Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dihtan

(v.)
Grammar
dihtan, ic dihte; p. ic, he [dihtde = ] dihte, dyhte, pl. dihton; pp. dihted ; v. a.

to set in order, dispose, arrange, appoint, direct, compose parāre, dispōnĕre, instruĕre, constituĕre, compōnĕreto order, dictate, inditedirĭgĕre, dictāre

Entry preview:

Drihten dihte him hwæt he dón sceolde Domĭnus omnia opĕra ejus dirĭgēbat, Gen. 39, 23

mǽtan

(v.)
Grammar
mǽtan, p. te

To dream

Entry preview:

To dream (with dat. or acc. of person; On ánre nihte ealdne mónan, swá hwæt swá ðé mǽteþ ðæt cymþ tó gefeán. Lchdm. iii. 154, 15. Gyf mon (acc. cf. l. 27) méteþ ðæt hé geseó . . . 168, 8. Gyf man mǽte ðæt hé hæbbe . . 176, 2.

Linked entries: metod ge-mǽtan

mangere

(n.)
Grammar
mangere, es; m.

A mongermerchanttraderdealer

Entry preview:

Hwæt sægst ðu, mancgere (mercator) ? Coll. Monast. Th. 26, 23. Ne preóst ne beó mangere a priest shall not be a merchant (cf. Icel. prestar skulu eigi fara með mangi né okri), L. Ælfc.

nest

(n.)
Grammar
nest, es; n.

provisionsvictualsprovisions served out at fixed timesrations

Entry preview:

Ða cempan cwǽdon: Hwæt dó wé? Ðá sǽde hé him : Beóþ éðhylde on eówrum andlyfenum (Lind. Rush. nestum = stipendiis ), Lk. Skt. 3, 14

big-leofa

(n.)
Grammar
big-leofa, bí-leofa, an; m. [big, bí for, líf life, leofen living, nourishment].

Food, victuals, nourishmentcibus, victus, alimentumMoney, wagesstips, stipendium

Entry preview:

Hwæt begytst ðú of ðínum cræfte? Bigleofan, and scrúd, and feoh quid adquiris de tua arte? Victum, et vestitum, et pecuniam, Coll. Monast. Th. 23, 3-6. Bigleofa victus, Ælfc. Gr. 28, 5; Som. 32, 6. Bíleofa alimentum, C. R.

BOD

(n.)
Grammar
BOD, es; pl. u, o, a; n.

A command, commandment, precept, mandate, an edict, order, messagejussum, mandatum, edictuma commandment

Entry preview:

A command, commandment, precept, mandate, an edict, order, message; jussum, mandatum, edictum Hwæt is ðæt bod micle [MS. micla] in ǽ quod est mandatum magnum to lege? Mt. Lind. Stv. 22, 36: Mk. Lind. Stv. 12, 28, 29, 30, 31: Lk. Lind. Stv. 2, 1.

wicce

(n.)
Grammar
wicce, an; f.
Entry preview:

Nú secge wé . . . ðæt se deófol . . . geswutelaþ ðære wiccan hwæt heó secge mannum . . . Ne sceal se cristena befrínan ða fúlan wiccan be his gesundfulnysse, þeáh ðe heó secgan cunne sum ðincg þurh deófol, Homl. Skt. i. 17, 108-126.

biter

(adj.)

painfulacrimonious ill-natured

Entry preview:

Hwæt is ðienga ðe bietere (biterre, v.l.) sié on ðæs láreówes móde?, Past. 165, 1. Þú mé ne syle on þone biterestan deáð, Bl. H. 229, 26. bitter (of feeling), acrimonious, ill-natured Onbærnde mid þǽre biteran æfeste, Bl. H. 25, 7

Linked entry: biter-nes

dǽd

Entry preview:

Se hwæl hine ábær tó Niniuea birig, and seó dǽd getácnode úres Drihtenes deáð, Ælfc. T. Grn. 10, 13. Mid þanca dǽde cum gratiarum actione, Scint. 50, 5. Dǽde factum, i. opus, An. Ox. 2502. Ealle þás dǽda ( facta ) and mǽrsunga, 40, 10.

ealdor-scipe

Entry preview:

Abbod sceal á gemunan hwæt hé gecweden is, and þæs ealdorscipes noman mid dǽdum gefyllan ( nomen majoris factis implere ), R. Ben. 10, 10. Teóðingealdras sýn hýdege embe heora ealdorscypas ( decanias ) . . .

ellen

Grammar
ellen, strength.
Entry preview:

Swá hwæt swá wé tó góde dóþ on elne gástlices mægenes, Bl. H. 29, 9. Swá hwylc swá on elne oþ his ende wunað qui perseveraverit usque in finem, 171, 25.

