for-spanan
allure ⬩ to lure ⬩ to lure ⬩ to lure
Entry preview:
Gl. 1079. to lure to destruction Hú fela hé forspanan mæge tó écan forwyrde, Wlfst. 85, 7. On ðone ilcan deáð hié wilniað eal moncynn tó forspananne and tó forlǽdanne, Past. 249, 20
on-wæcnan
to rise, spring, be derived
Entry preview:
Ac hit wilnaþ ðæt hit tó ðon onwæcne, ðæt hit mǽge eft weorþan oferdruncen, Past. 56; Swt. 431, 22-25. Ðonne onwæcneþ eft winleás guma, Exon. Th. 289, 8; Wand. 45. Ðá hí onwæcnedun vigilantes, Lk. Skt. 9, 32.
Linked entry: on-wacnian
ge-þyld
Patience ⬩ resignation ⬩ patientia
Entry preview:
Forber oft ðæt ðú wrecan mǽge geþyld biþ middes eádes often forbear when vengeance is in your power, patience is half happiness, Prov. Kmbl. 25
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
Ðonne mé mægen and mód mylte dum defeceret virtus mea, Ps. Th. 70, 8. Weax miltende cera liquescens, Ps. Spl. 21, 13. Myltende madens, Wrt. Voc. ii. 57, 56. Myltende[s] liquidas, Hpt. Gl. 470, 73
and-leofen
Entry preview:
Mid þissum andlyfenum bið ǽlc mægen geféd, Ll. Th. ii. 404, 5
ge-árian
Entry preview:
v. árian)) Ðæt wé úre hiéremen swǽ geárigen, swǽ wé hié eft geegsian mægen ne dum praelatus quisque plus se quam decet dejicit, subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo non possit, Past, 118, 5. to shew mercy to (dat. ). to do kindness, help
hnesce
soft ⬩ tender ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ soft ⬩ tender ⬩ gentle ⬩ effeminate
Entry preview:
Hwilc sió gecynd sié þæs líchoman, hwæþer hió sié strang þe heard and eáþelíce mæge þá strangan lǽcedómas áberan, þe hió sié hnesce and mearwe and þynne and ne mæge áberan þá lǽcedómas, Lch. ii. 84, 13
wísa
A leader ⬩ director ⬩ captain
Entry preview:
Mægenes wísa, 260, 2; Dan. 703. Elamitarna ordes wísa, 121, 3 ; Gen. 2004. Ríces hyrde, werodes wísa, 194, 9 ; Exod. 258; Beo. Th. 523 ;B. 259; Exon. Th. 296, 22; Crä. 55. Þeóda wísan, 196, 9; Az. 171. Weorces wísan, Cd. Th. 101, 28; Gen. 1689
flǽsc-lic
human ⬩ mortal ⬩ animal ⬩ natural ⬩ carnal ⬩ worldly ⬩ carnal ⬩ sensual ⬩ sexual
Entry preview:
Th. i. 532, 31-35. carnal in contrast with spiritual, worldly His þegnas wǽron þágyt flǽsclices módes, and nǽron mid gástes mægene getremede, Bl.
yfel
Entry preview:
Hwá is þæt þe eall ðá yfel þe hí dónde wǽron ásecgean mæge?, Ors. 1, 8; S. 42, 16. Eal þá monigfealdan yfel, 2, 5 ; S. 86, 15. Hí him ondrǽden ðá écan yflu, Past. 393, 29
á-cwellan
Entry preview:
Gif ðú mæge, ácwel hine, Bl. H. 243, 19. Ácwellað mé ðý deáðe ðe hé sylfa álýfe mé tó ácwyllane, Gr. D. 254, 8. Ðý lǽs hié hié selfe ácwellen ne moriantur, Past. 370, 11. Neron wolde hátan his fósterfæder ácwellan, Bt. 29, 2; F. 104, 19.
hwít
Entry preview:
Gif hit festendæg sié selle mon uuége cǽsa and fisces and butran and ægera ðæt mon begeotan mæge, C. D. i. 293, 10
scegð
A light, swift vessel
Entry preview:
Syððan hé tó lande cymþ, ðonne forlǽt hé ðæt scyp standan; for ðam him þincþ syððan ðæt hé mǽge ǽð bútan faran ðonne mid.
hlyst
The sense of hearing, ⬩ hearing, ⬩ listening
Entry preview:
Gif se hlyst óþstande ðæt hé ne mǽge gehiéran if the hearing be stopped so that he cannot hear, L. Alf. pol. 46; Th. i. 92, 23. Ðá wearþ hæleþa hlyst then was there listening of men, Cd. 181; Th. 226, 28; Dan. 178: Exon. 55 b; Th. 196. 5; Az. 169.
tó-flówan
To flow different ways, ⬩ disperse in flowing, ⬩ flow away ⬩ to flow in different directions, ⬩ be dispersed ⬩ to melt away, ⬩ be destroyed ⬩ to wander, ⬩ be drawn hither and thither, ⬩ be distracted ⬩ to be separated, ⬩ take different directions ⬩ to spread ⬩ to pass away, ⬩ be dissipated, ⬩ scattered, ⬩ rendered useless, ⬩ brought to nothing ⬩ to separate in confusion, ⬩ become disconnected
Entry preview:
Gebyreþ oft ðæt hié beóþ suá micle ungestæððelícor tóflówene on hiera móde suá hié wénaþ ðæt hié orsorgtran beón mǽgen quae tanto latius diffluunt, quanta se esse secwrius aestimant, 38; Swt. 271, 18. to be separated, take different directions Hú ungelic
Linked entry: te-flówan
meaht
Entry preview:
Ox. 1237. associated with mægen Hé on mihte (mahte.
ǽmettig
empty, void, vacant ⬩ devoid, void of, free from ⬩ unoccupied, at leisure, exempt from ⬩ free to do ⬩ unmarried
Entry preview:
. :-- Ǽmetig gástlicra mægena, Bl. H. 37, 9. Hí wiðinnan ǽmtige wǽron ðæs gódan ingehýdes, Hml. Th. ii. 570, 7. with fram :-- Hé wæs ǽmtig fram ðám incundan andgite, Hml. Th. ii. 556, 1. Sprǽc ǽmtegu fram mægenes byrðene, Gr. D. 151, 1.
-en
people, subjects
Entry preview:
-in, -en] ; as, Mægen, es; n. strength, might = Icel. megin, magn: mǽden, es; n. a maiden: wésten, es; n. a waste, desert: swefen, es; n. a dream : midlen, es; n. a middle: fæsten, es; n. a fortress, fastness
Linked entry: -ælfen
be-tweoh
Between, BETWIXT, among, amid, in the midst ⬩ inter, in medio
Entry preview:
Betwih ða mægen inter virtutes, Bd. 4. 9; S. 576, 28. Ne byþ swá betweox eów non ita erit inter vos, Mt. Bos. 20, 26. the case sometimes precedes the prep. or is separated from it Hí him healdaþ betwuh sibbe they keep peace between themselves, Bt.
ge-þreágean
Entry preview:
Synt geþreáde ( wearied ) þegnas míne ... duguð is geswenced, módigra mægen miclum gebysgod, An. 391. in mind Forht ... egesan geþreád, Gen. 2668.
Linked entry: ge-þréwud