ge-wǽgan
to affect ⬩ weigh down ⬩ oppress ⬩ afficere ⬩ deprimere ⬩ vexare ⬩ to frustrate ⬩ frustrari ⬩ irritum facere
Entry preview:
to affect, weigh down, oppress; afficere, deprimere, vexare Wíne gewǽged affected by wine, Exon. 84 a; Th. 315, 34; Mód. 41. Wópe gewǽged oppressed with weeping, Bt. Met. Fox 2, 5; Met. 2, 3. Mid meteliéste gewǽgde oppressed with lack of food, Chr. 894
Linked entries: ge-wǽgnian wǽgan
ge-wǽlan
to vex ⬩ afflict
Entry preview:
to vex, afflict Hie wéron gewǽlde erant vexati, Mt. Kmbl. Rush. 9, 36
be-wǽgan
To deceive, disappoint ⬩ frustrari
Entry preview:
To deceive, disappoint; frustrari Ne bewǽgde him non frustratus est eum, Ps. Spl. C. 131, 11
Linked entry: bi-wǽgan
bi-wærlan
To pass by ⬩ præterire
Entry preview:
To pass by; præterire, Lk. Lind. War. 10, 31: 11, 42: Lk. Rush. War. 11, 42
Linked entry: wærlan
sige-wǽpen
Entry preview:
A weapon with which victory is won, Beo. Th. 1612 ; B. 804
be-wǽfan
Entry preview:
Of þám Maria sumne hire líchaman bewǽfde, Hml. S. 23 b, 793. Bewǽfan obvolvere, Wrt. Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add
be-wærlan
to pass by ⬩ to avoid
Entry preview:
to pass by. v. bi-wærlanin Dict. to avoid, be free from Bewærle élc unclǽnnisse careat omni inmundicia, Rtl. 121, 7, 36
ge-wǽgan
Entry preview:
Add Gewǽged confectus, Wrt. Voc. ii. 14, 50. Hié sint tó manienne ðæt hí baldlíce getrúwien ðæt hí ðá forgiefnesse habbað for ðǽre hreówsunga ðe hí wilniað, ðý lǽs hí tó ungemetlíce sién gewǽgde mid ðǽre hreówsunga admonendi sunt, ut de misericordia,
ge-wǽred
Entry preview:
confederated, allied Gewǽred federatus, i. coniunctus vel pacificatus, amicus, Wülck. Gl. 238, 9
Linked entry: -wǽred
ge-wǽtan
Entry preview:
Substitute: To wet, moisten Geuuéted madefacta, Wrt. Voc. ii. 113, 73. Gehwéteð madefactum, 58, 49. the subject a person Foxes sina genim and on hunige gewǽt, Lch. i. 340, 17. Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé
a-wǽcan
Entry preview:
Dele' substitute Seó miígð áwéht (wǽced, v.l.) wæs (premeretur ) mid þí wæle. Bd. 3, 30; Sch. 331, 4
cyne-wǽden
Similar entry: wǽden
wǽpen-getæc
A wapentake,
Entry preview:
A wapentake, a term used in northern England where in the south hundred was used: 'Quod alii vocant hundredum, supradicti comitatus (counties northward from Northamptonshire) vocant wapentagium,' L. Ed. C. 30; Th. i. 455. The word, which
wǽpen-mann
A male ⬩ a man
Entry preview:
A male, a man Wǽpnmann mas, Anglia xiii. 366, 23. Éghuelc hé ł woepenmon (wépenmon, Rush. wæpned, W.S.) omne masculinum, Lk. Skt. 2, 23. Wer oððe wǽpman vir, Wrt. Voc. i. 73, 11. Ðes wǽpman hic mas, Ælfc. Gr. 9, 25; Zup. 50, 15. Ne scríde nán wíf hig
Linked entries: wæp-mann wǽpned-mann
wǽpen-gewrixl
A passage of arms ⬩ an exchange of blows ⬩ a conflict, fight
Entry preview:
A passage of arms, an exchange of blows, a conflict, fight Gif hit geweorðe, ðæt wǽpngewrixl weorðe gemǽne þegene and þrǽle, Wulfst. 162, 7. Ðæt heó beaduweorca beteran wurdun on campstede, gármittinge, gumena gemótes, wǽpengewrixles, Chr. 937; Erl.
wǽpen-hete
Armed hate ⬩ hate that resorts to arms
Entry preview:
Armed hate, hate that resorts to arms Æðele sceoldon ðurh wǽpenhete weorc þrowian the noble ones were to be slain by their foes, Apstls. Kmbl. 159; Ap. 80
wǽpen-hús
An armoury
Entry preview:
An armoury Wǽpenhús armamentarium, Wrt. Voc. ii. 6, 17