ge-beran
Entry preview:
Add: I. to bear, bring ꝥ cild Críst wearð geboren ágeán of Egiptan, Chr. 3; P. 5, 22. Sió gifu þæs hálegan gerýnes. . . bútan ǽnigre yldinge is tó berenne (gebeorenne, -anne, v. ll.) sancti mysterii gratia . . . sine ulla dilatione offerenda est, Bd.
on-ǽlan
Entry preview:
add: of physical fire or light, to kindle fire, light a lamp Anǽl lígræscas corusca coruscationes, Bl. Gl. Þára eágan scínað swá leóhte swá man (is an ; ma, MSS. ) micel blácern onǽle ( this is seems a better reading than that taken under ǽl) on þýstre
leóht
Entry preview:
Add: light. the medium of visual perception generally; the condition of space in which light is present Leóht hafað híw and hád Háliges Gástes, Sal. 408. Æt sunnan setlgange . . .nǽnig leóht ne æteóweþ, BI. H. 93, 17. Þǽr is ꝥ éce leóht búton þeóstrum
ge-weald
Entry preview:
Add: The plural is sometimes used with force of singular. power. control over that which is moved, v. wealdan; Hé nætþ his fóta geweald ꝥ hé mæge gán, Bt. 36, 4; F. 178, 13. control in respect to movement, action, &c., over that which moves itself
efen-niht
Entry preview:
Substitute: <b>efen-niht,</b> e; f.: -nihte (?), es; n. An equinox Emniht aequinoctium, Wrt. Voc. i. 53, 38. Gif hit wǽre rihtlíce emniht on Sc̃a Marian mæssedæge, Lch. iii. 256, 14. Seó lenctenlice emniht (-nyhte, v. l. ), 12. Seó hærfestlice
folgere
a successor ⬩ a follower ⬩ adherent
Entry preview:
Add: one who walks in the steps of another (lit. or fig.) Oft cymð sé bæftan ús þe ús mid swyftnysse gódre drohtnunge fore-stæpð; and wé earfoðlíce him filiað tó merigen, sé ðe nú tó dæg is úre folgere geðúht, Hml. Th. ii. 82, 19. one who succeeds to
flór
Entry preview:
Flór excusorium, pavimentum, Wrt. Voc. ii. 146, lo. Flór on húse, 32, 59. Hé árás of þǽre flóra and of þám sæcce þe hé onuppan wæs sittende, Hml. S. 23, 802, 823. On þæs húses flóre (in habitaculi pauimento) seáð ádelfan, Bd. 4, 28; Sch. 520, 8. Lǽt sittan
ge-fultuman
Entry preview:
Add Gefultumaþ suppeditent, i. subministrent, An. Ox. 16, 91. Ðe is gefultumad qui adjuvatur, Kent. Gl. 657. to help Gode gefultumiendum, Chr. 797; P. 57, 31. to help an object (dat. ) Wé gefultumað úrum ondgite, Past. 69, 13. to help to something,
lǽtan
Entry preview:
Add: trans. to leave, allow to remain, abstain from taking away. with noun object Hé on fæstre stówe lét sum his folc, Ors. 4, 9 ; S. 190, 1. Hié þone óþerne dǽl þǽr léton þæt lond tó healdonne, 1, 10 ; S. 46, 21. Hwilce hwíle hine wille Drihten hér
cammoc
Entry preview:
sulphur wort, hog's fennel Ðás wyrte man peucedanum, and óðrum naman cammoc [cammuc MS. H.] nemneþ this wort is called peucedanum, and by another name cammoc, Herb. 96, 1; Lchdm. i. 208, 17. Wyrc gódne drenc, elenan iii snǽda, commuces viii make a good
Linked entry: commuc
eal-sealf
dǽlan
Entry preview:
Add: to divide. to separate into parts Ic tóclǽfe ł dǽle ( = tó-dǽle ?) findo, An. Ox. 18 b, 38. Holmas dǽlde Waldend úre, Gen. 146. Ic wille dǽlan ðá yfelan ðám yfelum on twá; óþer dǽl þára yflena hæfð éce wíte, . . . óþer dǽl sceal beón geclǽnsod,
dóm
Entry preview:
Add Dóm censura, Wrt. Voc. ii. 21, 35: 24, 5. judgement. where an opinion is formed Ðá dysegan men sint ǽlces dómes swá blinde, ꝥ hí nyton hwǽr ðá sóþan gesǽlþa sint gehýdde, Bt. 32, 3; F. 118, 22. Þætte ealra heora dóme ( judicio ) gecoren wǽre, hwanone
lecgan
Entry preview:
Under dele 'L. Eth.', and add: to cause to take a horizontal position Swá swá gód scipstýra hǽt fealdan ꝥsegl and eác hwílum lecgan þone mæst, Bt. 41, 3; F. 250, 15. <b>I a.</b> to fell a person, slay :-- Gif hine hwá lecge binnan þǽm fyrste
eáster
the passover, paschal lamb ⬩ pascha
Entry preview:
Easter, the feast of Easter; pascha = πάσχα On dæge symbeleseástres in die solemni paschœ, Lk. Lind. War. 2, 41. Wæs ðære ylcan nihte ðara hálgan Eástrena ðæt seó cwén cende dóhtor ðæm cyninge it was on that same holy night of Easter, that the queen
hát
Entry preview:
Hot, fervent, fervid, fierce [of pain, punishment, etc.] Wæs him seó Godes lufu tó ðæs hát and tó ðæs beorht on his heortan the love of God was so fervent and bright in his heart, Blickl. Homl. 225, 36. Hys gecynde is swíðe hát its nature is very hot
LÍM
LIME ⬩ cement ⬩ mortar ⬩ glue ⬩ gluten ⬩ paste
Entry preview:
LIME, material which causes adhesion, cement, mortar, glue, gluten, bird lime, thick substance made of curds, paste Ánes cynnes lím bitumen, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 43; Wrt, Voc, 37, 31. Lím tó fugele gluten; eglím glara, Ælfc. Gl. 80, 81; Som. 72, 118
swicol
Entry preview:
deceitful, false, treacherous, crafty Swicol fallax vel mendax, Wrt. Voc. i. 47, 50. of persons Næs heó swicol nánum ðæra ðe hyre tó ðohte she never deceived any one who trusted her, Lchdm. iii. 428, 34. Se swicola Herod . . . cýdde syððan his fácenfullan
Linked entry: sweocol
tó-þindan
Entry preview:
To swell, grow big Ic tóðinde tumeo, ðú tóðindst (-þintst, MSS. F. R. : -bindest, MS. U. : -þinst, MS. W. ) tumes, hé tóðint tumet, Ælfc. Gr. 16; Zup. 107, 8-9. in a physical sense Rif tóþand mǽdenes alvus tumescit Virginis, Hymn. Surt. 44, 1. Tóþindende
Linked entry: tó-þunden
á-belgan
Entry preview:
Add Ábealg exacerbavit, provocavit, adflixit, Wrt. Voc. ii. 144, 56. Ábulge offenderet, 63, 4. Ábolgen ringescens, 90, 47. with dat. or uncertain Ðá ǽbylignesse gebéte ðe heó Gode ábylgð (ábealh, v. l.) iram Dei, quam excitaverit, placare, L. Ecg. P
Linked entries: á-bloncgne in-belgan