Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lǽnan

(v.)
Grammar
ge-lǽnan, to grant for a time,
Entry preview:

lend, lease land Wé habbað . . . gelǽned heom ðæt land of ðǽre strǽt ðe úre wæs heore hús on tó rýmende, ðá hwíle ðe hí libbeð . . . and æfter heore dæie hí gyfeð heore hús and heore land and úre Críste and Sancte Petre, C. D. vi. 209, 28-210, 7.

ge-limpan

(v.)
Entry preview:

., to happen to a person, to come upon, befall. the subject a noun Mycel egsa gelimpeþ eallum gesceaftum, Bl. H. 91, 18. Mé gelomp yrmðu, Hy. 4, 83. Mé gelamp sorg, Jul. 442. Hú mycel yfel þé gelamp, Bl. H. 31, 13. Him wirse gelamp, Sat. 24, 175.

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

Þæt wé hwílon úre mód geliðian (-leoðigen, v. l.) . . . betweoh þás eorðlican carfulnysse, l, 9. Mæg se biscop þæs mannes syngrína þurh Godes þafunge þe swýðor geliðian þe þus wile georne helpan him sylfan, Wlfst. 155, 26.

Linked entries: on-liþian ge-leoþian

ge-lofian

(v.)
Grammar
ge-lofian, p. ode
Entry preview:

To put a price upon, value, appraise Næfð Godes ríce nánes wurðes lofunge, ac bið gelofod be ðæs mannes hæfene. Heofenan ríce wæs álǽten þisum gebródrum for heora nette and scipe, and ðám rícan Zachéo tó healfum dǽle his ǽhta, Hml.

Linked entry: lofian

ge-mang

Entry preview:

Geségon uncre hláfordas ꝥ wit lufedan unc betweónan; þá hió unc bǽddan tó gemangum, Hml. A. 204, 309. a collection of objects, throng, crowd of persons Berað linde forð in sceaðena gemong, Jud. 193. Hí herepað worhton þurh láðra gemong, 304.

ge-midlian

(v.)
Grammar
ge-midlian, l. ge-mídlian,
Entry preview:

Swá horsum mídlu synd on tó asettenne, swá heortan úre mid fæstene synd tó gemídligenne (frenanda), Scint. 55, 12. Beón gemídlad frenarier (refrenari ?), Wrt.

ge-neahhie

Entry preview:

Take here ge-nehige (l. ge-nehge) in Dict. and add Sceolon wé nú gemunan úre nýdþearfe, and genehge þencean emb úre sáula þearfe, Bl. H. 101, 32

ge-neódian

(v.)
Grammar
ge-neódian, vb. impers.
Entry preview:

Ðonne þé martirlogium geneódie, 121, l. that something be done Gyf ꝥ geneódige (gif gebyrige ꝥ for neóde, v.l. ) ꝥ úre ǽnig tó óðrum fǽce mid yrfe, Ll. Th. i. 156, 10

Linked entry: neádian

genge

(n.)
Grammar
genge, f.
Entry preview:

Þatt all þatt genge (folk ) mihhte lefenn uppo Criste, 6956. Þeȝȝre ( angels' ) genge shollde ben wiþþ gode sawless ekedd, 3918. Miccle mare genge off Lerninngcnihhtess, 19566: but also of a military host :-- Faraoness genge, 14851. v. N. E.

ge-nyht

Entry preview:

Þú wunast on þére héhstan genyhte ubi summa plenitudo, Solil. H. 9, 9. Gebeorh bringeð tó genihte wæstme montem uberem, Ps. Th. 67, 15, 16: 91, 13. Hé sende on heora múþas mete tó genihte misit saturitatem in animas eorum, 105, 13.

geóc

Entry preview:

Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608. Byrne ne meahte gárwigan geóce gefremman, 2674. Gearo wæs sé him geóce gefremede . . heora feorh generede metodes weard, Dan. 233. <b>I a.

geoc-led

(n.)
Grammar
geoc-led, geoc-let, geoc-leta
Entry preview:

Mediam partem unius mansiunculae, id est án geocled ubi ecgheannglond appellatur, Txts. 455, 4. Án ioclet, C. D. i. 249, 20. In loco ubi ab indegenis ab occidente Kasingburnan appellatur demediam partem unius mansiunculae, id est án ioclet, 250, 15.

geond-bláwan

(v.)
Entry preview:

to breathe upon; afflare Gindbleáw afflarat, Germ. 397, 494. Geondbláwen afflatus (coelesti spiraculo ), An. Ox. 49

Linked entry: bláwan

geond-smeágan

Entry preview:

Substitute: To search through, investigate, examine thoroughly Ꝥ wé geondsmeáge ðá dígolnesse úre heortan discussis penetralibus cordis nostri, Bd. 4, 3; Sch. 363, 1. Geondsmeád enucleata, Wrt. Voc. ii. 107, 25.

geonglicnes

Entry preview:

Þænne forman synd geoguðe oððe geonglicnysse úre tída cum prima sunt adolescentiae uel iuuentutis nostrae tempora, Scint. 124, 3. Add

ge-redian

(v.)
Entry preview:

K. 32. to find out, hit upon Sé hæfð gódne rǽd þe him geredað ǽfre hwæt him tó dónne sý and hvvæt tó forlǽtenne, Wlfst. 57, 15. Gerædað, 51, 19

Linked entries: rédian ge-rædian

ge-rif

(n.)
Grammar
ge-rif, a seizing.
Entry preview:

D. riff, reeve a string or rope of onion s) An gerif fisca una serta, Wrt. Voc. i. 54, 40. An geríf fisca oððe in snǽs fisca oððe ððra þinga, 64, 9

ge-rýde

(adj.)
Grammar
ge-rýde, adj.
Entry preview:

Smooth, easy, pleasant pi unc gerýde wæs, Ru. 64, 15

Linked entry: -rýde

ge-seóþan

(v.)
Grammar
ge-seóþan, p. ge-seáþ; pp. ge-soden
Entry preview:

Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24. Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan, 28, 16. Genim þás ylcan wyrte, seóð on ele, and syððan þú hý gesoden hæbbe tógædere gedón, i. 142, 17.

Linked entries: seóþan ge-soden

ge-sibbian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 442, 15. to ally, confederate those who are not acting together Críst for ðí ástáh of heofenum tó ðisum middanearde þæt hé wolde mancynn gesibbian and geðwǽrlǽcan tó þám heofenlicum werode, swá swá Paulus cwæð: 'Sé is úre sib, sé ðe dyde ǽgðer