Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wærlan

(v.)

to pass byto avoid

Entry preview:

to pass by. v. bi-wærlanin Dict. to avoid, be free from Bewærle élc unclǽnnisse careat omni inmundicia, Rtl. 121, 7, 36

a-wæcnan

(v.)
Grammar
a-wæcnan, p. ede; pp. ed; v. intrans.

To awakerise upbe bornevigilaresuscitarinasci

Entry preview:

To awake, rise up, be born; evigilare, suscitari, nasci Nú is ðæt bearn cymen, awæcned now is that child come, risen up, Exon. 8 b; Th. 5, 9; Cri. 67

Linked entry: wæcnan

a-wændan

(v.)
Grammar
a-wændan, p. de; pp. ed

To turn from or awayto translateaverteretransferre

Entry preview:

To turn from or away, to translate; avertere, transferre Ðonne awænt Driht hæftnunge folces his cum averterit Dominus captivitatem plebis suæ, Ps. Spl. 13, 11i

here-wæsmun

(n.; adv.)
Entry preview:

Nó ic méan herewæsmun hnágran talige gúþgeweorca ðonne Grendel hine, Beo. Th. 1358; B. 677. Thorpe reads wæstmum [see the use of wæstm in the plural] and translates 'in martial vigour.' Grein translates by vis bellica and refers the word to a nominative

Linked entry: wǽsma

ge-wænian

(v.)
Grammar
ge-wænian, p. ede; pp. ed.

to accustomassuefacereto weanablactare

Entry preview:

to accustom; assuefacere Folc to ælmessan gewænian to accustom the people to alms, L. Edg. C. 55; Th. 256, 9. to wean; ablactare, Gen. 21, 8

be-wægnan

(v.)
Grammar
be-wægnan, p. de; pp. ed

To offerofferre

Entry preview:

To offer; offerre Him wæs freónd-laðu bewægned a friendly invitation was offered to him, Beo. Th. 2390; B. 1193

Linked entry: wægnan

ymb-wærlan

(v.)
Grammar
ymb-wærlan, p. de
Entry preview:

To turn round Ymbwærlde tó ðæm wífe conversus ad mulierem Lk. Skt. Lind. 7, 44, 9. Ymbwærlde (-wælde, Lind.), Rush. 9, 55

ge-wǽdian

(v.)
Entry preview:

Add: -wǽdan To wrap up :-- Ðęt on gewuǽd quod inolcuerit ( = involucerit ? cf. involucrum gewynd, Wrt. Voc. i. 41, 25), Angl. xi. 171, 9. to clothe, a person Gwédon hine tunuc induerunt eum tunicam, Mt. L. 27, 28. Gewóedað hine induite illum, Lk. L.

on-wæcnan

(v.)
Grammar
on-wæcnan, p. ede.

to rise, spring, be derived

Entry preview:

to awake Hit ne onwæcneþ tó ðon ðæt hit eft on ierne mid hreówsunga. Ac hit wilnaþ ðæt hit tó ðon onwæcne, ðæt hit mǽge eft weorþan oferdruncen, Past. 56; Swt. 431, 22-25. Ðonne onwæcneþ eft winleás guma, Exon. Th. 289, 8; Wand. 45. Ðá hí onwæcnedun

Linked entry: on-wacnian

á-wærlan

(v.)

to avoid

Entry preview:

to avoid Giduolo áwærle errores declinet, Rtl. 39, 25

Linked entry: wærlan

a-wǽgan

(v.)
Grammar
a-wǽgan, p. de; pp. ed; v. trans.

To deceivedeludefrustratedisappointcause to faileluderefrustrariirritum facere

Entry preview:

To deceive, delude, frustrate, disappoint, cause to fail ; eludere, frustrari, irritum facere Ðæt is sóþ ðæt ðú ǽr awǽgdest that is true which thou before didst frustrate, Homl. Th. ii. 418, 58. Ǽr awǽged síe worda ǽnig ere any word be made to fail,

Linked entry: wǽgan

ge-wǽtan

(v.)
Grammar
ge-wǽtan, -wétan; p. -wǽtte; pp. -wǽted, -wǽtt

To wetto make wet

Entry preview:

To wet, to make wet Onsend Ladzarus ðætte he gewǽte his ýtemestan finger on wættre send Lazarus, that he may wet the tip of his finger in water, Past. 43, 1Swt. 309, 6Hat. MS. Strengas.; gurron wædo gewǽtte the ropes creaked wet with the waters, Andr

Linked entry: wǽtan

ge-wǽgan

(v.)
Grammar
ge-wǽgan, p. ede; pp. ed.

to affectweigh downoppressafficeredeprimerevexareto frustratefrustrariirritum facere

Entry preview:

to affect, weigh down, oppress; afficere, deprimere, vexare Wíne gewǽged affected by wine, Exon. 84 a; Th. 315, 34; Mód. 41. Wópe gewǽged oppressed with weeping, Bt. Met. Fox 2, 5; Met. 2, 3. Mid meteliéste gewǽgde oppressed with lack of food, Chr. 894

Linked entries: ge-wǽgnian wǽgan

ge-wǽlan

(v.)

to vexafflict

Entry preview:

to vex, afflict Hie wéron gewǽlde erant vexati, Mt. Kmbl. Rush. 9, 36

be-wǽgan

(v.)
Grammar
be-wǽgan, p. de; pp. ed

To deceive, disappointfrustrari

Entry preview:

To deceive, disappoint; frustrari Ne bewǽgde him non frustratus est eum, Ps. Spl. C. 131, 11

Linked entry: bi-wǽgan

be-wǽfan

Entry preview:

Of þám Maria sumne hire líchaman bewǽfde, Hml. S. 23 b, 793. Bewǽfan obvolvere, Wrt. Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

ge-wǽdan

Similar entry: ge-wǽdian

ge-wǽgan

Entry preview:

Add Gewǽged confectus, Wrt. Voc. ii. 14, 50. Hié sint tó manienne ðæt hí baldlíce getrúwien ðæt hí ðá forgiefnesse habbað for ðǽre hreówsunga ðe hí wilniað, ðý lǽs hí tó ungemetlíce sién gewǽgde mid ðǽre hreówsunga admonendi sunt, ut de misericordia,

ge-wǽtan

Entry preview:

Substitute: To wet, moisten Geuuéted madefacta, Wrt. Voc. ii. 113, 73. Gehwéteð madefactum, 58, 49. the subject a person Foxes sina genim and on hunige gewǽt, Lch. i. 340, 17. Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé

hálig-wæcca

(n.)
Grammar
hálig-wæcca, an; m.

One who observes vigils

Entry preview:

One who observes vigils Beón eáðmóde and ælmysfulle and háligwæccan ut humiles simus et eleemosynis largi et sanctarum vigiliarum studiosi, L. Ecg. P. 4, 64; Th. ii. 224, 27

Linked entry: wæcca