Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

treówe

(adj.)
Grammar
treówe, triéwe, trýwe; adj.
Entry preview:

True, faithful, trustworthy Wæs hiera sib ætgædere, ǽghwylc ððrum trýwe. Beo. Th. 2334; B. 1165. Hé spræc to his onbehtþegne, to his treówum gesíþe. Exon. Th. 179, 29; Gú. 1269. Hié ne beóþ nánum men getreówe (ne treówe. Bod.

Linked entry: trýwe

tún-geréfa

(n.)
Grammar
tún-geréfa, an; m.
Entry preview:

Ðá com hé tó ðam túngeréfan se ðe his ealdormon wæs veniens ad villicum qui sibi praeerat, 4, 24; S. 597, 27. Ðá herede se hláford ðære unrihtwísnesse túngeréfan ( uilicum ), Lk.

hergian

(v.)

to harryplunderto harrass

Entry preview:

Voc. ii. 146, to harry, plunder: Hié angunnan hergean and hiénan þá þe hié friþian sceoldon octava legio omnes, quibus subsidio praeerat, interfecit, praedam sibi offlnem vindicavií, Ors. 4, l S. 160, 9: 4, 6; S. 172, 26.

ge-beódan

(v.)
Grammar
ge-beódan, p. -beád, pl. -budon; pp. -boden [ge-, beódan to command] .

to commandordersummonjŭbēremandāreto announceproclaimannuntiāreto offerproposegivegrantofferrepræbēre

Entry preview:

Gebudon him Perse ðæt hí hæfdon iii winter sibbe wið hí the Persians proposed that they should have peace with them for three years, Ors. 3, 1; Bos. 52, 27

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode.
Entry preview:

him áne burg wið þone sǽ, Bizantium wæs hátenu, tó ðon þæt him gelícade ꝥ hié þǽr mehten betst frið binnan habban, and eác ꝥ hié þǽr gehendaste wǽren on gehwelc lond þonan tó winnanne maritimam urbem, Byzantium, aptissimam judicavit, ut receptaculum sibi

wearn

(n.)
Grammar
wearn, e; f.

a hindrance, obstacle, difficulty,a refusal,

Entry preview:

Gif hé geþyldelíce forbyrð ǽgðer ge hosp ge edwítu and on ðære wearne þurhwunaþ þeáh and eádmódlíce bit, ðæt him mon infæres tíþige, sý hé underfangen si veniens perseveraverit pulsans, et inlatas sibi injurias et difficultatem ingressus visus fuerit

sóþe

(adv.)
Grammar
sóþe, adv.

trulygenuinelyreallytrulyin accordance with the facts of a casetrulyin accordance with a promise, agreement, or forecast

Entry preview:

Is on sibbe his stów sóþe behealden, 75, 2. truly, in accordance with the facts of a case Ic eów sóðe secgan wille, ðæt. . . Andr. Kmbl. 915; An. 458. Word sóðe gebunden (the facts were truly told in the poem),Beo. Th. 1746; B. 871.

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Sé ús gesette ... sibbe gecynde (cf. se ilca gesette ... gecyndelice sibbe eallum his gesceaftum, Bt. 21; F. 74, 1), Met. 11, 14. implanted by nature, innate, inherent Gecynde insitum Wrt. Voc. ii. 43, 55.

híw-rǽden

(n.)
Grammar
híw-rǽden, e; f.

