be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Gl. 404, 34. to consider For hwig ne besceáwost þú on þýnre heortan . . . hú Crýst on Iudéa lande geboren wæs. St. A. 32, 13. Hé besceáwað considerat (Prov. 5, 21), Kent. Gl. 115. Hé besceáwode ꝥ hí mid Drihtne habbað þá sélestan gife, Hml.
be-míðan
Entry preview:
Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans. To lie hid Bemáþ delitescit, An. Ox. 4687: 5095. ꝥ is bedíhlod ús, and eác þám bemáþ þe hit geseah nos et eum qui vidit latet, Gr.
burg-waran
Entry preview:
Hé wearð from ðǽm burgwarum in ábróden ... swáþeáh ealle þá burgware ne mehton hiene ǽnne geniéddan, 3, 9; S. 134, 17: 3, 1; S. 98, 13: Bl. H. 199, 24. Burhware 77, 27: municipes, Wrt. Voc. ii. 54, 49. Alle burgwaras omnis civitas Mk. L. 1, 33.
freólíce
Entry preview:
Heó þæt ǽrende onféng freólíce, Hy. 10, 15. without restraint or reserve in regard to speech Ðá unwaran láreówas ne durron ryht freólíce lǽran and unforwandodlíce sprecan, Past. 89, 12.
ge-fyrþran
Entry preview:
Ðone freóls hí gefriðodon and gefyrðredon, þeáh hé on gewrite ne stóde, Cht. Th. 115, 35. Hé ðisne freóls ǽfre gefyrþrian wolde, 116, 19. Hí sind mid gifum and gestreónum gefyrþrode, Bt. 3, 4; F. 6, 27. intrans. [v. N. E.
ge-gremian
Entry preview:
Se wísa ne wilnað ná tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh hé gegremed sié sapiens laesus in praesens se ulcisci non desiderat, Past. 220, 15. Hé geseah þæt hé wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml.
ge-hende
Entry preview:
Add: local Ne mæg þǽr ǽni man gedyrstig wesan déman gehende nullus ibi confidit judice praesens Dóm. L. 170. Sume naman syndon . . . stówlice . . . propinquus gehende, Ælfc. Gr. Z. 14, 20. Gehendes proxime Germ. 388, 54.
ge-hírsumian
Entry preview:
Ús ne hét ná se Hǽlend him gehýrsumian ús tó forwyrde, Hml. A. j, 124. Þá; búrþénas ábudon þǽre cwéne þæs cyninges hǽse, ac heó hit forsóc and nolde gehýrsumian him to his willan, 93, 43: Ll. Th. i. 194, 19. a command, law, &c.
ge-leánian
Entry preview:
Him ofðyncð ðæt hé hit suá geðyldelíce forbær ðæt hé ðæt bismer ne forgeald, and ðencð ðæs tíman hwonne hé hit wyrs geleánian mæge ut . . . se non reddidisse contumelias doleat, et deteriora rependere, si occasio praebeatur, quaerat, Past. 227, 23
ge-sǽlþ
Entry preview:
Ox. 3633. happiness, good fortune, favourable condition Micel gesǽlð bið þé, þæt ðú on ðínre gesǽlðe ne forfare, Th. ii. 392, 33. Ðonne hié gesióð ðára óðerra gesǽlðo (-a, v. l.) eáciende dum augmenta auenae prosperitatis aspiciunt, Past. 230, 19.
ge-bregdan
Entry preview:
Th. i. 440, 19. to knot, bind Hé ne geliéfð ðæs grínes ðe hé mid gebrogden (-bróden) wyrð quo stranguletur laqueo non agnoscit, Past. 331, 20. to bring a charge against a person, braid (in upbraid) Se deófol wyle wið þínre sáwle campian and þé úp gebrédan
ge-drinc
Entry preview:
Man æt ciricwæccan swíðe gedreóh sí, and ǽnig gedrinc . . . þár ne dreóge, 250, 12. Secgas mǽnað meodogáles gedrinc, Vy. 57. v. ofer-, wín-gedrinc
glíw
Entry preview:
Ðe lǽs ðe ðú wegférendum wurðe eft tó glíge (cf. ne omnes qui vident incipiant inludere ei, Lk. 14, 29), Hex. 38, 11. any activity intended to amuse, a game, diversion, pastime, sport, play Hé ( Herod) ðæs wítegan deáð þǽre lyðran hoppystran hire glíges
Linked entry: gleó
hatung
Entry preview:
Heora gelícan nǽron on þæs cáseres lande, ne him swá leófe, gif hí noldon áwendan þá lufe tó hatunge, Hml. S. 11, 59. Bið rihtwísnys on dóme forhwyrfed for ege and for gýtsunge and for hatunga and for lufe, Hml. A. 148, 108: 113.
hédan
to have a care for ⬩ take notice of ⬩ to care for ⬩ take notice of ⬩ to take care that ⬩ to observe ⬩ take note of
Entry preview:
Næs him ná þe sél þæs þe hé georne hédde, ne mihte hé þǽr nǽnne geseón þe hé gecnáwan cúþe, Hml. S. 23, 638. Gelamp hit ꝥ sume hlosniende menn ðǽr betweónan eódon and þisra seofona georne héddon, 137
hleór
a cheek ⬩ a face
Entry preview:
Hé hét hí mid handum sleán on ꝥ hleór ꝥ heó hlýdan ne sceolde, Hml. S. 8, 70. Hé legde hleór on eorðan cecidit in faciem suam Gen. 2337. S. gegrípeð feónd be þám fótum, lǽteð foreweard hleór on strangne stán and stregdað tóðas. Sal. 113
mist
Entry preview:
Gif þú ðone wísdóm selfne geseón wilt, þú ne scealt nénne myst betweón lǽtan þínum eágum and hym. Solil. H. 43, 17
stede
Entry preview:
Add Hí of ðám stedum þá hors ástyrian ne mihton, Gr. D. 15, 5. ¶ of stede (or of-stede? cf. in-stede) on the spot, at once :-- Þænne þú of stede miht syllan cum statim possis dare, Scint. 193, 12: 197, 13. add On ðám ýtemestan styde standan, R.
Linked entry: welig-stedende
sac-leás
innocent ⬩ contention, unmolested, secure
Entry preview:
free from charge or accusation, innocent Swerian hig ðæt hig nellan nǽnne sacleásan man forsecgean ne nǽnne sacne forhelan, L. Eth. iii. 3; Th. i. 294, 5. Fiónge mec habbaþ sacleósne (sacleás, Lind., cf.
wǽtan
To wet, moisten
Entry preview:
Ne is ðæt wín tó þicgenne ðætte hǽteþ and wǽteþ ðone innoþ, Lchdm. ii. 246, 5. Mec ( an animal's skin ) brýd wǽteþ in wætre. Exon. Th. 393, 34 ; Rä, 13, 10. Heó genam ðæs gehálgodan sealtes, and wǽtte, Guthl. 22; Gdwin. 98, 2.
Linked entry: wǽtian