Wrt. Voc. i. 45, 3

fór-gyrd

(n.)
Grammar
fór-gyrd, es; m.

A fore-girdlemartingaleantelacingŭlum illud quod ante pectus ĕqui tendĭtur

Entry preview:

A fore-girdle, martingale; antela, cingŭlum illud quod ante pectus ĕqui tendĭtur, Som. Ben. Lye

for-wered

Entry preview:

Take here <b>for-werod</b> in Dict., and add: Used-up Foruerit abusus, Txts. 109, 1135. of material, worn out In wéde ald ł foruered in vestimentum vetus, Mt. L. 9, 16. of persons, decrepit Forwered decrepita (anicula ), An. Ox. 2109.

Linked entry: for-werod

fót-cóðu

(n.)
Grammar
fót-cóðu, e; f.

A foot-diseasethe goutpodagra

Entry preview:

A foot-disease, the gout; podagra, Hpt. Gl. 471, 472; Leo A. Sax. Gl. 24, 28

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Fox 7, 27; Met. 7, 14: Exon. 35 a; Th. 113, 30; Gú. 164. Wén is ðæt hí us wyllen forsweolgan forsĭtan deglūtissent nos, Ps. Th. 123, 2. Ic forswelge absorbeo, Ælfc. Gr. 26, 2; Som. 28, 51. Hit eorþe forswelgeþ the earth swallows it up, Ps.

Linked entry: for-sweolgan

fót-stán

(n.)
Grammar
fót-stán, es; m.

A foot-stonebasepedestalbăsisβάσιs,fultūra

Entry preview:

A foot-stone, base, pedestal; băsis = βάσιs, fultūra: Fótstán fultūra, Ælfc. Gl. 116; Som. 80, 72; Wrt. Voc. 61, 49

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

Lamb. fol. 190 b, 14. Hig fornymaþ hyra ansýna extermĭnant făcies suas, Mt. Bos. 6, 16. Hine wyrd fornam fate took him away, Beo. Th. 2415; B. 1205: 2877; B. 1436: 4245; B. 2119.

Linked entry: for-nyman

for-wiernan

Entry preview:

Take here <b>for-weornan, -wernan, -wyrnan</b> in Dict. and add: to refuse something (gen.) to a person (dat.), deny Hé þæs teóþan dǽles Gode forwyrneþ, Bl. H. 51, 5. Hié him þára béna forwierndon, Ors. 2, 2; S. 64, 27.

for-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Crw. 20, 27 (see note p. 113 on crimes for which forfeiture of land was a penalty). Hæbbe hé hit ... bútan hé hit forwyrce, Cht. E. 238, 24. Hit wæs his lǽn ðæt hé on sæt, hé ne meahte ná his forwyrcan, C. D. ii. 134, 35.

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Gl. 967. to send forth words Hé egeslicne cwide ofer þæt folc forð forlǽteð, Cri. 1518. Þá ídlan word hé út forlét, Bl. H. 59, 19. Þǽr ic hearme word út forlǽte, Ps. Th. 140, 5

for-wyrd

(n.)
Entry preview:

Weg ðe lǽt tó færwyrde (for-, v. l. ), Past. 133, 20: 457, 11: 463, 6, 8. In écere forwyrde, Wlfst. 188, 8. Fram þǽre écan forwyrde, Gr. D. 348, 19. On éce forwyrde, Bl. H. 101, 13: 159, 20. Tó écum forwyrdum, Hml. Th. i. 516, 3. n.

fen-ýce

(n.)
Grammar
fen-ýce, an; f. [ýce a frog]

A fen-frogpălūdis rāna

Entry preview:

A fen-frog; pălūdis rāna Me is fenýce fóre hreþre a fen-frog is more rapid than I in its course, Exon. 111 a; Th. 426, 9; Rä. 41, 71

Linked entries: fænucæ faerucae

fót-ádl

(n.)
Grammar
fót-ádl, e; f.

A foot-diseasethe goutpodagra

Entry preview:

A foot-disease, the gout; podagra Wæs Mellitus mid fótádle swíðe gehefigad ĕrat Mellitus podagra grăvātus, Bd. 2, 7; S. 509, 12. Wið fótádle against gout, Lchdm. i. 376, 1

for-drífan

(v.)
Grammar
for-drífan, p. -draf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drive awayforcecompeldrive outejectbanishpellĕreprōpellĕrecompellĕrecōgĕreexpellĕre

Entry preview:

Sió wunode on ðam íglande ðe se cyning on fordrifen wearþ she dwelt in the island on which the king was driven, Bt. 38, 1; Fox 194, 21. Hió geseah ðone fordrifenan cyning she saw the driven king, 194, 23.

for-spillan

(v.)
Grammar
for-spillan, -spyllan; p. de; pp. ed [spillan to spill, spoil, destroy]

To spilllosewastedestroydisperseperdĕredisperdĕredissĭpāre

Entry preview:

Se ðe wyle hys sáwle hále gedón, he hig forspilþ; and se ðe wyle hig for me forspyllan, se hig fint qui vŏluĕrit anĭmam suam salvam făcĕre, perdet eam; qui autem perdĭdĕrit anĭmam suam propter me, invĕniet eam. Mt. Bos. 16, 25.

for-wandian

(v.)
Grammar
for-wandian, -wandigan; p. ode; pp. od [wandian to fear] .

To reverencehave in honourvĕrĕrirevĕrĕriTo be afraidbe confoundedhesitateconfundicuntāri

Entry preview:

To be afraid, be confounded, hesitate; confundi, cuntāri Nellaþ forwandian ðæt hí ne syllon sóþfæstnysse wið sceattum they are not afraid to betray truth for money, Homl. Th. ii. 244, 23.

fór-heáfod

(n.)
Grammar
fór-heáfod, es; n.

The fore part of the headFOREHEADskullancĭput?calvārium

Entry preview:

The fore part of the head, FOREHEAD, skull; ancĭput? calvārium Fórheáfod ancĭput? Ælfc. Gl. 69; Som. 70, 34; Wrt. Voc. 42, 42. Fórheáfod vel heáfodpanne calvārium, 69; Som. 70. 33; Wrt. Voc. 42, 41

Linked entry: fóre-heáfod

for-cweþan

to reproachupbraidblamereproverebuketo reproveto refusedeclineto excuseto refuseto receiveto rejectdisapprove of

Entry preview:

I b: Hú Nonius wæs forcweden for þám gyldenan scridwǽne, Bt. F. xiv. 21. to call hard names. v. I a: Se wísa Catulus, swá ungefrǽglíce forcwæð Nomum Catullus Nonium strumam appellat, Bt. 27, 1; F. 94, 32.

fen-ýce

(n.)
Grammar
fen-ýce, fen-ýce, -úce, an; f.

A snailtortoise

Entry preview:

Mé is snægl swiftra, snelra, regnwyrm, and fenýce fóre hreðre lumbricus et limax et tarda testudo palustris me vincunt certamine currus (Ald. 272, 2), Rä. 41, 70. Substitute: