Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-spanan

(v.)

allureto lureto lureto lure

Entry preview:

Gl. 1079. to lure to destruction Hú fela hé forspanan mæge tó écan forwyrde, Wlfst. 85, 7. On ðone ilcan deáð hié wilniað eal moncynn tó forspananne and tó forlǽdanne, Past. 249, 20

on-wæcnan

(v.)
Grammar
on-wæcnan, p. ede.

to rise, spring, be derived

Entry preview:

Ac hit wilnaþ ðæt hit tó ðon onwæcne, ðæt hit mǽge eft weorþan oferdruncen, Past. 56; Swt. 431, 22-25. Ðonne onwæcneþ eft winleás guma, Exon. Th. 289, 8; Wand. 45. Ðá hí onwæcnedun vigilantes, Lk. Skt. 9, 32.

Linked entry: on-wacnian

ge-þyld

(n.)
Grammar
ge-þyld, e; f.

Patienceresignationpatientia

Entry preview:

Forber oft ðæt ðú wrecan mǽge geþyld biþ middes eádes often forbear when vengeance is in your power, patience is half happiness, Prov. Kmbl. 25

miltan

(v.)
Grammar
miltan, mieltan, meltan; p. te.

To meltto digestto refine by meltingTo meltbecome liquid

Entry preview:

Ðonne mé mægen and mód mylte dum defeceret virtus mea, Ps. Th. 70, 8. Weax miltende cera liquescens, Ps. Spl. 21, 13. Myltende madens, Wrt. Voc. ii. 57, 56. Myltende[s] liquidas, Hpt. Gl. 470, 73

Linked entries: mealt myltan sám-milt

and-leofen

(n.)
Grammar
and-leofen, es; n. l. e; f., but also gen. andlifenes, acc. ondlifen,
Entry preview:

Mid þissum andlyfenum bið ǽlc mægen geféd, Ll. Th. ii. 404, 5

ge-árian

(v.)
Entry preview:

v. árian)) Ðæt wé úre hiéremen swǽ geárigen, swǽ wé hié eft geegsian mægen ne dum praelatus quisque plus se quam decet dejicit, subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo non possit, Past, 118, 5. to shew mercy to (dat. ). to do kindness, help

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Hwilc sió gecynd sié þæs líchoman, hwæþer hió sié strang þe heard and eáþelíce mæge þá strangan lǽcedómas áberan, þe hió sié hnesce and mearwe and þynne and ne mæge áberan þá lǽcedómas, Lch. ii. 84, 13

wísa

(n.)
Grammar
wísa, an; m.

A leader director captain

Entry preview:

Mægenes wísa, 260, 2; Dan. 703. Elamitarna ordes wísa, 121, 3 ; Gen. 2004. Ríces hyrde, werodes wísa, 194, 9 ; Exod. 258; Beo. Th. 523 ;B. 259; Exon. Th. 296, 22; Crä. 55. Þeóda wísan, 196, 9; Az. 171. Weorces wísan, Cd. Th. 101, 28; Gen. 1689

flǽsc-lic

humanmortalanimalnaturalcarnalworldlycarnalsensualsexual

Entry preview:

Th. i. 532, 31-35. carnal in contrast with spiritual, worldly His þegnas wǽron þágyt flǽsclices módes, and nǽron mid gástes mægene getremede, Bl.

yfel

(n.)
Grammar
yfel, es; n.
Entry preview:

Hwá is þæt þe eall ðá yfel þe hí dónde wǽron ásecgean mæge?, Ors. 1, 8; S. 42, 16. Eal þá monigfealdan yfel, 2, 5 ; S. 86, 15. Hí him ondrǽden ðá écan yflu, Past. 393, 29

á-cwellan

Entry preview:

Gif ðú mæge, ácwel hine, Bl. H. 243, 19. Ácwellað mé ðý deáðe ðe hé sylfa álýfe mé tó ácwyllane, Gr. D. 254, 8. Ðý lǽs hié hié selfe ácwellen ne moriantur, Past. 370, 11. Neron wolde hátan his fósterfæder ácwellan, Bt. 29, 2; F. 104, 19.

hwít

(n.)
Grammar
hwít, es; n.
Entry preview:

Gif hit festendæg sié selle mon uuége cǽsa and fisces and butran and ægera ðæt mon begeotan mæge, C. D. i. 293, 10

scegð

(n.)
Grammar
scegð, scǽð, es; m.: e; f.