þe

Entry preview:

Hwæt gebyrað ús embe þis tó smeágenne? Þis sceolon smeágan þe þæs gíman sceolon, Ælfc. T. Grn. 20, 31. 1. Add Þonan wendan þe hé ǽr tó geþóht hæfde, Ors. 4, 10; S. 202, 8. 1.

tír-fæst

(adj.)
Grammar
tír-fæst, adj.

Of assured glory,glorious

Entry preview:

Hwǽr ic tírfæste treówe funde ambulans in via immaculata, Ps. Th. 100, 6: Exon. Th. 473, 7; Bo. 11. Ðæt tírfæste lond, 202, 14; Ph. 69. Ongietan tírfæst tácen ðæt se torhta fugel þurh bryne beácnaþ, 236, 14; Ph. 574. Fyrd, tírfæstra getrum, Menol.

be-bycgan

Grammar
be-bycgan, be-bycgean.
Entry preview:

Swá hwæt swá ðú hæbbe bibyge (bebyg, L.) vende, Mk. R. 10, 21. Sylle ł bebycge (-byg,L.), Mt. R. 19, 21. Ðá bebycendo (bibyccende,R.) and ðá bycgendo ... seatlas bebycgendra (bibyccendra, R.) Mk. L. 11, 15. Bebygendra, Mt. L. 21, 12.

BET

(adv.)
Grammar
BET, bett; [? from bet well; comp. betor better? contracted to bet; sup. betost contracted to betst, q. v.]

BETTERmelius

Entry preview:

Ðæt se hwǽte mǽge ðý bet weaxan that the wheat may grow the better, Bt. 23; Fox 78, 24. Hwonne his horse bett wurde till his horse should be better, Bd. 3, 9; S. 533, 34

Linked entries: a-bet bett

bere-ærn

(n.)
Grammar
bere-ærn, ber-ern, beren, bern, bearn, es; n.

A barley-placea corn-placea barnhorreum

Entry preview:

A barley-place, a corn-place, a barn; horreum He gegaderaþ his hwǽte on his bern congregabit triticum suum in horreum, Mt. Bos. 3, 12 : 13, 30. He feormaþ hys berenes flóre purgabit aream suam, Lk. Jun. 3, 17.

séðung

(n.)
Grammar
séðung, e; f.
Entry preview:

Hwæne mǽrsiaþ ðás wundra mid heora séðunge, Homl. Th. ii. 34, 5. Hé ðæs árleásan eáre gehǽlde tó séðunge soðre godcundnysse ( in proof of true divinity ), 248, 2. Hé heora goda geendunge mid swutelum séðungum gewissode, i. 558, 16.

for-standan

(v.)
Grammar
for-standan, fór-standan (l. for-).
Entry preview:

Ic wéne þeáh ꝥ þú ne forstande hwæt ic ðé tó cwæþe nondum forte quid loquar intelligis, Bt. 20; F. 70, 26.

Linked entry: for-licgan

MANN

(n.)
Grammar
MANN, man, monn, es; m.

MANa human being of either sexa man who is wnder the authority of anothera servantvassalliege-mana parishioner

Entry preview:

Hwæne secgeaþ menn ðæt sý mannes sunu quem dicunt homines esse filium hominis? Mt. Kmbl. 16, 13. Hwæt eom ic manna ðæt ic mihte God forbeódan `what was I, that I could withstand God?' Homl. Skt 10, 191.

Linked entry: manna

fægernes

ornamentbeautypleasantness

Entry preview:

Þá hié emb þá fægernesse þæs temples sprǽcan . . . hé cwæþ: 'Hwæt gé geseóþ ealle þá fægernessa þissa getimbra, 77, 31.