A family, household, house, a religious house

Entry preview:

Sib sí ðisse híwrǽddenne pax huic domui, Lk. Skt. 9, 5: 19, 9: Gen. 28, 2: Ex. 2, 1. Híwrǽdene underféhþ familiam susceperit, L. Ecg. P. ii. 16; Th. ii. 188, 2

elles

(adj.)

otherwisedifferentlyelsewhereelseelse

Entry preview:

Hwæt is elles ðiós gewítendlice sibb búton swelce hit sié sum swæð ðǽre écean sibbe?, Past. 351, 24. For hwám wæs elles . . . búton for ðǽm ðe . . ., 389, 32. Elles ǽlc óþer þing bútan þysum sý gehealden reliqua omnia impleantur, R.

ge-sibling

Entry preview:

Mǽglicum ł ge-sibli(n)gum contribulibus, i. parentibus, Hpt. Gl. 403, 18. Add

þweorian

(v.)
Grammar
þweorian, þwyrian; p. ode

To be opposedadverseto be at variance

Entry preview:

On sibbe is fulfremednyss ðǽr ðǽr nán ðing ne þwyraþ ( there are no conflicting elements ), Homl. Th. i. 552, 21. Ic eom sóðfæstnys, ac ðás ðweorigaþ wið mé these men are opposed to me, 380, 8.

Linked entry: þweorh

ge-liger

Grammar
ge-liger, l. ge-ligere (ge-ligre),
Entry preview:

Sameramis . . . mid ungemetlicre wrǽnnesse manigfeald geligre fremmende wæs. . . æt néhstan hyre ágene sunu hió genam hyre tó geligere . . . hió gesette . . . þæt nán forbyrd nǽre æt geligere betwuh nánre sibbe haec, libidine ardens, . . . inter incessabilia

ge-feccan

Entry preview:

Substitute: <b>ge-feccan, ge-fecgan</b> to fetch, to go in quest of and bring back, the object a person Hé him hét tó wífe gefeccan Cleopatron Cleopatram sibi occurrere imperavit, Ors. 5, 13; S. 246, 1: Hml. S. 8, 9.

ge-treówlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé gegæderaþ geféran ꝥ hié getreówlíce heora sibbe healdaþ hic fidis sua dictat jura sodalibus, Bt. 21; F. 74, 39. Heó nolde þá béc ágifan ǽr heó wyste hú getríwlíce hé hí æt landum healdan wolde ( quam fidem de beneficio tenere vellet ), Cht.

ge-wenian

(v.)
Entry preview:

., and add: to accustom, train, make habitual to Tunglu him healdað betwuh ribbe singale, dydon swá lange, swá hí gewenede wuldres ealdor æt frum-sceafte (cf. healdaþ þá tnnglu þá ealdan sibbe ðe hí on gesceapne wǽron, Bt. 39, 13; F. 232, 26), Met. 29

rót

(adj.)
Grammar
rót, adj.

gladcheerfulnoble, excellent

Entry preview:

glad, cheerful Ðǽr moncyn mót for Meotude rót sóðne God geseón and aa in sibbe gefeón, Exon. 355, 33; Reim. 86. v. un-rót, rétan, rót-hwíl, rótlíce, rótness. noble, excellent Se góda man swá hé swíðor áfandod biþ, swá hé rótra biþ, and neár Gode, óþ

drync

Entry preview:

Ðætte hié ðone hálwendan drync ðæs æðelan wínes ne gehwyrfen him selfum tó áttre quia saluberrimum vini potum in veneni sibi poculum vertunt, Past. 365, 9. Wyrc tó duste, dó hys dǽl on wínes drinc, Lch. i. 336, 16. Drync poculum, Ps. Srt. 22, 5.

ge-hende

(adj.)
Grammar
ge-hende, adj.
Entry preview:

Þaacute; him hé dyde gehende ea sibi fecit socia, Scint. 104, 5. heora stefn sý Gode gehendre (vicinior) þonne him syluum, Nap. 30

ge-sceádwíslíce

(adv.)
Entry preview:

gescád-wíslecor gesecgean, þæt hit mon geornor ongietan mæge quod utrum ita sit, apertissime expedire curabo, Ors. 2, l ; S. 60, 9. discreetly, prudently, sagaciously Gif hé self wénð ðæt hé sié wís and gescádwíslíce (-sceád-, v.l.) ryhtwís si candorem sibi