A light, swift vessel

Entry preview:

Syððan hé tó lande cymþ, ðonne forlǽt hé ðæt scyp standan; for ðam him þincþ syððan ðæt hé mǽge ǽð bútan faran ðonne mid.

hlyst

(n.)
Grammar
hlyst, es; m: e; f.

The sense of hearing, hearing, listening

Entry preview:

Gif se hlyst óþstande ðæt hé ne mǽge gehiéran if the hearing be stopped so that he cannot hear, L. Alf. pol. 46; Th. i. 92, 23. Ðá wearþ hæleþa hlyst then was there listening of men, Cd. 181; Th. 226, 28; Dan. 178: Exon. 55 b; Th. 196. 5; Az. 169.

tó-flówan

(v.)
Grammar
tó-flówan, p. -fleów; pp. -flówen

To flow different ways,disperse in flowing,flow awayto flow in different directions, be dispersedto melt away,be destroyed to wander,be drawn hither and thither,be distractedto be separated,take different directionsto spreadto pass away,be dissipated,scattered,rendered useless,brought to nothingto separate in confusion,become disconnected

Entry preview:

Gebyreþ oft ðæt hié beóþ suá micle ungestæððelícor tóflówene on hiera móde suá hié wénaþ ðæt hié orsorgtran beón mǽgen quae tanto latius diffluunt, quanta se esse secwrius aestimant, 38; Swt. 271, 18. to be separated, take different directions Hú ungelic

Linked entry: te-flówan

meaht

Entry preview:

Ox. 1237. associated with mægen Hé on mihte (mahte.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

. :-- Ǽmetig gástlicra mægena, Bl. H. 37, 9. Hí wiðinnan ǽmtige wǽron ðæs gódan ingehýdes, Hml. Th. ii. 570, 7. with fram :-- Hé wæs ǽmtig fram ðám incundan andgite, Hml. Th. ii. 556, 1. Sprǽc ǽmtegu fram mægenes byrðene, Gr. D. 151, 1.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig

-en

(suffix)
Grammar
-en, <b>. I.</b> m. forms only a few masculine terminations of nouns; as, Þeóden; gen. þeódnes; m. a king, from þeód people: dryhten; gen. dryhtnes; m. a lord, from dryht

people, subjects

Entry preview:

-in, -en] ; as, Mægen, es; n. strength, might = Icel. megin, magn: mǽden, es; n. a maiden: wésten, es; n. a waste, desert: swefen, es; n. a dream : midlen, es; n. a middle: fæsten, es; n. a fortress, fastness

Linked entry: -ælfen

be-tweoh

(prep.)
Grammar
be-tweoh, be-tweohs, be-tweox, be-twih, be-twyh, be-twyx, be-twyxt, be-twuh, be-twuht, be-twux, be-twuxt, be-tuh, be-tux; prep. dat. acc. [be by, with; twi, twihs, tweox, twux duo]

Between, BETWIXT, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Betwih ða mægen inter virtutes, Bd. 4. 9; S. 576, 28. Ne byþ swá betweox eów non ita erit inter vos, Mt. Bos. 20, 26. the case sometimes precedes the prep. or is separated from it Hí him healdaþ betwuh sibbe they keep peace between themselves, Bt.

ge-þreágean

Grammar
ge-þreágean, ge-þreán, and (?) <b>ge-þreawian</b> (v. ge-þréwud [é = eá. Cf. bréd = breád, 72] incita ( =incitata (?)), Germ. 390, 82 (but with the remark 'b aus þ').
Entry preview:

Synt geþreáde ( wearied ) þegnas míne ... duguð is geswenced, módigra mægen miclum gebysgod, An. 391. in mind Forht ... egesan geþreád, Gen. 2668.

Linked entry: ge-þréwud